Hopp til innhold

14. romanforsøk fra skrivebordsskuffen

Mens jeg drev på med Paradigma, fikk jeg høsten 2004 en idé om å skrive en historisk roman fra boerkrigen (1898-1902). Nærmere bestemt ville jeg sende en nordmann til Syd-Afrika og la ham oppleve krigen på nært hold. Tittelen Tidehvervets tegn skulle henspille på bruddet i den europeiske selvforståelsen som inntraff tidlig i det 20. århundre.

Jeg la imidlertid ideen på is frem til Herrer i åndenes rike var skrevet og antatt, men våren 2006 kastet jeg meg ut i det. Jeg skrev en lang fortelling om hovedpersonens, Julian Dahls, oppvekst i Tromsø på 1880-tallet, kom såvidt i gang med hans studietid i Kristiania på 1890-tallet, og skrev sluttelig noen sider om oppholdet i Syd-Afrika i 1900.

S/S «Bavarian» seilte som troppeskip under boerkrigen med hovedpersonen i denne romanen ombord.

Jeg tror jeg stanset opp fordi jeg ble for opptatt med utgivelsen av Herrer i åndenes rike, som utkom høsten 2006, og jeg innså dessuten at jeg måtte gjøre enorme mengder research for å kunne gi historien den påkrevede autentisitet. Oven i kjøpet klarte jeg ikke helt å bestemme meg for hva som skulle være fokuset i Tidehvervets tegn. Jeg syntes nemlig det var mye mer interessant å skrive om oppveksten i Norge enn om oppholdet i Kappkolonien.

Her følger noen sider om Julian Dahls reise ombord på det britiske troppeskipet S/S «Bavarian», skrevet i henhold til faux-gammeldagse rettskrivningsregler for å skape en historisk atmosfære.

… fortsett å lese «Tidehvervets tegn»

Facebook

3

13. romanforsøk fra skrivebordsskuffen

Høsten 2003 flyttet jeg tilbake til Tromsø etter fire år i Bergen for å ta masterstudiet i filosofi i hjembyen. Selv om jeg hadde tenkt å bruke absolutt all skriveenergi på masteroppgaven, begynte jeg etter en stund å lengte tilbake til skjønnlitteraturen, og jeg fikk det for meg at jeg skulle begå en universitetsroman løselig basert på egne studieopplevelser.

Jeg kalte romanen Paradigma og begikk fire utkast av ulik art under denne tittelen fra november 2003 til jeg endelig forkastet prosjektet i mars 2005.  

Tromsøfilosofen Peter Wessel Zapffes ideer var tiltenkt en viktig rolle i «Paradigma».

Det siste utkastet, som jeg begynte på i desember 2004, ble en slags forløper til Herrer i åndenes rike. Har man lest den romanen, vil man kunne se likhetstrekk, men i Paradigma la jeg vinn på å frembringe en enda mer høytidelig stil, og så for meg fire deler som skulle korrespondere til fire filosofer: Tragedie (Zapffe), Moral (Kant), Fornuft (Ayn Rand) og Vilje (Nietzsche). (Denne inndelingen var forresten inspirert av Ayn Rands roman The Fountainhead, på norsk: Kildens utspring.) Jeg ville dessuten gjøre hovedpersonen (som fikk mitt navn) til en uangripelig statue.

Paradigma var tenkt å ende i uforbeholden suksess for Nietzsche-studenten Stian, men våren 2005 opplevde jeg visse skuffelser ved universitetet som fikk meg til å droppe det prosjektet til fordel for en roman hvor alt endte i sammenbrudd og renessanse. Første kapittel av Paradigma følger under, her ligger synsvinkelen hos zapffianeren Nikolai, og historien er noe annerledes konstruert enn i det ellers sammenlignbare førstekapitlet av Herrer i åndenes rike: Kjærbrygga.

… fortsett å lese «Paradigma»

Facebook

17

"En ærlig, direkte og ambisiøs debutroman," sa Aftenpostens anmelder om Herrer i åndenes rike, min eiendommelige fortelling om filosofistudenten Christian Winther og hans forsøk på å leve opp til Nietzsches beryktede overmenneskeideal. Boken ble utgitt på Aschehoug i 2006 og gikk ut av ordinært salg i 2009, men fremdeles er det en del eksemplarer igjen på mitt private lager.

Jeg selger nå boken for 100 kroner inkludert frakt og kan sende den hvor som helst på kloden.

Du kan enten Vippse 100 kroner til 97508644 eller be om faktura vedlagt forsendelsen. Klikk her for å se flere detaljer.

Lese et utdrag fra teksten, sier du? Gjerne det. Her er første kapittel: Kjærbrygga.

(Hvis du allerede har lest boken og har sterke meninger om den, er du velkommen til å dele dem i kommentarfeltet.)

Facebook

3

12. romanforsøk fra skrivebordsskuffen

Etter at jeg "gjenoppdaget" (se 2. romanforsøk: Det overnaturlige i dalen) filosofen Friedrich Nietzsche høsten 2002, fikk jeg en idé om å skrive en nietzscheansk roman. Hva det måtte innebære, stod ikke helt klart for meg. Skulle det være en roman hvor Nietzsches filosofi kom til uttrykk, eller en roman hvor Nietzsche personlig opptrådte? Jeg var ikke sikker, så jeg prøvde meg på begge deler.

Den syke Nietzsche, cirka 1899, året før han døde.

Når det gjaldt den filosofiske romanen, skrev jeg både på en selvbiografisk versjon og en fullstendig oppdiktet historie om et flystyrt i Sør-Tyskland. Alt dette styrte jeg med frem til november 2003, da jeg endelig forkastet hele greia og tenkte at jeg heller skulle skrive en universitetsroman om en student som var svært interessert i Nietzsches filosofi.

Her skal jeg vedlegge det første jeg skrev under tittelen Vilje til makt, i november 2002. Det ble totalt fire sider hvor jeg prøvde meg på en historisk roman med forbindelseslinjer til nåtiden. Jeg syntes ikke jeg klarte å etablere en god stemme eller interessant historie, så jeg gav fort opp forsøket og orienterte meg mer i retning av den filosofiske romanen. … fortsett å lese «Vilje til makt»

Facebook

11. romanforsøk fra skrivebordsskuffen

Etter det første fallerte romanforsøket om en forfatterspire tok jeg en lang pause fra romanskrivningen, i alle fall et knapt år. Da jeg i november 2001 skulle skrive hjemmeeksamen i litteraturvitenskap mellomfag, leste jeg Ingvar Ambjørnsens Hvite niggere og ble ekstremt inspirert til atter å ta fatt på skjønnlitteraturen. Slik måtte man jo skrive en semiselvbiografisk roman, tenkte jeg.

Så jeg gjorde unna hjemmeeksamen på et par dager og brukte resten av tiden på min neste spireroman, som jeg gav arbeidstittelen Forfatterspiren. Mens den forrige romanen puttet noen faktiske hendelser inn i en fiktiv person, tenkte jeg denne gang å putte noen fiktive hendelser inn i en faktisk person, nemlig meg selv. Jeg tok utgangspunkt i mitt livsløp og vevde en fiksjonalisert historie rundt mitt daværende opphold i Bergen anno 2001.

Fantoft Studentby utenfor Bergen. Jeg bodde i den lave blokken til høyre da jeg skrev «Forfatterspiren».

Mens jeg arbeidet med mitt nye prosjekt, leste jeg tilfeldigvis Jan Kjærstads Homo falsus. Det førte til at jeg ble overmåte fascinert av metalitteratur og inkorporerte stadig flere metalitterære elementer i romanen utover året 2002. Til slutt hadde jeg et passe langt manuskript som strengt tatt bare var rot. Men første kapittel på ni sider kan vi vel alltids unne oss. Velbekomme. … fortsett å lese «Forfatterspiren»

Facebook