Hopp til innhold

År: 2016

Publisert Legg igjen en kommentar til Herrenes dag

I dag, 5. mai, er det farsdag i Tyskland. I motsetning til morsdagen, som feires andre søndag i mai (i Norge andre søndag i februar), faller farsdagen alltid på den bevegelige helligdagen Kristi Himmelfartsdag. Morsdagen i Tyskland er som morsdagen i Norge: blomster og gaver til mor. Men farsdagen i Tyskland er litt annerledes. I det tidligere Øst-Tyskland ble den kalt "Herrentag", og på den dagen drar mannfolkene ut i det fri for å drikke øl sammen. Som dette bildet viser, går de ofte rundt med en "Bollerwagen" full av ølflasker.

Foto: Udo Weger (bild.de).
Foto: Udo Weger (bild.de).

Jeg var selv ute på tur i dag, i Köpenick og Friedrichshagen, som ligger et godt stykke øst i Berlin, og der så man dem, unge og eldre menn, gående eller syklende, gatelangs eller i parker, skrålende og skålende, tydeligvis glade for å ha sluppet ut hjemmefra. Det var også noen grupperinger med begge kjønn og mer sivilisert stemning. Men øl skulle det være.

… fortsett å lese «Herrenes dag»

Facebook

Publisert Legg igjen en kommentar til Et overflødig prosjekt?

Patrick Bahners har skrevet et kritisk innlegg i debatten om den sirlig kommenterte nytutgivelsen av Hitlers Mein Kampf, og jeg har oversatt innlegget for tidsskriftet Vagant. Teksten kan leses her: Et overflødig prosjekt?

Mein Kampf. Eine kritische Edition.

Facebook

5

Publisert 5 kommentarer til Jeg har fått sparken

I dag kom det et elektronisk brev fra Skatteetaten hvor jeg fikk beskjed om at jeg ikke lenger er forfatter, ikke regnes som kunstner, ikke driver næringsvirksomhet. Det jeg driver med, er hobby-/fritidsvirksomhet.

Slik er det altså fatt. Siden 2007 eller 2008 har jeg hatt større underskudd enn overskudd i næringsvirksomheten, siden min eneste inntekt (foruten lønn som arbeidstager i bokhandel) har kommet fra et titall småoversettelser og et par kronikker. Underskuddet skyldes at jeg, slik loven åpner for, har trukket fra utgifter til bøker, research og desslike på skatten, i den tro at min lave næringsinntekt ikke skulle ha noe å si.

… fortsett å lese «Jeg har fått sparken»

Facebook

3

Publisert 3 kommentarer til Monsteret var der hele tiden

Min gode venn Rolf Klaudiussen gjorde meg nettopp oppmerksom på en side med korte skrekkhistorier på bare to setninger. Jeg leste den første og måtte stanse der. I alle fall for en liten stund. Den var trolig den mest skremmende korthistorien jeg noensinne har lest, og gåsehuden som fortsatt omgav meg en viss tid etter lesningen, satte meg i tanker om hvorfor denne historien, eller snarere denne typen historie, kunne ha en så sterk virkning på meg og presumptivt også på andre.

Historien er muligens opprinnelig postet på Reddit av nicket justAnotherMuffledVo og lyder:

I begin tucking him into bed and he tells me, “Daddy, check for monsters under my bed.” I look underneath for his amusement and see him, another him, under the bed, staring back at me, quivering and whispering, “Daddy, there’s somebody on my bed.”

Hva er det som gjør denne historien så skummel? (Hvis noen lesere skulle synes at den ikke er skummel, er jeg lutter kommentarfeltøre.) Slik jeg ser det, skyldes skummelheten først og fremst den narrative strukturen som biter seg selv i halen. Historien starter med en helt ordinær hverdagssituasjon hvor både guttens far og vi, leserne, føler oss trygge, og ender med en sjokkerende avsløring som ikke bare river oss ut av tryggheten der og da, men retroaktivt ødelegger den tryggheten vi følte til å begynne med: Vi var nemlig aldri trygge. For monsteret braste ikke plutselig inn døren på et senere tidspunkt. Monsteret var der hele tiden.

… fortsett å lese «Monsteret var der hele tiden»

Facebook

6

Publisert 6 kommentarer til Du hører fra oss!

I går sendte jeg min redaktør ny versjon av romanmanuskriptet titulert La alt håp fare. La oss håpe at tittelen ikke på noe vis gjenspeiler muligheten for utgivelse. Det er i disse tider to år siden sist jeg var i befatning med forlaget mitt vedrørende dette manuset, som jeg opprinnelig skrev i en fem ukers raptus sommeren 2013. Den gangen høstet manuset både positiv og negativ kritikk, og jeg ble anmodet om å skrive ny versjon. Det begynte jeg med tidlig i 2014, men etter å ha skrevet vel seksti nye sider, bestemte jeg meg for å la La alt håp fare fare inntil jeg var ferdig med masteroppgaven i filosofi.

Romanen ble derfor liggende brakk helt til begynnelsen av november 2015. Da var jeg ferdig med masterstudiet og kunne endelig ta frem både det opprinnelige manuset fra sommeren 2013 og de ekstra sidene jeg hadde skrevet våren 2014. Det jeg nå har gjort, er å kombinere disse to tekstene og samtidig gi hele manuskriptet en narrativ overhaling og språklig forbedring. Jeg har villet bevare tonen og essensen i den originale raptusversjonen, så bearbeidelsen har for det meste bestått i å utdype og utvide det som allerede forelå.

I så måte har det vært herlig befriende å befinne seg i en livssituasjon hvor romanskrivning er min heltidsjobb. Og når jeg sier heltid, mener jeg virkelig heltid. Jeg skriver om morgenen, om dagen, om kvelden, om natten, når som helst når jeg ikke har noe annet jeg må gjøre. Det er godt med pauser innimellom, men det er ikke noe som heter at arbeidsdagen er over. Er jeg trett, sover jeg. Når jeg våkner, uansett når på døgnet det er, går jeg tilbake til arbeidsstasjonen. 

… fortsett å lese «Du hører fra oss!»

Facebook