Kategori: Mine prosjekter

Jeg har tydeligvis ikke vennet meg helt til dette ennå. Å reise til Oslo i ny og ne. Énnattsopphold kun for å møte forlagsfolk, og nå også for første gang bokhandlere. Det sitter en smule reisefeber i meg, men kanskje ikke så mye som sist gang jeg dro nedover, 9. mars. Det verste er vel at jeg kun fikk tre timer på øyet i natt, for det er mye som tyder på at det blir en lang dag i dag. Først møte med markedsavdelingen, deretter fotoportrett til bokomslaget, og så bokhandlermøte.

Men det er jo dette jeg vil her i livet. Det er jo dette jeg har arbeidet for i ti år. Så til tross for stresset -- kunsten har sin pris -- føler jeg meg egentlig temmelig fornøyd med det jeg har oppnådd. Hadde jeg bare ikke hatt så vondt i maven.

Og der kommer visst taxien.

Min kjære redaktør informerte meg nettopp om at utgivelsen av Morgenrøde må forskyves til neste år. Dette skyldes delvis at det er små støttemuligheter for en eventuell utgivelse i høst, og delvis at forlagets høstliste allerede er blitt i største laget. (Jeg tror ikke utsettelsen delvis har noe med meg å gjøre.)

For min del er det helt greit med en liten utsettelse, men det er litt synd at vi ikke lenger kan åpne forordet med den tøffe formuleringen: "I år er det 125 år siden Friedrich Nietzsche utgav Morgenröthe." Det blir ikke helt det samme med "126 år siden".

Onsdag 10. mai, mens jeg fortsatt var i Tyskland, mottok jeg en konsulentuttalelse fra min ærede redaktør i Spartacus. Denne uttalelsen inneholdt en kritisk gjennomgang av min oversettelse av Morgenröthe, som jeg leverte inn 29. mars. Sa jeg kritisk? Jeg mente svært kritisk. Konsulenten var aldeles ikke fornøyd med mitt arbeid, som han mente var preget av tunge og unorske setningskonstruksjoner.

Nå tenker jeg jo i mitt stille sinn at "skolenorsken" er en sosialdemokratisk uting som har rasert skriftkulturen hertillands, men ved nærmere ettertanke har jeg oppdaget at konsulenten til en viss grad har rett. Man oversetter helst ikke en setning til noe som dette:

Har man ikke selv i astronomien bekjentgjort (den påståtte) nytten i satellittenes arrangement (å kompensere på andre måter for det avsvekkede lys som skyldes den større avstand til solen, slik at himmellegemets beboere ikke skal mangle lys) som den endelige hensikt med deres arrangement og som forklaringen på deres tilblivelse.

Joda, jeg forstår godt hva som står der. Men jeg må innrømme at jeg har sett mer elegante oversettelser av kronglete setninger.

Hvorom allting er, må jeg nå foreta en gjennomgang av hele oversettelsen på nytt med et særlig skarpt blikk etter tung og unorsk syntaks preget av overdrevne substantivkonstruksjoner.

Eller for å si det på norsk: Nå må jeg gjennomgå hele oversettelsen på nytt. Og jeg må lete nøye etter tung og unorsk syntaks. Særlig der hvor jeg har overdrevet substantivkonstruksjonene.

Dette kan bety at den planlagte utgivelsen blir forskjøvet et stykke inn i den akk så ukjente fremtid. Foreløbig er boken tenkt å gå i trykken før oktober, så med andre ord har jeg fått meg litt av en sommerjobb. Vi får se om mitt arbeidstempo klarer å overholde deadline.

Det ser ut til at jeg skal til Oslo 8. juni for å delta på et arrangement i Aschehougs regi. Etter sigende har forlagsredaktørene invitert "noen av sine favorittforfattere som kommer med nye bøker til høsten" for å møte diverse bokhandlere og fortelle litt om prosjektet sitt. Jeg må tydeligvis være forberedt på det meste!

Jeg ser at Øystein Vidnes har publisert omslaget til sin kommende roman, Ekstasar (Samlaget 2006), på bloggen sin. Det skal forsyne meg jeg også gjøre så snart designet til Herrer i åndenes rike er endelig.

I mellomtiden kan jeg røpe at det kommer til å være orange- og sølvfarvet. Figurativt. Med silhuetter og greier. Jeg liker det.