Den sveitsisk-russiske filosofen Alexander Meyer (1875–1939) spilte en sentral rolle i St. Petersburgs åndsliv, frem til han i 1929 havnet i klørne på Stalins håndlangere.
Det er tyve år siden den russiske tenkningen plutselig ble sluppet fri fra marxist-leninismens ideologiske klør, og likevel har den postsovjetiske filosofien, som nå hovedsakelig praktiseres som «kulturologi» eller kvasireligiøs «Russlandskunnskap», ennå ikke etablert en selvstendig og moderne profil. Størst interesse har det vært for å fornye den «patriotiske» tanketradisjonen, som i sovjettiden var bannlyst og konsekvent ble visket vekk. Til denne tradisjonen hørte først og fremst den religionsfilosofiske tenkningen fra det tidlige 20. århundre, hvor hovedfigurene – Berdjajev, Bulgakov, Florenskij, Frank, Iljin med flere – enten var blitt tvunget i eksil eller bragt til taushet med vold.
Les mer hos Vagant Europa.
Elias Canettis antropologiske betraktning Masse og makt har alltid forvirret sine lesere: Det er ingen roman, men like lite lever boken opp til vitenskapelige standarder. Likevel regnes opuset fra 1960 som hovedverket til den senere nobelprisvinneren i litteratur.
«At høyrepopulistene i Fidesz skulle få absolutt flertall, var å vente. Men høyreekstremistene i Jobbik har i hvert fall fått en noe lavere andel enn fryktet. Viktor Orbán, lederen for Fidesz, har imidlertid rett når han kaller det absolutte flertallet «et stort vendepunkt» – bare på en annen måte enn han mener det. Det vi nå ser, har banet seg frem i 15 år. Det er spiren til et autoritært system.»