Hopp til innhold

Jeg blogger sjelden, men jeg er en mann av tradisjoner, så på denne siste dagen i 2016 skal jeg se tilbake på hva jeg har gjort siden forrige tilbakeblikk. Som mine trofaste lesere gjennom mange år sikkert har fått med seg, pleier jeg å nevne det dersom jeg fullførte en bok, så en interessant film eller oppdaget en catchy låt den aktuelle måneden. I tillegg slenger jeg inn et utdrag fra en e-post jeg skrev på samme tid. Noen savner kanskje bilder som illustrerer mitt mangslungne liv, men jeg abonnerer på det gode, gamle adagiet: Ett ord sier mer enn tusen bilder.

JANUAR

Denne måneden ble flittig brukt til å bearbeide La alt håp fare, som jeg skrev i 2013, men ikke fikk antatt. Jeg utvidet også informasjonen under Biografi med litt trivia. Det var kaldt i Berlin. Is på fortauene. Minnet meg om Tromsø, uten at det gav noen hjemlengsel. Overhodet. Jeg så: Brokeback Mountain (2005, Heath Ledger). Jeg hørte: "Be What You Wanna Be" av Darin.

Utdrag fra e-post (til Ron): «Det er lett å se at venstresiden nå føler seg truet. De får en sånn barnslig spydighet over seg når de kommenterer situasjonen. Og det skyldes, som jeg har sagt før, at venstresiden er dominert av én overgripende forestilling: Verden går progressivt mot en mer utopisk tilstand med mindre fattigdom, mindre rasisme, mindre økonomisk utnyttelse, mer likestilling osv. Til slutt har vi et paradis på jord, hvor all egoisme og alle forskjeller er borte. (Sverige er kanskje det landet hvor denne utopifantasien er sterkest.)  Og alt som synes å peke i motsatt retning, er et resultat av at enkelte høyreidioter ennå ikke har forstått at vi alle i fellesskap er på vei mot en vidunderlig ny verden. Da kan man som god sosialist bare riste irritert på hodet, som over et uskikkelig barn. Og det er slik hele venstresiden oppfører seg. De nekter å tro at det er noe galt med utopien. Det er alltid mennesket det er noe galt med.» … fortsett å lese «Tilbakeblikk på 2016»

Facebook

Alle de kule kidsa publiserer sine tanker i statusoppdateringer på Facebook, gjerne med STORE BOKSTAVER I OVERSKRIFTEN, og de får mange lesere. Jeg ville også fått flere lesere dersom jeg gjorde det samme, men jeg foretrekker dette rolige hjørnet av nettet. Før Facebook overtok, var det på bloggene busta føk, og det var noen heftige diskusjoner også her på landgaard.no for en del år siden. Nå har jeg kanskje to-tre lesere igjen som sjelden eller aldri kommenterer, og merkelig nok foretrekker jeg det slik. I alle fall for øyeblikket.

Så hva har jeg gjort etter at jeg fullførte masteroppgaven om viljesbegrepet hos Nietzsche og Schopenhauer i fjor? Jo, som jeg nevnte i mai, har jeg vært beskjeftiget med romanomskrivning, og når det gjelder La alt håp fare, kan jeg røpe at den nye versjonen ble refusert hos seks forlag i løpet av våren og forsommeren. Det var ikke interesse hos noen av dem for engang å diskutere prosjektet. Jeg bestemte meg derfor for å gi opp den romanen. I alle fall for øyeblikket.

Min andre roman, Det absolutte nullpunkt, som ble unnfanget i januar 2007, altså for snart ti år siden, har vært underlagt disseksjon, partering og sammensying de siste månedene, og denne kirurgiske operasjonen kommer til å fortsette frem til neste år. Jeg håper å la den nye versjonen gå forlagsrunden før snøen smelter, i den grad det legger seg snø her i Berlin. … fortsett å lese «Ett år etter masteren»

Facebook

Jeg har bidratt med to oversettelser til antologien Game of Life III: Juliusvariasjonene (Kristiansand Kunsthall 2016). En oversettelse er fra tysk, Franz Kafkas novelle «En beretning for et akademi», og en er fra engelsk, Nils Normans artikkel «Lommer av uorden: Byggelekeplassens historie».

Informasjon om boken er hentet fra Audiatur bokhandel.

Juliusvariasjonene

Hva er Juliusvariasjonene? En Juliusvariasjon er ikke et tema eller et objekt, men en metode og en innstilling. Juliusvariasjonene anerkjenner dyret i mennesket og dyrenes sjeleliv slik det avtegner seg i kunsten og vitenskapene om menneskedyret – zoosiologien.

Inneholder tekster av Terje Dragseth, Jan Freuchen, Anne Freuchen, Franz Kafka, Steen Nepper Larsen, Kari Løvaas, Nils Norman, Erik Pirolt og Sigurd Tenningen.

Game of Life er en utstillings- og publikasjonsserie i fire deler ved Kristiansand Kunsthall, kuratert og redigert av Jan Freuchen og Sigurd Tenningen. De to foregående utstillingene/publikasjonene er Game of Life: Etter rutenettet (2012) og Game of Life II: Knust i offentlig rom (2014).

Facebook

Nå som USA i dag fyller 240 år, og jeg som vanlig gratulerer amerikanerne med dagen, slik jeg har gjort på denne bloggen hvert år siden 2008, skal jeg minne om et flagg som er veldig likt det nåværende flagget. Men hvis man ser nøye etter, oppdager man kanskje at det er noe med stjernenes arrangement som ikke er helt kosher. Mens dagens flagg, som har vært i bruk siden 1960, prydes av 50 stjerner i kantonen, mangler dette flagget én av de stjernene. Nemlig den stjernen som representerer Hawaii.

Siden 1912 hadde det amerikanske flagget hatt 48 stjerner, som tilsvarer de 48 sammenhengende statene på det nordamerikanske kontinentet. (Jeg skrev om dette flagget for seks år siden.) Men etter annen verdenskrig, hvor de to føderale territoriene Alaska og Hawaii hadde spilt en sentral rolle, ble det argumentert for at de burde opptas i unionen som fullverdige stater med selvstyre og representasjon i Kongressen.

Alaska fikk sin status oppgradert 3. januar 1959 og ble USAs 49. stat. Den 4. juli samme år ble derfor flagget endret til det som er avbildet øverst. Allerede 29. august fikk Hawaii samme status, men den 50. stjernen måtte vente til neste år ...

… fortsett å lese «Gratulerer med dagen IX»

Facebook

8

De siste månedene har jeg vært beskjeftiget med omskrivning. Om tre måneder er det ti år siden Herrer i åndenes rike utkom, og som jeg vel har nevnt en myriade antall ganger, er det to nye romaner i limbo som strever etter å bli utgitt i bokform. Foreløbig er kampen ikke blitt kronet med seier.

Hva skjer? Hva er skjedd? Tillat meg å oppsummere:

I januar 2007 begynte jeg å skrive på Det absolutte nullpunkt, en roman som var tenkt å bli min andre utgivelse. Den skulle helst være ferdig et par år senere. Dessverre innså jeg gradvis at dette prosjektet krevde en betraktelig mengde research innen katolisisme og kryonikk, og jeg brukte derfor nesten fem år på å skrive førsteutkastet, som ble sendt til forlaget i november 2011. Deretter fulgte en relativt treg prosess med tilbakemeldingen, hvor jeg til slutt fikk beskjed om at romanen manglet fokus og måtte strammes inn. Først sommeren 2012 kom jeg i gang med omskrivningen. (I mellomtiden skrev jeg et utkast til en annen roman, som da måtte legges på is og fortsatt ligger der.)

… fortsett å lese «Romanens fundament i omskrivningsprosessen»

Facebook