Kategori: Oversettelse

Imre Kertész er en ungarsk forfatter av jødisk opprinnelse. Han er bosatt i Berlin, er født 9, november 1929 og feirer dermed bursdag på dagen for Berlinmurens fall. I 2002 fikk han nobelprisen i litteratur. Vagant Europa har publisert et kort intervju som Die Welt gjorde med ham, og som jeg har oversatt.

Berlin er verdens mest musikalske metropol. Det er en avgjørende grunn til at jeg så langt har bodd her i åtte år. Da jeg fortsatt bodde i Budapest, måtte jeg alltid ta den lille transistorradioen min med meg på badet når jeg ville lytte til musikk. Det var bare der man hadde godt mottak. Her har vi tre operahus som jeg når som helst kan besøke, i tillegg til de storartede filharmonikerne. For en musikkfan er det paradisiske tilstander. Og dessuten byens fredelige, urbane atmosfære. Særlig her i Charlottenburg. Så snart det er noenlunde fint vær, trekker folk ut på gaten, sitter på caféterrassene. Der leser de, der spiser, drikker og flørter de.

Les hele intervjuet hos Vagant.

For dem som leser tysk, vil jeg opplyse om et langt og meget interessant intervju som sveitsiske Das Magazin har gjort med Kertész:

DER LETZTE ZEUGE: Er war in Auschwitz und Buchenwald und überlebte vierzig Jahre Kommunismus. Der Literaturnobelpreisträger Imre Kertész wird 80. Ein Gespräch über sein Leben nach dem Tod.

Takk til Gabriel Michael Vosgraff Moro for tipset.

Som et apropos til Min kamp 2-debatten som har rast litt den siste tiden, skal jeg sitere (i oversatt form) et moment fra intervjuet:

Das Magazin: Du har ikke barn. Er det fordi barn ville ha hindret deg i å skrive?

Kertész: «Familier, jeg hater dere,» sa André Gide. Jeg ville ikke ha barn fordi jeg var bekymret for min uavhengighet. Jeg ville ikke binde meg, ville ikke innrette meg. Familie betyr innskrenkning, særlig i diktaturer. Min andre kone, Magda, har fire barnebarn, noe  jeg synes er veldig fint i dag. Men som 30-åring var jeg redd for barn.

Åndsmennesker, altså.

Reinhard Mehring:
Carl Schmitt. Aufstieg und Fall. Eine Biographie.
Verlag C.H. Beck, München 2009

Patrick Bahners har anmeldt denne boken for Frankfurter Allgemeine Zeitung, og jeg har oversatt anmeldelsen til norsk for Vagant Europa.

Hvilken påvirkning er det denne mannen har hatt? At det strømmet noe magisk ut av ham når han snakket, at hans tekster har bevart noe forførerisk i seg – man burde enes om at den vitenskapelige vurderingen må begynne med å avstå fra slike formler og heller se dem i et historisk lys. Når det gjelder fenomenet Hitler, er det konsensus om at demonologi ikke er en forsvarlig tilnærming. At man anvendte slike topoi umiddelbart etter Hitlerrikets undergang, forstås i utstrakt grad som en øvelse i selvrettferdiggjøring. Selv alt snakket om at mannen er en gåte, er blitt befengt med denne mistanken. Den som beskjeftiger seg med tilfellet Carl Schmitt, ser seg konfrontert med en omstendighet som må kunne kalles en gåte helt til den forklares. Blant Schmitts tilhengere finnes det kloke og frie tenkere som lar seg henrive til gjennomskuelig apologetikk, til uholdbare rasjonaliseringer, slik man ser hos forelskede mennesker.

Les hele anmeldelsen hos Vagant.

Nå har jeg nettopp lagt på nett det første oversetteroppdraget jeg hadde for tidsskriftet Vagant, et intervju med den tyske filosofen Peter Sloterdijk, omhandlende hans siste bok, Du mußt dein Leben ändern. Intervjuet ble publisert i papirutgaven nr. 1 2009, men i våre dager må det jo innrømmes at nettversjoner er langt mer tilgjengelige og ikke minst varigere (kanskje?), så her ligger det: "Du må endre ditt liv".

På Vagants nettsider er det forøvrig publisert en introduksjon til Peter Sloterdijk.

Rollen som oversetter er fantastisk befriende. Man trenger ikke å problematisere, man trenger ikke å ta stilling til noe, man trenger bare å fortolke en tekst så upartisk som mulig, for så å la den gli inn i en norsk språkdrakt.  Men man må forstå.