Hopp til innhold

Forfatter i 2023 vs. 2006

Jeg har grublet litt over forskjellen på å være forfatter da jeg debuterte i 2006, og forfatter i dag. For noen forskjeller har jeg merket meg.

De som debuterte enda tidligere, vil sikkert mene at forskjellene er enorme. Når en forfatter hadde levert et manus på nittitallet, var jobben hans eller hennes stort sett ferdig. Da var det bare å vente på anmeldelser i avisene og telefoner fra journalistene. Mer kunne ikke en forfatter gjøre, kanskje bortsett fra å lage skandale i offentligheten (og tatovere terningkast på armen).

Ari Behn med sekseren han tatoverte på armen etter brakdebuten «Trist som faen». Bildet er fra 2006. Foto: NRK Bokprogrammet

I 2006 hadde vi ikke Facebook eller sosiale medier, men blogging var på vei opp. Det ble en måte å «connecte» med leserne på. I alle fall tenkte De norske bokklubbene det da de opprettet Forfatterbloggen og inviterte en haug med norske forfattere, meg også, til å blogge der.

I begynnelsen var dette så nytt og spennende at man kunne bli omtalt i riksmediene bare for å ha skrevet et blogginnlegg.

Men alt har sin ende. De fleste etablerte forfatterne forsvant etter hvert ut av Forfatterbloggen, og Bokklubben la den ned. Facebook hadde overtatt, og det ble etter hvert de sosiale medienes tid.

Klassekampen meldte før sommeren at Norli hadde bedt forlagene oppgi hvor mange følgere forfatterne deres hadde på sosiale medier. «En forfatter som har mange følgere, har mulighet til å nå sine potensielle kjøpere direkte. Det er viktig informasjon for oss,» uttalte markedssjef Caroline Heitmann.

Jeg skjønner (markeds)logikken. Utviklingen synes å gå dithen at man ikke lenger selger en bok, man selger en person som har utgitt bok. Eller kanskje det alltid har vært slik? Da Henrik Ibsen utgav et nytt drama, ble det førstesidestoff i avisene. Fordi han var Ibsen.

På den annen side har jo alle forfattere en gang vært ukjent. Det som er nytt i dag, er kanskje at mange først blir kjent på andre måter, gjerne gjennom sosiale medier, så kommer bøkene etterpå.

Tore Renberg uttalte i samme sak: «Da jeg begynte som forfatter, hadde jeg en markedsavdeling som tok seg av alt arbeidet, mens jeg ble satt til å være kunstner. Etter hvert kom sosiale medier, og jeg ble satt til å være markedsmenneske.»

Så akkurat i dag er jeg markedsmenneske, jeg også. Og jeg takker Norli for at de har gjort det mulig for alle interesserte å forhåndsbestille et personlig signert eksemplar av Portrett i flammer frem til utgivelsen 14. august:

https://bok.norli.no/portrett-i-flammer

I dag er jeg markedsmenneske. Men jeg håper at jeg de fleste andre dager kan være forfatter.

Facebook

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.