Jeg oppdaget tilfeldigvis en tekst som advarer unge forfatterspirer mot faren ved blogging:
Daily you will rise and go to your keyboard. You will blog. And you will read what people write in response to your blog. And you will write responses to what they have written. And then you will visit the blogs of those who have responded to you. And you will write pleasant and cheery comments there. And then you will go back to your own blog, to see if anyone has responded to your responses. And then you will go back to the blogs of others, to see if anyone has responded to your responses to them.
And the clock will suddenly say midnight. And you will look at your manuscript in consternation. How can it be that there are no new pages, not even a paragraph? Where has the time vanished? Why are your hands so weary?
Too weary to type so much as a sentence of your book.
Tomorrow, you will say to yourself. Tomorrow I will start afresh, and I will type all day to make up for the pages I have not written today. With the best of intentions, you will go to sleep.
But on the morrow, when you wake and rise, you will not write. You will blog.
Les hele teksten hos Robin Hobb's Home: Vampires of the Internet.
Med mindre du overdriver er det godt mulig å gjøre begge deler. Jeg skriver like mye på romanene og manusene nå som før jeg begynte å blogge.
Det kan også være at det vil ha en positiv effekt, ved at du får mer inspirasjon og mer interaktivitet, noe som definitivt kan være positivt for din kreativitet.
Ja, da får jeg write a pleasant and cheery comments here.
Jeg skriver mer etter at jeg begynte å blogge. Jeg vil si at jo mer du skriver, jo mer skriver du. Kjenner meg godt igjen i beskrivelsen til Grenseløs her.
Men det er et nusselig essay. Jeg har fått det på epost fra bekymrede forfattervenner før ^_^
Woo- det er jo du som har oversatt Nietzche-boken jeg driver og leser på. Me like. Vi skriver jo faktisk for samme forlag atm. Moro!
Takk, den der trengte jeg 😉
Jo da, kjenner meg igjen på en måte. Men bloggen ser jeg på som skrivetrening. Jeg har ikke kapasitet til å tenke lange (krative) tanker slik livet mitt er akkurat nå.
Men det kommer andre tider.
Virrvarr: Så artig. 🙂 Ja, kikket på siden din nå. Ahh, det er du som står bak Jenter som kommer, ja. Og leser Nietzsche. Interessant kombinasjon.
Prøver virkelig å slutte med denne bloggingen, for den teksten du siterer, ja den kunne uten tvil handlet om meg.