Kategori: Oversettelse

Vagant Europa bragte 7. juni en artikkel av Lásló F. Földényi, om Elias Canettis bok fra 1960, Masse og makt.

Elias Canettis antropologiske betraktning Masse og makt har alltid forvirret sine lesere: Det er ingen roman, men like lite lever boken opp til vitenskapelige standarder. Likevel regnes opuset fra 1960 som hovedverket til den senere nobelprisvinneren i litteratur.

Elias Canettis bok er ingen roman, selv om den tidvis så absolutt har en romanaktig struktur. Den har også en klar og tydelig dramaturgi, men ingen lineær dramaturgi som holder seg til reglene for et velskrevet drama og følger den rasjonelle logikkens lover. Jeg ville snarere betegne den som en drømmedramaturgi. Det finnes ikke noe enhetlig fokus som underordner seg alt. Likevel kan man ikke beskylde boken eller forfatteren for manglende enhet. Hvis jeg skulle lete etter beslektede bøker, ville jeg henvise til avantgardens eksperimentelle verker eller til Karl Kraus.

Les mer på Vagant Europa: Evnen til å la seg forbause

 

Ved valget i Ungarn fikk høyresiden absolutt flertall. I denne forbindelse intervjuet Die Zeit forfatteren Péter Nádas.

«At høyrepopulistene i Fidesz skulle få absolutt flertall, var å vente. Men høyreekstremistene i Jobbik har i hvert fall fått en noe lavere andel enn fryktet. Viktor Orbán, lederen for Fidesz, har imidlertid rett når han kaller det absolutte flertallet «et stort vendepunkt» – bare på en annen måte enn han mener det. Det vi nå ser, har banet seg frem i 15 år. Det er spiren til et autoritært system.»

Les mer på Vagant Europa: «Ikke snu dere bort!»

40 år etter sin død blir den epokegjørende lyrikeren Nelly Sachs endelig gjenoppdaget. 24. mars åpnet utstillingen «Flucht und Vervandlung» på Jüdisches Museum i Berlin.

Den sarte, lille 75 år gamle damen forsvinner nesten ned i den pompøse lenestolen i Svenska Akademiens auditorium. Blygt lytter hun til talen som omhandler henne: vinneren av Nobelprisen i litteratur året 1966. Det virker som om hun knapt fatter det, tar forlegent imot diplomet og neier dypt. Hun er den første kvinnelige tyskspråklige dikteren som mottar denne høyeste litterære æresbevisningen.

Ny artikkel oversatt for Vagant Europa: For dem som vil lytte

Vagant Europa bringer denne mandagen en liten reportasje jeg har oversatt, om den rumenske forfatteren Mircea Cartarescu, som blant annet har skrevet en trilogi med tittelen Orbitor. Bind nummer to kom nylig ut på norsk.

Cartarescu minnes sin tid som stipendiat på DAADs kunstnerprogram i Berlin som svært solrik. Den gangen bodde han og hans kone, lyrikeren og journalisten Ioana Nicolaie, først i Mitte, «midt i The Big Apple», deretter i nærheten av Grunewaldskogen, hvor de trivdes godt. Kraftfulle dikt, oscillerende mellom hverdag og nevrologi, univers og smerte, utkom i 2001 under tittelen Selbstporträt in einer Streichholzflamme (Selvportrett i en fyrstikkflamme), og i 1997 utgav forlaget Volk & Welt hans første samling med fortellinger, Nostalgia (norsk utgave: Nostalgien, 2001). Cartarescu var en lite kjent, men lovende forfatter fra det dype Øst-Europa.

Les reportasjen her: Lykken i en monstrøs ungdomstid

I Polen utkom det nylig en biografi om verdensreporteren Ryszard Kapu?ci?ski (1932-2007), Kapu?ci?ski non-fiction. Forfatteren, Artur Domos?awski, har fått hard medfart på grunn av biografiens kritiske tilnærming til Kapu?ci?ski, blant annet påstanden om at dennes dokumentarbøker er fulle av fiksjon.

Vagant Europa bringer en kortere omtale av Kapu?ci?ski non-fiction og et lengre intervju med Artur Domos?awski, begge oversatt av herværende person:

Verdensreporter med sannhetsproblem

Ryszard Kapu?ci?ski: Keiserens imperium