Hopp til innhold

3

Det er ingen hemmelighet at konflikt og dårlig arbeidsmiljø har preget Institutt for filosofi de siste årene. Nå skal et privat konsulentselskap inn for å foreslå endringer på instituttet.

Dette står å lese i Utropia nr. 14 (ligger ikke på nett ennå), og her handler det selvfølgelig om Institutt for filosofi ved Universitetet i Tromsø. Instituttet befinner seg inni denne murkolossen med siloen til høyre.

Foto: Statsbygg.

De siste ukene har Utropia vært i kontakt med en rekke studenter og faglige ansatte på Institutt for filosofi, som forteller at vanskelig arbeidsmiljø og konflikt har prega instituttet de siste årene. Klagemålene til studenter og ansatte varierer, men felles for dem alle er at de forteller at de ikke føler at de våger å ta faglige diskusjoner og uenigheter opp internt på instituttet, og de ønsker ikke å stå fram i Utropia, angivelig fordi de frykter represalier fra instituttledelsen.

Videre skriver avisen at instituttleder Atle Måseide ikke er enig i tingenes begredelige tilstand. Han innrømmer at det er visse problemer på instituttet, men intet som er verre enn andre steder.

-- For at det skal kunne kalles en konflikt, må det jo være noen som er i tottene på hverandre. Siden det ikke er noen i tottene på hverandre, er det ingen konflikt, poengterer han.

Ja, vi skulle så gjerne ha trodd på det, men konflikt kan det godt være selv om den ikke preges av ukvemsord eller fysisk vold. Det er tross alt snakk om filosofer her, og de foretrekker nok å tenke ganske lenge før de handler. Om de i det hele tatt handler, eller om de isteden lider under påbud og forbud, og ruger på edder og galle til kreften tar dem.

Vi kan ikke alle være nietzscheanere.

Jeg henviser til min roman Herrer i åndenes rike for en visjon av hva som kunne ha skjedd på Institutt for filosofi dersom en studerende nietzscheaner hadde reist seg mot vanstyret. Ja, det er en roman, men selveste instituttleder Måseide så seg nødsaget til å rykke ut i Utropia i fjor for å imøtegå enkelte påstander i boken.

Jeg har dessuten nevnt konflikten på instituttet i to tidligere innlegg, Krig på universitetet (17.09.2006) og Karikert karaktersetting og andre historier (27.09.2006).

Nå har jeg med Herrer i åndenes rike stukket nakken min temmelig langt frem. Ja, helt ut på riksnivå. Det som foregikk inni en lukket silo, ble plutselig skriftlig tilgjengelig for hele landet. På sett og vis var denne boken min protest mot vanstyret. Jeg har kanskje brent noen broer her og der, men å ligge under for et knugende overformynderi er ikke min stil. Represalier be damned.

Facebook

4

Førsteamanuensis dr.philos. Linda Sangolt ved Universitetet i Bergen har skrevet et lengre bokessay hvor hun tar for seg tre norske universitetsromaner av nyere dato: De beste blant oss (Helene Uri, 2006), Institusjonen (Victoria Høimork, 2005) og Herrer i åndenes rike (Stian M. Landgaard, 2006). Essayet har tittelen "Fornemmelser av norsk akademia" og ble publisert på Minervas hjemmesider 1. november.

Noen highlights fra omtalen av Herrer i åndenes rike tillates:

"Svært mye skiller Uri, Høimork og Landgaard hva gjelder fortellergrep og litterær kvalitet. Komparativt sett er Uris bestsellerstatus høyst forståelig. Hver for seg og under ett, fremstår likevel bøkene som nokså slappe forsøk på å bearbeide selvopplevde, dyptgående giftighetstilstander i norsk akademia."

"Filosofistudenten og romandebutanten Landgaards språkføring i Herrer i åndenes rike, er i en klasse for seg. Dels føler en seg hensatt til sent 1800- eller tidlig 1900-talls kansellistil. Ellers er den ofte så krøkkete at det kan tyde på at mange års studier ved norske universiteter ikke har bidratt til å heve hans skriveferdigheter. Og denne akademiutleverende og arrogant irettesettende studentens/forfatterdebutantens forbilde er, vel å merke, ingen ringere enn en av den vestlige kulturs største språkvirtuoser, Friedrich Nietzsche."

"Herrer i åndenes rike er skrevet av Nietzsche-aficionado Stian M. Landgaard, masterstudent i filosofi ved noe nasjonen virkelig kan skryte av, verdens nordligste universitet. Landgaards språkføring alene tilsier at Nietzsche ville betakket seg for den fremtredende plass han er tildelt i denne romanen. Den er så pretensiøs, og bruken av Nietzsche så enøyd, at det dessverre bekrefter ”den gode europeerens” advarsler om den vestlige kulturs blinde selvødeleggelse."

"Bokens hovedfigur er en, i egne øyne, kronisk underkjent student, som ikke finner seg i en middels karakter uten å gå til drastiske mottiltak i form av trusler, overhøvling og voldtekt/tiltvunget samleie."

Resten kan leses på Minervas hjemmesider.

Facebook

2

Bokavisen har et fint oppslag om Spartacus Forlags lansering av Nietzsches Morgenrøde på Tronsmo torsdag 13. september. Professor Arne Melberg, som har skrevet etterordet, og jeg, som har oversatt hele sulamitten til norsk, presenterte forskjellige aspekter ved boken for et hyggelig publikum som tilsynelatende fylte opp alle stolene i lokalet.

Arne Melberg og Stian M. Landgaard på Tronsmo bokhandel i Oslo, torsdag 13. september 2007. Foto: Bent Mosfjell, Bokavisen.

Morgenrøde er første bind i Spartacus' filosofiske storsatsning: Nietzsches samlede verker skal utgis på norsk i perioden 2007--2009, og allerede denne høsten kommer Antikrist, Moralens genealogi og Om våre dannelsesinstitusjoners fremtid, som tidligere har vært oversatt og utgitt på samme forlag, i ny utgave.

Trykk på bildet for Bokavisens artikkel. Foto: Bent Johan Mosfjell.

Facebook

I Klassekampen var det lørdag 15. september fire sider Nietzsche-stoff. To sider intervju med meg, oversetteren av Morgenrøde, og to sider omtale av selve boken. Dette ligger dessverre ikke på nett foreløbig, men jeg skal på et eller annet vis sørge for å presentere det her på bloggen etterhvert.

I denne forbindelse har jeg såvidt begynt å lage en presentasjonsside for Morgenrøde. Tanken er å legge ut alle relaterte omtaler, intervjuer og øvrige artikler. Jeg skal også legge ut noen utdrag fra oversettelsen.

På Forfatterbloggen har det kommet en del hyggelige kommentarer til utgivelsen.

Facebook

2

Torsdag 13. september kl. 17.00 lanseres Friedrich Nietzsches MorgenrødeTronsmo bokhandel i Oslo. Følgende vil være tilstede: Forlagsredaktør Sivje Felldal fra Spartacus, professor Arne Melberg, som har skrevet etterordet, og undertegnede, som har oversatt boken fra tysk.

Forlaget skriver om Morgenrøde:

I Morgenrøde ligger ansatsen til det som skulle bli et av Nietzsches brennpunkter, nemlig kritikken av moraliteten.

Det er her hans idé om viljen til makt får sitt første uttrykk, og det er denne boken som markerer Nietzsches brudd med den tradisjonelle vestlige moraltenkningen.

I Morgenrøde skimter vi både den unge og den modne Nietzsche, her er både vitenskapelig resonnement og kimen til en egen litterær form. For første gang på norsk foreligger en av Nietzsches mindre kjente, men mest spennende tekster.

Morgenrøde ble utgitt på tysk første gang i 1881. Den er oversatt av Stian M. Landgaard og har et etterord av litteraturprofessor Arne Melberg.
Facebook