Hopp til innhold

Moro i Dagbladet

Jeg registrerer at forfatterkollega Gabriel Michael Vosgraff Moro også har latt seg indignere over Bokprogrammet. I "Folkelighetens tyranni" lister han opp ti mer eller mindre presise punkter om hvorfor programmet ikke holder mål. Et forholdsvis kort innlegg - og tilsynelatende ikke voldsomt kontroversielt. Kritikk av et program om litteratur? Hvem bryr seg, liksom? Er ikke folk flest mer opptatt av Valla-saken og håndball-VM?

Gabriel Michael Vosgraff Moro. (Fotograf ukjent.)Jeg registrerer at forfatterkollega Gabriel Michael Vosgraff Moro også har latt seg indignere over Bokprogrammet. I "Folkelighetens tyranni" lister han opp ti mer eller mindre presise punkter om hvorfor programmet ikke holder mål.

Et forholdsvis kort innlegg -- og tilsynelatende ikke voldsomt kontroversielt. Kritikk av et program om litteratur? Hvem bryr seg, liksom? Er ikke folk flest mer opptatt av Valla-saken og håndball-VM?

Det overrasket meg derfor hvor mange som har følt for å kommentere dette lille utspillet. I inneværende øyeblikk er det 136 kommentarer på nettsiden, og de fleste ser ut til å være negative, selv om det også er noen som gir sitt bifall. Det er tydelig at Gabriel Moro har truffet en nerve. Han har etter alt å dømme klart å erte på seg "folket". Og det er ikke bestandig så vanskelig; man trenger bare å våge en påstand om at noen vet bedre enn andre, eller at det er forskjell på kvalitet, typisk elitære synspunkter som får mobben til å tenne faklene og spisse høygaflene.

De negative kommentarene rangerer fra det latterlige til det mer seriøse. I den ene enden av skalaen har vi for eksempel "Rudolf Breuer", som gir seg ut for å være Gabriel Moros personlige tjener og rumpevasker, og underholder oss med pikante opplysninger om Gabriels privatliv. Han forteller oss at Gabriel er en kunstnerslask som er ganske slapp og lat, og som ikke tjener særlig mye penger, men derimot sitter mye på do med Pondus i fanget.

Unge herr Breuer har sikkert forsøkt å være morsom, men måten han er morsom på, sier mye om hvilke holdninger som ligger bak: klassisk vulgærsnobberi. Hvis en stakkars jævel våger å kritisere noe for å være for "folkelig", er han automatisk en mislykket kunstner som ikke gidder å arbeide på gølvet sammen med oss gutta, og som i all hemmelighet er full av undertrykte seksuelle fantasier om de tingene han kritiserer. Alle pornomotstandere har en bunke sprikeblader under vasken.

I den seriøse enden av skalaen finner vi den kommentaren som rangerer høyest i Dagbladet, for øyeblikket med 73 anbefalinger. Christina F. Hagen benytter seg også av flåsete argumenta ad hominem, men hun forsøker samtidig å imøtegå Gabriel Moros kritikk.

Imidlertid snakker hun tidvis forbi ham, som når hun kritiserer Moro for å ikke vite hva folket er, samtidig som han uttaler seg på vegne av folket. Men det han har gjort, er bare å hevde at "folket" er en tendensiøs abstraksjon som NRK har lagt til grunn i et forsøk på å "treffe" de brede lag. Gabriel Moro mener at NRK bommer, og at Bokprogrammet derfor blir "dummere enn folk flest". Det er ingen logisk svikt i Moros argumentasjon, kun et spørsmål om hvem som har mest rett hva angår "folkets intelligens".

Videre hevder Gabriel at Bokprogrammet er tabloidiserende, latterliggjørende og ufarliggjørende. Her er det nok en klassisk konflikt, den som alltid oppstår mellom eliten og folket: Skal eliten la folket være i fred med kiosklitteraturen og realityshowene, eller skal de innvidde sjeler opplyse den sinnsformørkede pøbelen og lede dem inn på den rette vei mot de sublime kunstuttrykk? Ja, mener Gabriel. Nei, mener Christina. 

Hun argumenterer med at hvis "spenstige overganger og morsomme vignetter" er det som skal til for å få folk til å bli interessert i litteratur, så er det rette veien å gå. Men Gabriels poeng er jo at folk ikke får noen reell forståelse av litteratur på dette viset. Så da handler programmet egentlig ikke om litteratur, selv om folk kanskje tror det. ("Jeg er litterært begavet, ikke fordi jeg har lest Hamsun, men fordi jeg ser Bokprogrammet hver tirsdag.") Der programmet skulle være opplysende, blir det angivelig bare forflatende. Og Gabriel har rett i at det har forekommet, ofte når tilfeldig utvalgte folk skal uttale seg om ting de ikke har noen forutsetninger for å forstå.

Det er fint å høre folk fortelle om boken som forandret deres liv. Den intervjuede besitter kunnskap om boken og kan relatere den til seg selv, og seerne fatter dermed interesse for den omtalte litteraturen. Men når Hans Olav Brenner spør intetanende folk på gaten hva litterær verdi er, og endatil avsetter mer tid til deres svar og tillegger det større betydning enn det mer kompetente individer har å fortelle, får vi en type fordummende journalistikk som intet seriøst litteraturprogram kan se seg tjent med. Det forekom dessverre i Bokprogrammet som ble sendt 23. januar.

Gabriel og Christina blir nok ikke enige. Kløften mellom dem er så stor at man kan undre seg hvordan det inntil nylig svært homogene norske samfunn klarte seg gjennom hundrevis av år uten en eller annen revolusjon. Kanskje toleransen virkelig er nordmannens ærestegn.

For folk flest er nemlig eliten en gjeng litt forskrudde originaler som lever på statsstipend og sitter i sine elfenbenstårn med sin høyverdige kunst og sine filosofiske teorier, høyt hevet over den harde virkelighet og livets realiteter. Mens for eliten flest er folket en gjeng enkle halvbarbarer som lever i en dekadent gjørme av overforbruk, sosialpornografi, tabloide overskrifter og binærlogisk tenkning. And never the twain shall meet?

Jeg opplever stadig vekk i vårt moderne, inkluderende samfunn at man forsøker å bygge bro mellom elite og folk. Se bare på Forfatterforening-konflikten. Skal folkets forfattere endelig få slippe inn i varmen? De fleste later til å mene det. Uavhengig av hva man mener om den saken, kan man godt berømme Gabriel Moros ønske om at Bokprogrammet skal forsøke å spille på to strenger samtidig: både tilgjengelig for folket og interessant for eliten -- ikke bare det første. TV er jo primært et medium for folket, men selv vi elitære og litterære kan godt tenke oss å se våre interesser ivaretatt på skjermen.

Jeg har sett hver eneste utgave av Bokprogrammet, primært over Internet, og jeg har til en viss grad sans for det. Det er riktignok altfor kort, og det går ikke dypt nok inn i de mest interessante litteraturspørsmålene, og noen ganger (som 23. januar) har det vært så preget av tendensiøs og ensidig journalistikk at hele forsøket på å gi en balansert fremstilling av konfliktens to sider (Frid Ingulstad versus Forfatterforeningen) gikk i dass. Men slikt skjer -- jeg håper og tror Hans Olav Brenner klarer å gjøre det bedre neste gang. (Neste gang var faktisk i går, men det programmet har jeg ikke sett ennå.)

Oppdatering kl. 20:36: Dette innleggets protagonist har nå gått ut på denne bloggen og innrømmet at han også er en av antagonistene. Min analyse reddes imidlertid av at det var den minst viktige antagonisten som var herr Moro i forkledning. Se forøvrig kommentarene for videre redegjørelse.

Oppdatering kl. 21:43: På oppfordring fra herr Moro har jeg publisert dette innlegget også på Hvert ord er en fordom @ Forfatterbloggen. For å øke antall treff, kanskje?

Facebook

6 kommentarer til “Moro i Dagbladet

  1. HPL

    jeg håper og tror Hans Olav Brenner klarer å gjøre det bedre neste gang.

    Å, du er en drømmer du, Stian. Synes du ikke Brenner har fått mange nok forsøk på akkurat det?

    Jeg tenker med gru på da Bokprogrammet skulle ta for seg barne- og ungdomslitteratur.
    Det jeg fikk ut av det var at Brenner mener at bøkene om Ruffen var de første science fiction-bøkene som var skrevet for barn av en norsk forfatter - og at det er forskjell på jente- og guttebøker.

  2. Gabriel Moro

    Stian!

    Takk for en fin oppsummering, selv om jeg ikke kan være enig i alt du skriver. Må for eksempel opplyse deg om at Rudolf Breuer er et av mine pseudonymer, så det stemmer faktisk at jeg er i Wien og er en kunstnerslask!

    *hehehe*

    Vel, sikkert ikke bare du som har misfortsått. Men jeg ble etterlyst i debatten og måtte derfor gjøre en slags opptreden, selv om jeg skjulte meg godt. Det er nok en overvekt av negative innlegg, men tror det er ganske jevnt fordelt.

    Jeg lo i hele går over hvor iherdig folk deltok i debatten. Deilig, deilig å kunne røske opp i det fantastiske Folket!

    Hagens bidrag blir nok vektet så sterkt fordi det var tidlig ute og kommer opp først når man åpner siden, så da ruller snøballen eller skriveballen. Selv orket jeg ikke motsi henne, da vi (som du skriver) antageligvis aldri vil bli enige uansett. Men det var kjedelig å lese alle misforståelsene som folk klarer å komme opp med etter å ha lest en så enkel tekst.

    Selvfølgelig kan alle ha den smaken de vil. Ingen kan si at det er feil å like noe. Det er derimot noe annet å skulle felle en smaksdom og vurdere et kunstverk som et estetisk og etisk uttrykk. Ja, ja, nok om det.

    Jeg vet ikke hvordan det er i Wien, men tror nok ikke en slik diskusjon kunne foregått i samme grad her.

    Kan forresten opplyse deg om at jeg har mottatt mange henvendelser og "gratulasjoner" (i mangel av et bedre ord) fra forfatterkolleger. Skal ikke nevne navn, men ser ut til at det var behov for mine spissformuleringer i det offentlige rom.

    Både Kulturnytt og Dagsnytt 18 vil ta debatten med meg når jeg kommer hjem fra Wien. Jeg orket ikke diskutere med Brenner herfra.

    Hva om du også publiserer innlegget ditt på "hvert ord er en fordom"? Ser ut til at det er mer aktivitet der.

    Gabriel "Breuer" Moro

    PS: Så du Bokprogrammet igår? *æsj*

  3. Stian M. Landgaard

    Satan som jeg triller, Gabriel! Så du var den mystiske herr Breuer. Vel, det var jo en briljant selvironi du fremviste der, men det forhindrer ikke det faktum at du på briljant vis faker et klassisk vulgærsnobberi -- med andre ord: du tok den folkelige rollen på kornet. 1-0 til Elitelaget.

    Flott at media er interessert i å forfølge saken. Men litt dumt at boken din nå er utsolgt fra forlaget, vel? 😉

    Skal følge din oppfordring og republisere innlegget på "Hvert ord er en fordom". Det kan jo være at flere får snusen i det der, selv om det faktisk er en del aktivitet på denne bloggen også. På Forfatterbloggen kommenteres det imidlertid livligere, siden det er et fellesnettsted. Folk har ikke så sterke hemninger.

    P.S. Har ikke sett programmet ennå. Kanskje jeg gjør det i natt. - Ja, forresten, HPL, jeg skjønner hva du mener, men jeg følte for å ende mitt innlegg på en positiv note. Og jeg synes jo ikke at Bokprogrammet suger. Da ville jeg ikke ha sett på det.

  4. Gabriel Moro

    Ingen tvil: 1-0 til Elitelaget

    Ja, dumt at boken er utsolgt. Men biblioteket har den!

    Det viktigste er likevel å drive med litteraturen sin og ikke lage debatter i media.

    Men moro for Moro, det var det.

    Gabriel

  5. Gabriel Moro

    Ja, helt riktig: For å øke antall treff, sier herr Moro, nedtegner herr Breuer på et toalett i Wien. Treff er bra, treff vil vi ha!

    Og nå er det klart for kveldens siste rompevask.

  6. Tilbaketråkk: Frid Ingulstad vs. Forfatterforeningen | Hvert ord er en fordom II

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.