Kategori: Oversettelse

Ved valget i Ungarn fikk høyresiden absolutt flertall. I denne forbindelse intervjuet Die Zeit forfatteren Péter Nádas.

«At høyrepopulistene i Fidesz skulle få absolutt flertall, var å vente. Men høyreekstremistene i Jobbik har i hvert fall fått en noe lavere andel enn fryktet. Viktor Orbán, lederen for Fidesz, har imidlertid rett når han kaller det absolutte flertallet «et stort vendepunkt» – bare på en annen måte enn han mener det. Det vi nå ser, har banet seg frem i 15 år. Det er spiren til et autoritært system.»

Les mer på Vagant Europa: «Ikke snu dere bort!»

40 år etter sin død blir den epokegjørende lyrikeren Nelly Sachs endelig gjenoppdaget. 24. mars åpnet utstillingen «Flucht und Vervandlung» på Jüdisches Museum i Berlin.

Den sarte, lille 75 år gamle damen forsvinner nesten ned i den pompøse lenestolen i Svenska Akademiens auditorium. Blygt lytter hun til talen som omhandler henne: vinneren av Nobelprisen i litteratur året 1966. Det virker som om hun knapt fatter det, tar forlegent imot diplomet og neier dypt. Hun er den første kvinnelige tyskspråklige dikteren som mottar denne høyeste litterære æresbevisningen.

Ny artikkel oversatt for Vagant Europa: For dem som vil lytte

Vagant Europa bringer denne mandagen en liten reportasje jeg har oversatt, om den rumenske forfatteren Mircea Cartarescu, som blant annet har skrevet en trilogi med tittelen Orbitor. Bind nummer to kom nylig ut på norsk.

Cartarescu minnes sin tid som stipendiat på DAADs kunstnerprogram i Berlin som svært solrik. Den gangen bodde han og hans kone, lyrikeren og journalisten Ioana Nicolaie, først i Mitte, «midt i The Big Apple», deretter i nærheten av Grunewaldskogen, hvor de trivdes godt. Kraftfulle dikt, oscillerende mellom hverdag og nevrologi, univers og smerte, utkom i 2001 under tittelen Selbstporträt in einer Streichholzflamme (Selvportrett i en fyrstikkflamme), og i 1997 utgav forlaget Volk & Welt hans første samling med fortellinger, Nostalgia (norsk utgave: Nostalgien, 2001). Cartarescu var en lite kjent, men lovende forfatter fra det dype Øst-Europa.

Les reportasjen her: Lykken i en monstrøs ungdomstid

I Polen utkom det nylig en biografi om verdensreporteren Ryszard Kapu?ci?ski (1932-2007), Kapu?ci?ski non-fiction. Forfatteren, Artur Domos?awski, har fått hard medfart på grunn av biografiens kritiske tilnærming til Kapu?ci?ski, blant annet påstanden om at dennes dokumentarbøker er fulle av fiksjon.

Vagant Europa bringer en kortere omtale av Kapu?ci?ski non-fiction og et lengre intervju med Artur Domos?awski, begge oversatt av herværende person:

Verdensreporter med sannhetsproblem

Ryszard Kapu?ci?ski: Keiserens imperium

Ny oversettelse for Vagant, publisert 1. februar: "Sublime fjols" av Richard Wagner (ikke den Richard Wagner), om filosofiens overlevelse i det sovjetiserte, østlige Mellom-Europa:

«Sannheten er ingen objektiv rettesnor, men et krav om at vi skal være absolutt forpliktet av vårt indre livs imperativ.» Denne strenge maksimen stammer fra den tjekkiske idéhistorikeren Jan Patocka (1907–1977). Han hadde vært elev av Husserl og tok under annen verdenskrig fatt på stort anlagte studier om modernismens åndshistoriske genealogi mellom renessanse og romantikk, hvor han la tydelig vekt på overgangene istedenfor bruddene.

Filosofen Karel Kosík forteller følgende historie om den egensindige tenkeren: «På en av våre spaserturer gjennom Prahas bydeler Brevnov og Strahov stoppet Patocka plutselig opp og sa til meg: ’Hør her, iblant blir jeg helt ør når jeg gjør det klart for meg hvor skrekkelig lik jeg er Comenius på ett punkt: Vi er fjols, begge to.’» Kosík tilføyer: «To sublime fjols som sprer visdom.»

Les den ganske oversettelse hos Vagant.