Herrer i åndenes rike

Høsten 2003 begynte jeg på masterstudiet i filosofi ved Universitetet i Tromsø. Planen var å fullføre med toppkarakter over hele linja og gå videre til doktorgraden umiddelbart etterpå.

Det gikk i dass.

For det første var det ett av mine emner jeg ikke fikk toppkarakter på (urettmessig, spør du meg; det generelle karakternivået skulle "nedjusteres" den høsten). For det annet innså jeg at diverse endringer innad i universitetssystemet nå satte en stopper for muligheten til å ta en doktorgrad på mitt interessefelt, som er Friedrich Nietzsches filosofi.

Saken er nemlig den at det ikke lenger deles ut frie midler til doktorgradsprosjekter, og da hjelper det ikke hvor god prosjektbeskrivelse man lirer av seg. For å kunne ta doktorgraden må man knytte an til et allerede eksisterende prosjekt, og siden ingen i Norge driver med Nietzsche på forskernivå, finnes det intet eksisterende prosjekt å knytte an til for dem som ønsker å ta sin doktorgrad på denne filosofen.

Våren 2005 hoppet jeg derfor av mastergraden (kanskje midlertidig, kanskje permanent) for å skrive en roman om disse ugunstige tildragelser. Hvis dét høres pussig ut, kan jeg tilføye at jeg lenge hadde tenkt å befri meg for en slags roman fra universitetsmiljøet, men det ble aldri til at jeg fikk noen schwung over det hele.

Nå hadde jeg omsider funnet en schwung-induserende faktor. Herrer i åndenes rike var unnfanget.

Etter noen påskedager hvor jeg gravde dypt i gruvene, reiste jeg meg langfredag 25. mars 2005 og gav meg til å plotte romanen. Kanskje det ikke er tilfeldig at hovedpersonen ble hetende Christian som følge av alt dette. (For dem som leser romanen til høsten, vil det forøvrig bli klart at hovedpersonen bærer det navnet også av en annen, mer studentpoetisk grunn.)

I løpet av tre måneder skrev jeg bokens førsteutkast (som ville ha tilsvart rundt 550 boksider) -- den første romanen jeg noensinne har fullført. Etter at noen venner hadde lest og kommentert boken -- meningene derom var sprikende -- sendte jeg (etter et lite sidesprang) manus til Aschehoug, det forlaget jeg forøvrig har hatt som ønske å komme ut på helt siden 1999. (Ja, jeg var faktisk ferdig med en slags novellesamling det året, og jeg var på nippet til å sende den til Aschehoug. Godt jeg lot være.)

I januar 2006 tok en av forlagsredaktørene kontakt med meg, og frem til nå har vi samarbeidet om nedskjæring og forbedring av manus. Hundre sider måtte bort for å få til en akseptabel debutantstørrelse på boken. Noen "darlings" måtte også kuttes, uansett hvor morsomme og fiffige de enn måtte være an sich. (Kanskje jeg publiserer noen slike her etterhvert.)

I mars var jeg i Oslo og møtte forlagets representanter personlig, og der ble det fastslått at boken skal ut i august. Nylig har vi diskutert omslaget og baksideteksten. Det første har gått bra; det siste henger fortsatt litt i luften.

I hvert fall gleder jeg meg til august. Da blir det boklansering og full peising med min første roman, Herrer i åndenes rike.