Hopp til innhold

Forfattertilværelsens kontinuerlige treghet

For ganske nøyaktig to uker siden publiserte jeg innlegget "Forfattertilværelsens uutholdelige treghet", hvor jeg tok et oppgjør med min egen prokrastinering vedrørende gjennomgangen av førsteutkastet til Det absolutte nullpunkt, som ble ferdigskrevet 29. august.

Planen som ble stipulert 3. oktober, var å bli ferdig med gjennomgangen 16. oktober, slik at manus kunne sendes til redaktør 17. oktober, det vil si i dag.

Slik blir det ikke.

Jeg har hittil brukt fem dager og kommer nok til å bruke minst fem til før jeg er ferdig med å rette opp i alt det jeg markerte med rødpenn i manus mens jeg leste det fra side 1 til 392.

Det meste var sånne typiske dårlige setninger, et par slurvefeil, en del dialoger jeg ikke likte helt, samt en del strukturelle problemer jeg er nødt til å ta helt til slutt.

Slurvefeil er enkelt. Dårlige setninger krever litt mer innsats, men går også greit.

Det jeg har oppdaget, er hvor ofte jeg skriver overforklarende dialoger. Det vil si, jeg lar folk si for mye, de er for tydelige i sine svar. Skulle gjerne ha kommet med eksempler, men det tror jeg får vente. Kanskje jeg lar meg overtale i kommentarfeltet.

Strukturelle problemer er verre. Det er når jeg ser at et helt kapittel kommer på feil plass, at historien eller karakterene ikke utvikler seg på en naturlig måte. Dette oppdager man ikke på setningsnivå, men kun ved å lese hele greia igjennom. Jeg skal forsøke å gjøre noen endringer her, men frykter at det må en ekstern leser til for å se disse tingene klart.

Om en ukes tid, la oss si mandag 24. oktober, håper jeg å være kommet dithen at jeg kan sende manuset til min redaktør. Så får vi se om det blir vinn eller forsvinn.

Facebook