Hopp til innhold

Det omnirefuserte nullpunkt

Iblant går det ikke helt som håpet med et manuskript ...

Etter elleve år kan jeg konkludere med at Det absolutte nullpunkt ikke vil bli utgitt på noe norsk forlag.

Jeg har skrevet om dette prosjektet tidligere og skal ikke gjenta de eldste detaljene, men hendelsesforløpet de siste par årene turde likevel tåle en kort redegjørelse.

Etter at Det absolutte nullpunkt hadde gått et par runder med konsulentuttalelser hos mitt opprinnelige forlag i 2012-2013, uten at det førte til et konkret samarbeid, la jeg manus på is. Men våren 2016 tok jeg det frem igjen, for jeg mente at premisset var bra, og at det kunne bli en utgivelsesverdig bok hvis jeg skrev manus helt om. Utgangspunktet var det samme, men nå bygde jeg historien opp mer som en spenningsroman. På tross av dette beholdt manus sin noe gammeldagse språkføring og sitt filosofiske tankegods. Spenningen skulle på ingen måte være det viktigste.

Jeg brukte et knapt år på omarbeidelsen, hadde manus inne hos fire private testlesere og sendte en revidert versjon til en rekke forlag i løpet av høsten 2017. Til sammen elleve forlag fikk manus i hende, men ingen var villige til å vurdere en utgivelse. Med tanke på at refusjonene har strømmet inn siden august, var det ingen overraskelse da jeg mottok den ellevte refusjonen i går.

To forlag gav meg en konsulentuttalelse. Hos det ene forlaget var uttalelsen relativt negativ, men forleggeren var positiv. Han ønsket å se på en ny versjon, men han ville ikke gå inn med redaktør på dette tidspunkt. Han foreslo at jeg kjøpte ekstern redaktørhjelp og sendte dem en omarbeidet versjon når denne var klar. Hos det andre forlaget var uttalelsen relativt positiv, men redaktøren informerte meg om at hans forlag utgav færre titler enn før, og at de måtte prioritere hva de ville jobbe med - hvilket ikke inkluderte mitt manus.

Konsulentuttalelsen fra det første forlaget inkluderer en god oppsummering av romanhandlingen:

Romanen handler om 26 år gamle Charlotte Marx som etter drapet på faren for 12 år siden (1994) rives mellom den katolske kirken på den ene siden, og sin tilknytning til firmaet Kryonor, som faren jobbet for, på den andre siden. Kryonor er et firma som arbeider med kryokonservering, dvs. å fryse ned avdøde personer i påvente av at vitenskapen skal kunne gjøre det mulig å vekke dem til live igjen. Faren til Charlotte, Isak Marx, var en av hovedforskerne innen dette feltet, og etter at han ble stukket ned på åpen gate ble kroppen hans frosset ned. Morderne ble aldri tatt. Moren til Charlotte, Helene, kommer opprinnelig fra en slekt med lange katolske tradisjoner, og har sunket inn i seg selv etter farens død, blant annet fordi han ikke har fått noen konvensjonell, kristen begravelse. Disse to motpolene (den katolske kirken og Kryonor) er også tydelig til stede i byen Charlotte bor i, og splitter lokalsamfunnet i byen. Da Charlotte får nyss om hvem som kan ha stått bak angrepet på faren, setter hun i gang sine egne undersøkelser og vikles inn i et maktspill der det til slutt blir uklart om hun i det hele tatt kan stole på noen.

Etter hvert som hun foretar sine egne undersøkelser rundt farens dødsfall, skjer det flere drap som tyder på at den gamle konflikten mellom den katolske kirken og Kryonor har blusset opp igjen. Var farens drap et tilfeldig rovmord, eller ble han drept på grunn av sin forskning av en sekt innen den katolske kirken? Vil Charlotte og moren noen gang få fred og visshet om hva faren ble utsatt for i 1994? Hvilken side i konflikten skal Charlotte velge? Charlotte er ung og vakker, og beilerne kommer fra både Kryonor og kirken. Er de oppriktig interessert i henne, eller ønsker de bare å få henne over på sin side i konflikten?

De to uttalelsene peker på noen positive aspekter ved romanen:

"Manuset fremstår gjennomarbeidet og logisk."

"Det omfattende karaktergalleriet fungerer stort sett godt for å drive handlingen fremover og holde oppe spenningen. Med ytterst få unntak virker karakterene sammensatte og troverdige. Charlotte gjennomgår den nødvendige utviklingen i løpet av fortellingen, og skildringen av det vanskelige forholdet til moren gir karakteren mer dybde."

"Handlingen har en hensiktsmessig struktur. Den fungerer som kriminalroman, med varierende intensitet, interessante tvister og med økende spenning."

"Den overraskende vrien når virkeligheten viser seg å være langt mindre konspirativ enn i Da Vinci-koden (som det refereres direkte til), er forfriskende. Den katolske verdenen mye av handlingen foregår i danner også et interessant bakteppe, selv om det kan bli mange religiøse begreper og talemåter."

"Forfatteren synes å ha gjort godt med research både hva gjelder kryokonservering, begreper og ritualer innen den katolske kirke og kirkens historie. Dette er godt og grundig utført, men blir noe problematisk når romanen foregår på et fiktivt sted i Norden, samtidig som det henvises til virkelige hendelser og land."

"På tross av disse særegenhetene, som skaper en del friksjon spesielt i starten, tar spenningen seg opp, og man får etter hvert lyst til å vite mer om karakterene og forbindelsene mellom dem."

"Til tider har forfatteren enkelte gode skildringer av miljø og bygninger som kan egne seg til å sette i gang leserens forestillingsevne."

Men det må jo være grunner til refusjonene, ikke sant? Her er et knippe av de negative karakteristikkene:

"Det blir vel mye fokus på forklaringen av små detaljer og at små brikker skal sys sammen til et helhetlig bilde, noe som legger en kraftig demper på romanens driv og framdrift. Dersom det skal arbeides videre med manus bør det i første rekke kuttes kraftig ned for å fremstå mer leservennlig."

"Dialogene virker ofte overtydelige og unødvendig konstruerte, og de ulike scenene følger ikke naturlig etter hverandre, men fremstår løsrevet og mangler en form for indre sammenheng. Dette blir særlig tydelig på steder der handlingen virker å ha stoppet opp og forfatteren må introdusere et møte, en fest etc. for å få handlingen «i gang» igjen."

"Hva gjelder karaktertegningen er hovedpersonen Charlotte noe utydelig, og det er vanskelig å få et klart bilde av hvem hun er. Hun rives mellom sin katolske tro og Kryonor, men bortsett fra dette fremstår hun med lite særpreg."

"Først etter oppklaringen av mordet merker man at forfatteren har holdt tilbake viktig informasjon for å få plottet til å fungere. Dette gjelder både utførelsen av drapet i starten og en mordbrann som mangler troverdig motiv. Som leser føler man seg snytt når såpass viktige brikker i handlingen viser seg å ikke falle på plass."

"Fortellerstemmen er ofte like alderdommelig både når Charlotte møter eldre og mer jevnaldrende personer. Dette er forvirrende, og gjør innlevelsen vanskeligere. Noen ganger sklir det nesten over i dansk, noe som øker friksjonen og skader realismen. Bibelske formuleringer passer til den religiøse tematikken, men at folk mellom 20 og 30 «har noe fore» og bruker «deri» i dagligtalen er vanskelig å svelge."

Hvor går så veien videre?

Jeg ser at den negative kritikken peker på alvorlige innvendinger, ennskjønt jeg tror det hadde vært mulig å rette på disse tingene, men det burde ha skjedd i samarbeid med et forlag. Jeg har ikke råd til å betale eksterne redaktører, og de kan heller ikke garantere noen utgivelse.

Det er forøvrig interessant at begge uttalelsene setter genrebetegnelsen krim på manus, enda jeg ikke skrev dette som en krim. Men siden det skjer noen mord der, må historien tydeligvis klassifiseres som krim, og det er muligens derfor uttalelsene vektlegger ting som "motiv", "friksjon", "realisme", "driv", "framdrift", "leservennlig".

Et annet vesentlig problem for begge konsulentene var at historien foregår i en primært katolsk by i Norge. En slik by finnes jo ikke. Det skadet åpenbart realismen. Men Kryonor finnes heller ikke, og ingen syntes det var problematisk. Katolisismens hegemoni er kanskje et lite innslag av sci-fi/fantasy fra min side, og i en norsk krim skal man vel helst bevege seg i velkjente oslo- eller bergensgater.

Jeg har liten tro på at en ny bearbeidelse vil medføre utgivelse. Det måtte i så fall ha blitt en helt ny roman, strømlinjeformet etter krimkonvensjonene. Altså nok et år eller to med omarbeidelse, uten redaktør. Jeg er uansett ganske sikker på at jeg vil oppleve resultatet som en deformert bastard, langt fra den opprinnelige visjonen jeg hadde for denne boken.

Selvpublisering vil heller ikke føre til mer enn et tosifret antall solgte - etter mye jobb og store personlige utgifter. Og det tror jeg ikke dette prosjektet er verdt.

La commedia è finita.

Facebook

209 kommentarer til “Det omnirefuserte nullpunkt

  1. Øystein Tranås Kristiansen

    Kanskje jeg kan være like detektivsk som en viss Charlotte i din refuserte bok, og trekke frem noe du skrev på min journal:

    "Det som er den store ulempen for forfatterne av i dag, er at vi forsøker å selge turer med hest og vogn i en tid hvor automobilen er blitt allemannseie. For 30-40 år siden fantes ingen automobil, i litterær forstand, og man kunne ha det samfunnet som Roar Sørensen så gjerne ønsker seg, hvor smaken var mangfoldig og boksalget demokratisk. Slik fungerer det i en overflodstid. Alle som har litt innsikt i bokbransjen, burde vite at den er et synkende skip, og forlagene tar de grep som trengs for å holde skuta flytende lengst mulig. Det vil si satse på de sikreste kortene og kaste overbord alt som ikke umiddelbart lønner seg. Borte er tanken om å bygge opp et forfatterskap fra en sped begynnelse, slik forlagene var så opptatt av før, selv bare for ti år siden. Det er ikke tid til slikt mer. Man må brakdebutere eller dø. Riktignok utgir forlagene, for skams skyld, stadig litteratur som går utenpå krimmens rasjonalisme og kvinnebøkenes emosjonalisme, men det er i det store og det hele språkdrevet, intetsigende, eksistensielt angstbiteri, gjerne skrevet av unge, fotogene kvinner.

    Det er blitt slik at folk kommer hjem fra arbeidet og spiller dataspill, ser film, TV-serie eller porno, som Tranås sier, og hvis man tar frem en bok, er det en krimbok, fordi det er så spennende, man kan ikke legge den fra seg, eller en kvinnebok, fordi det er så rørende, man kan ikke slutte å gråte. Hvem setter seg ned med "Fuglane" av Vesaas? Og hvis noen leser dette (for eksempel Gunn-Marit Nisja, som vel ikke er medlem her, men som jeg tror kranglet med Tranås om dette på hans vegg, eller muligens Myriam Bjerkeli, som åpenbart heller ikke er medlem) og protesterer: "Men jeg leser gjerne Vesaas på en vanlig hverdag!", så vit at vi her taler om Folket, ikke om forfattere og litterater. Så klart VI kjøper oss turer med hest og vogn og fnyser av stygge, bråkete, illeluktende automobiler; vi støtter opp om vårt eget levebrød av frykt for at det skal forsvinne helt. "Så lenge det finnes NOEN som kan leve som forfatter, kan jeg det i teorien også!"

    Det vil trolig alltid være historier, fortellinger, slik det er i dag, for så lenge mennesket har språk, vil slikt være relevant for vår eksistens. Men formen vil bestandig være i endring. En litteraturverden hvor enkeltpersoner sitter hjemme og skriver historier som blir utgitt i bokform og sikrer opphavsmannen royalties, er sannsynligvis en døende livsform. Det vil kun være plass til dem som skriver akkurat det folk vil ha på et gitt tidspunkt, og det vil være de som er godt etablert allerede, Tom Egelandene, Jo Nesbøene, Stephen Kingene, og disse vil uvegerlig trekke opp stigen etter seg. Når de går bort, er det ikke lenger ledige stillinger der oppe. Forlagene vil nedskjære og nedbemanne, og de vil omstille seg for å prøve å tjene penger på litteratur på andre måter. Forfatterne er det ikke så farlig med; de må også omstille seg eller dø. Hvorfor er det så mange forfattere i dag som holder skrivekurs? Jo, fordi de ikke kan leve av å skrive lenger. Så de lærer andre opp til å bli forfattere som heller ikke kan leve av å skrive, og som i sin tur må holde skrivekurs for neste generasjon. For ironisk nok lever vi også i en tid hvor folk ikke lenger vil slite seg gjennom et vilkårlig arbeid av ren nødvendighet, men foretrekker et meningsfullt yrke hvor de kan bestemme sin egen arbeidstid og uttrykke sin unike personlighet ... og hva er vel da bedre enn å bli forfatter? Kanskje man sogar skriver bestselgeren som alle vil ha, og blir rik?

    Å legge skylden på de onde bokhandlene for at bare bestselgerne selger, slik Roar ofte gjør, blir som å kjefte på kusken fordi hesten er dyrere i drift enn automobilene. Kusken er bare nødt til å forholde seg til realitetene; skal han drive veldedighet, kan han like gjerne skyte hesten og male den opp til billig farse. Og svært mange bokhandler har måttet gjøre nettopp det.

    Så kan man endelig spørre seg: Hva er poenget med å leke forfatter under slike forhold?

    Tranås har øyensynlig gitt opp tanken på å bli en tradisjonell forfatter som utgir sine bøker på et anerkjent forlag, han ser ingen fremtid i dette. Han forsøkte seg jo også med en utgivelse på Ken Hansens Tekstloftet for fire år siden, og meg bekjent solgte boken kun til enkelte bekjente. På tross av at han fikk trykket reklameplakater som han klistret rundt på Universitetet i Tromsø, var det ikke én eneste levende sjel som kom innom Akademisk Kvarter, universitetsbokhandelen, for å spørre etter eller kjøpe denne boken. Da jeg sist var i Tromsø nå i sommer, stod de to eksemplarene av "Den som skal våkne" fremdeles på stedet hvil.

    Også jeg har opplevd at et forlag hvor jeg en gang utgav en roman, viste meg en skulder som ble gradvis kaldere. Plutselig hadde de ikke noen interesse av å være med på en manusprosess, og jeg ser selvsagt dette i sammenheng med litteraturens synkende status. I en overflodstilstand, som den vi hadde for 15-30 år siden, ville saken trolig stilt seg annerledes. Naturligvis har forfattere blitt refusert til alle tider, men da overfloden rådet, var også mangfoldet verdsatt. Jo trangere tider, desto mer ensrettet og intolerant blir innstillingen. Nå er det essensielt å kunne genreplassere og kommersalisere et manus fra første stund. Det vage, det prøvende, det sprikende, det udefinerbare må bort, for ingen lesere har tid og overskudd til sånt mer. En norsk romanutgivelse må kunne markedsføres som en hollywoodfilm, ellers er den død og begravet før den når bokhandelen.

    Så hva skal man gjøre? Slik Tranås ser det, bør man kanskje slutte å skrive for forlagene og heller satse på egenutgivelse, det som før i tiden var veien å gå for de litterært talentløse. Jeg ser det litt annerledes. Mye frustrasjon har jeg i vente, det vet jeg, men jeg erkjenner at selv om skipet synker, har det ikke sunket ennå, det er fremdeles tid til å drikke champagne i salongen, det er fremdeles noen få som foretrekker hest og vogn og deler sentimentet om at automobilen er en støyende, illeluktende helvetesmaskin. Man kan neppe, som Roar håper på, forvente å tjene seg rik på dette, men rikdom har aldri vært noen garantert endestasjon for forfattere flest. For 20-30 år siden kunne man riktignok håpe på å leve av å skrive, det er en saga blott i dag, unntatt for noen få, som til gjengjeld lever utrolig godt på sin litteratur. Men det vil ikke vare. Tom Egeland må også bade i det iskalde vannet til slutt, men er han heldig, sovner han inn i sin førsteklasseslugar lenge før satengdynen mørkner.

    Forøvrig innser jeg at det i morgen, 15. august 2016, er akkurat ti år siden min roman ble presentert på Aschehougs høstlansering. Ti år er en lang og desillusjonerende tid."

  2. Stian M. Landgaard

    Meget bra og polemisk kommentar fra min side for 2,5 år siden. Mine sentimenter, frustrasjoner og champagnehåp er dog fortsatt de samme.

    I serve champagne for my real friends and real pain for my sham friends.

  3. Poe

    ``Jeg ser at den negative kritikken peker på alvorlige innvendinger, ennskjønt jeg tror det hadde vært mulig å rette på disse tingene, men det burde ha skjedd i samarbeid med et forlag. Jeg har ikke råd til å betale eksterne redaktører, og de kan heller ikke garantere noen utgivelse.``

    Hmmm ...kunne det være en ide å la hovedpersonen i likhet med forfatteren ha så dårlig råd at hun ikke hadde midler til å la faren fryse ned etter drapet, men hadde akkurat nok penger til å la drapsvåpenet, altså kniven, fryse ned?

    Den inneholder jo genmateriale etter faren, materiale som fremtidens vitenskap da forhåpentligvis ville kunne bruke som utgangspunkt for å gjenskape ham?

    Og ennvidere utvikle et komplott der morderen, som selv håper å kunne leve tilnærmet evig ved hjelp av selvsamme vitenskap, er på jakt etter kniven for å tilintetgjøre den slik at den gjenopplivede faren ikke kan vitne om hvem drapsmannen er i en fremtidig rettsak?

    Kanskje til og med la kniven ad alle mulige slags fantastiske begivenheter ende i hendene på Stingo i et usselt, lugubert og urdystert hotellrom i Manila ...som endelig lykkes med å begå ufrivillig selvmord med den, idet han ved et uhell skjærer over pulsåra da han skal til å mekke seg ei brødskive med norsk brunost som en fanatisk beundrer og super-devoted fan av Roar har sendt til ham?

    Kunne dette være et opplegg verdig Nobelprisen tro...

  4. Poe

    ``Jeg har ikke råd til å betale eksterne redaktører, og de kan heller ikke garantere noen utgivelse.``

    Næmen da stiller selvfølgelig jeg meg til velvillig og trofast tjeneste Stian!

    Tilnærmet gratis...:)

  5. Poe

    ``ende i hendene på Stingo i et usselt, lugubert og urdystert hotellrom i Manila``

    Et slikt rom bodde jeg på engang, det var så uhyggelig og deprimerende der at da jeg hørte om en beryktet gate i nærheten der en rekke utlendinger nylig hadde blitt ranet og myrdet labbet jeg sporenstreks over i denne gaten i håp om at samme barmhjertige skjebne ville vederfares meg...

  6. Poe

    Og etterpå la hovedpersonen bringe liket av Stingo i hendene til den internasjonalt anerkjente forskeren og professoren May Britt Moser, som moser det til pieces i obduksjonskjelleren i den hensikt å utslette alle biologiske og andre logiske spor etter morderen, som er ingen ringere enn hennes elsker, Hans Majestet Kong Harald V av Norge!

    Kongen utnevner så May Britt til Storkors av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, kun som påskudd for å invitere henne for en hyrdestund til Slottet uten at Sonja fatter mistanke!

    Og etterpå henger Kongen pikken til Stingo på flaggstanga på Slottsplassen til skrekk og advarsel for alle krimforfattere som håper på et litterært gjennombrudd ved å skrive krimromaner med handling fra Filippinene...:)

    http://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=161178&sek=26939

  7. Poe

    Og at Kongen deretter sammen med en svoren dødsfiende av Roar, nemlig den pisskorrupte Forfatterforeningen egen råsleske wonderboy, stipend-hunter og tåfis-sleiker Tom Egeland, dannet en undercover gruppe på Facebook i håp om å catche og torturere ihjel morderen og bestemora hans med en spesialkonstruert elektrisk brødsnabb.

    Bestemora var nemlig hit woman for en nådeløs gruppe lakseoppdrettere på Sunnmøre med den tidligere troloveden til Kjell Inge Røkke i spissen og hadde tidligere raidet en rekke blekksprut-trålere i Sørishavet under dekke av å være Sjøfartsinspektør...

    https://www.facebook.com/groups/110309459677453/edit/

  8. Poe

    ``Forøvrig innser jeg at det i morgen, 15. august 2016, er akkurat ti år siden min roman ble presentert på Aschehougs høstlansering. Ti år er en lang og desillusjonerende tid."

    Ja romanens tid er ute, som papiravisenes og de kulturellfjonge magasinene og en masse andre publikasjonsmessige ekspresjoner er det...og før skal jeg slikke hestepiss på fortauet enn at jeg nedverdiger meg til å tigge om å få et manus vurdert ved et forlagshus igjen...

  9. Poe

    ``Charlotte gjennomgår den nødvendige utviklingen i løpet av fortellingen, og skildringen av det vanskelige forholdet til moren gir karakteren mer dybde."

    Hva betyr dette???

    Er dette et slags kriterium eller litteraturmessig standardskjema disse konsulentene opererer etter ... at personene må gjennomgå en viss utvikling?!

    Hva om personene står stille på det utviklingsmessige planet, eller til og med retarderer...noe som skjedde meg gjennom flere år da livet mitt gikk inn i en depressiv bakevje...hva da?

    Blir romanen refusert da hahahaha?

  10. Roar Åsmund Sørensen

    "... den pisskorrupte Forfatterforeningens egen råsleske wonderboy, stipend-hunter og tåfis-sleiker Tom Egeland..."

    Iblant når jeg hater og avskyr deg som mest, slipper du et ørlite, atomært grann av lys inn i min mørke, bitre, ensomme og forhutlede sjel, og det er nesten så jeg i et absurd anfall av megalomanisk og fullstendig malplassert, høyst motvillig og nærmest surrealistisk idiotisk storsinn kjenner en bitte liten og selvydmykende trang til å tilgi deg.

    Heldigvis er ikke denne trangen sterkere enn at jeg enkelt greier å motstå den.

  11. Poe

    Tilgi???

    Noe så absurd, meningsløst og ja bent frem forbrytersk må du aldri noen gang finne på....tenk hvor kjedelig og grå tilværelsen ville bli da...for oss begge...:)

  12. Roar Åsmund Sørensen

    Nå har jeg lest hele saken. Veldig interessante perspektiver. Det som L og P skriver om meg, orker jeg ikke å kommentere. Det vil bare avstedkomme krangel igjen.

    Det jeg savner i alt dette, er mot.

    Mot til å sette seg inn i en sportsbil (dagens krim) i stedet for å håpe på passasjerer i hestevognen.

    Mot og vilje til å ta denne sportsbilen på alvor i stedet for å håne og latterliggjøre den.

    Mot til å spare opp 10.000 kroner og få en dyktig redaktør til å gjennomgå manus og komme med tips.

    Mot til å utgi romanen selv og ikke tenke på salgsinntekter, slik du nærmest forakter meg og andre for å gjøre. Er det noe galt å håpe å få betalt for det man gjør? Er du kommunist?

    Mot til å endre og forbedre språket og gjøre det mer oppdatert i henhold til tidens krav, slik jeg foreslo gjennom et eksempel, noe som bare gjorde deg sint og såret.

    Heine har gjort det. Jeg prøver.

    En god og spennende krimroman kan romme alt du ønsker å få fram i den refuserte versjonen. Den kan også være like litterær.

    Men da må krimhåndverket læres og respekteres, ikke hånes.

  13. Stian M. Landgaard

    Jo. Men Heine er på Aschehoug og har vært der siden 2006. Jeg vet ikke hvordan han fant ut at han skulle begynne å skrive krim, men han har hatt (gratis) redaktørhjelp hele veien, samt vissheten om at det han arbeidet med, skulle bli en bok som ville gi royalties og mest sannsynlig innkjøpsordning. Alt dette mangler når man står på utsiden med frosne fingre og sysler med sine manuskripter uten hjelp eller garanti.

    Jeg sier ikke at det er rene paradiset å være på et forlag, men det er i alle fall en helt annen situasjon enn å stå på bar bakke. Så snakk gjerne om mot, men for meg handler det mer om forstand og vurderingsevner. Jeg har svært liten tro på at man kommer noen vei med sitt forfatterskap når man er utenfor systemet. Svært få mennesker bryr seg om litteratur i våre dager, og i konkurransen om deres oppmerksomhet blir man glatt forbigått av bøkene som utkommer på de "anerkjente" forlagene.

    Jeg har aldri hatt noe imot salgsinntekter. Jeg er antikommunist. Jeg mener jo at man som forfatter skal ha betalt for det man skriver, man skal ikke betale andre for å utgi det. Skjønte derfor ikke helt den slengbemerkningen.

    Dessuten var ikke Det absolutte nullpunkt ment som en krim. Men forlagene insisterte på å behandle den slik, naturligvis fordi krim er det som selger.

  14. Roar Åsmund Sørensen

    "Jeg har svært liten tro på at man kommer noen vei med sitt forfatterskap når man er utenfor systemet."

    Men vær litt ærlig, da. I likhet med Heine, var du faktisk innenfor systemet. Aschehoug-systemet. Selve paradiset for en norsk forfatter. Gode redaktører. Norli-kjeden i ryggen.

    Et system der jeg selv aldri har vært.

    Og du fikk jo gratis redaktørhjelp.

    Men hva gjorde du da du var innenfor dette systemet? Jo, du hånte og latterliggjorde alt som hadde med krim å gjøre. Fordi det du selv drev med, var så mye bedre og viktigere. Så mye mer litterært.

    Ikke sant?

    I motsetning til Heine tok du rett og slett ikke godt nok vare på denne gylne sjansen. Du ville ikke tilpasse deg.

    Erkjennelse av at man har vært arrogant, dum og feilet, er første steg mot forbedring og nye muligheter.

    Hva gjorde du da jeg la ut lenken til e-bokversjonen av MB? Da gadd ikke engang å lese tre små kapitler. Ja, du dreit ut hele boka, uten å lest den.

    Jeg har lest Heines første kapitler og lastet ned e-boka.

    Kanskje ligger det noe der.

    Kanskje en liten selvransakelse er på sin plass.

    Så kan man komme videre.

  15. Roar Åsmund Sørensen

    For øvrig har jeg stor forståelse for at både forlag og bokhandler ønsker å tjene penger.

    Jeg synes bare at det blir for mye fokusering på noen få titler, slik at nesten ingen andre forfattere får en reell sjanse til å selge bøker engang. Spesielt ikke forfattere på små forlag.

    Dette synet deles sannsynligvis av de fleste i bransjen, inkludert bestselgerforfatterne selv.

    Det er ikke moro når bøker som er blitt nullet og har fått veldig dårlig kritikk, ligger der i bunker og hauger i alle bokhandler, på bekostning av tusenvis av bedre titler.

    Forskjellen er bare at jeg har våget å si skarpere fra om dette enn andre.

    Mange må krølle seg sammen til etiske slangemennesker for å holde ut. Og dessverre har nesten alle bare som håp at de selv en gang skal bli omfattet av det urettferdige systemet og bli "tatt inn i varmen".

    Det synes jeg er galt.

    Dette motet har jeg fått betale dyrt for. Det gis ikke premie for ærlighet, anstendighet og integritet i denne bransjen.

  16. Poe

    ``Men hva gjorde du da du var innenfor dette systemet? Jo, du hånte og latterliggjorde alt som hadde med krim å gjøre. Fordi det du selv drev med, var så mye bedre og viktigere. Så mye mer litterært.

    Ikke sant?

    I motsetning til Heine tok du rett og slett ikke godt nok vare på denne gylne sjansen. Du ville ikke tilpasse deg.

    Erkjennelse av at man har vært arrogant, dum og feilet, er første steg mot forbedring og nye muligheter.``

    Nå projiserer du igjen...det var jo NETTOPP dette du gjorde da du var på forlaget til han derre TV 2-mannen ...hva han nå het igjen!

    Du hånte og latterliggjorde det arbeidet han gjorde for deg og boken din, ingenting var godt nok for deg...så til slutt fikk han nok av tullet ditt og dumpet deg.

    Dette var det nok flere innen bransjen som bet seg merke i, og du er sannsynligvis en merket mann nå etter alle disse bravadene dine, og ingen seriøse forlag vil ta i deg og forfatterskapet ditt med en ildtang mere....

  17. Stian M. Landgaard

    Problemet med deg, Roar, er at du ikke kan diskutere noe uten å repetere dine evinnelige anklagepunkter og komme med de samme beskyldningene om det ene og det andre om og om igjen, og det er derfor man - i alle fall jeg - blir lei av utvekslingen med deg og tar avstand. Antagelig er det bare Poetrix, som tross alt elsker å trekke deg opp, som nyter din sedvanlige modus operandi.

    Jeg har lest de tre kapitlene av MB som ligger ute. Jeg erkjenner at det er spenning og driv og sterke miljøskildringer der, men samtidig er den skrivemåten for oppkonstruert for mitt vedkommende. Lynraske sportsbiler er ikke min greie.

  18. Roar Åsmund Sørensen

    Det finnes ikke noe spenning eller driv, og knapt en eneste miljøskildring, i de første kapitlene. 🙂

    Du er nok snarere livredd for å lese boken. Kanskje den er bedre enn du tror.

    Dessuten er det du som gjentar dine beskyldninger om meg lenger opp i tråden. Det er bare å søke på Roar:

    "For 30-40 år siden fantes ingen automobil, i litterær forstand, og man kunne ha det samfunnet som Roar Sørensen så gjerne ønsker seg, hvor smaken var mangfoldig og boksalget demokratisk."

    "Å legge skylden på de onde bokhandlene for at bare bestselgerne selger, slik Roar ofte gjør, blir som å kjefte på kusken fordi hesten er dyrere i drift enn automobilene."

    "Man kan neppe, som Roar håper på, forvente å tjene seg rik på dette, men rikdom har aldri vært noen garantert endestasjon for forfattere flest."

    Osv.

    Du gjør mao. nøyaktig det du sier at jeg gjør. 🙂

    Poetrix lyver og bygger som vanlig bare en stråmann igjen. Nå må han vel ha så mange at han kan lage tidenes sankthansbål med dem. 🙂

    Problemet er nok heller at du rett og slett ikke vil lytte, Stian. Virker nesten som om du trives på utsiden med frosne fingrer.

    Men det er selvfølgelig ditt problem, ikke mitt.

  19. Stian M. Landgaard

    Det er en nokså feil vurdering av de kapitlene. Hele denne Stingo-skal-møte-en-fyr-scenen er skrevet for å være nervepirrende, og det er skildret rotter og bakgård som bare det.

    Det jeg skrev der oppe, hvor "Roar" er en liten del av lang tirade, ble skrevet for 1,5 år siden, ja, og Tranås fant det for godt å lime det inn her. Jeg gjentar ikke slike ting i annenhver kommentar. Men du maser stadig vekk om de samme tingene på en ufin og spydig måte, og skjønner tydeligvis ikke når nok er nok.

    Jeg vurderer nøye hvem jeg vil lytte til. Fra deg har jeg altså hørt evig nok for lang tid fremover.

  20. Roar Åsmund Sørensen

    "Fra deg har jeg altså hørt evig nok for lang tid fremover."

    Ja, og det har jo gått strålende med forfatterkarrièren din så lenge du ikke har hørt på meg... 🙂

    Tranås, derimot, virker det som om du har hørt veldig mye på.

    Og det har jo gått aldeles på skinner med forfatterkarrièren til den karen også. 🙂

    Bøkene har formelig strømmet fra dere, begge to.

    Poetrix kan nok lede dere begge inn på den rette, litterære sti. 🙂

  21. Roar Åsmund Sørensen

    Ingen logikk, trenger ikke å være relatert, men kanskje det likevel finnes en viss sammenheng?

    Hadde du fått tilbakemeldinger fra helt andre, og hadde du hørt på dem, så ville kanskje manusene dine sett helt annerledes ut.

    Burde i hvert fall være noe å tenke over.

    Selv to genier kan lage en grøt som de begge forspiser dere på i den tro at den vil gi dem ballasten og evnene de trenger.

    "Det er en nokså feil vurdering av de kapitlene. Hele denne Stingo-skal-møte-en-fyr-scenen er skrevet for å være nervepirrende, og det er skildret rotter og bakgård som bare det."

    Overhodet ikke skrevet for å virke "nervepirrende", bare for at leseren skal bli kjent med hovedpersonen og for å starte bokens motor. Men syntes du det var nervepirrende, så blir jeg selvsagt bare glad for det. 🙂

    Ingen bakgård og rotter er "skildret", men utover i boken kommer mer av dette. Det er tross Manilas verste slumområde vi skal inn i.

    Du har en arroganse som bare rammer deg selv. Du undervurderer en romans viktigste bestanddeler fatalt.

    Bare i løpet av disse tre kapitlene forstår leseren hva boken skal handle om, hvilken konflikt det dreier seg om, hvilken sinnstilstand hovedpersonen befinner seg i, hvordan han tenker og hva slags personlighet han har. I tillegg kommer stemme og stil klart fram.

  22. Roar Åsmund Sørensen

    Jeg tror likevel at MB er en anelse for komplisert for den jevne krimleser. Det er veldig mange symboler, konflikter og temaer som det ikke er vanlig å legge inn i en vanlig krimbok.

    Men de som forstår boka, vil forhåpentligvis på dette grunnlaget få enda mer utbytte av den.

    Det har i hvert fall vært målet mitt.

    For noen vanlig krimbok er det definitivt ikke.

    Den har uansett gledet ca. 200 personer, og det er ikke lite, bare det. 39 nedlastinger og cirka 150 solgte fysiske eksemplarer.

    Selv om bare én bokhandel i hele Norge har tatt den inn.

  23. Roar Åsmund Sørensen

    Herman Melville solgte vel ikke stort flere eksemplarer av Moby Dick det første året, han heller. 🙂

  24. Øystein Tranås Kristiansen

    Slik jeg ser det står skaleringen mellom å ivareta sin integritet, men ikke selge noe, eller å være salgbar, men ikke ha integritet. Graderingene mellom to slike ytterpunkter er selvsagt flytende.

    Jeg meldte meg av, og kommer til å være avmeldt de neste tjue årene. Jeg verken kan eller er villig til å avpasse meg, og dersom jeg skulle forsøke ville det bare ha motsatt effekt. Det eneste håp er en annen tid enn denne, hvor simpel trøndersk ærlighet kan ha sin plass, annet enn i trøndelag.

    Landgaard har valgt å forsøke å manipulere seg inn mellom disse to ytterpunktene. Så langt har han, via sin egen konfesjon på denne siden, ikke lyktes. Jeg tror han vil finne at han må helle svært mye mot salgbarhetssiden for å ha noe håp. La oss si at han skrev "Anna og kjærligheten," og puttet inn utsagnet: "Noen ganger har menn følelser de også," noe han forsåvidt var inne på ved sitt tredveårsintervju til seg selv. Selv dette utsagnet tror jeg ville vært for mye i en hyperkorrekt bok. Som jeg er inne på i en skriblende journal, de som råder over forlagene er nå postmoderne og feministiske, og der er alt som slingrer utenfor deres marxistiske retningslinjer, en forbrytelse. Hvite menn kan ikke dø fort nok og skal minst av alt ha en stemme. Jeg har lenge protestert mot Landgaards dørskraping med poten utenfor en dør som aldri kan åpnes av den onde dronning, men forstår at jeg kan ikke styre en annen manns liv. Vi velger alle vår gift, antar jeg, slik jeg velger min.

    Det lesende segment består nå stort sett av kvinner, og er lette å manipulere av det marxistiske segment, og de vil uansett ha ingen interesse av mannlige perspektiver. Håpet om at de skulle unnslippe den ideologiske forgiftelse består kun i grupperingens iboende dumskap ... Jeg satser på idioti! Og idioter!

    Hos Roar er kontaminasjonen komplett. Han krever at hans egenutgitte bok skal behandles som om den allerede er populærlitteratur, og at den i tillegg til det skal respekteres som om den er nobelprislitteratur, basert som den er på forenklet sansisme (les: sensoriskhet). Arne And var inne på dette. Hemningway var et geni som forenklet sin skriving, og derfor tror alle andre at de kan gjøre det samme. Resultatet blir ikke så bra.

    Det er lett for slike som John Olav, som skrev seg inn til sin kjerne og fant at denne kjernen var tidsånden. Hans fallende nøtter vil nok en dag slå frø. Der er miljøvern, korekthet og hans egen intergritet en og samme ting, og derfor kan han selge mellom 800-1000 eksemplarer av sine manus hver gang han får stimulert Myriam Bjerkli med ei lodden fjør. Men hva er dette? Dette er penger, og ganske lite av det også i litteraturbransjens synkende skip. Og når tidsånden dukker under og blir en annen, kommer ingenting til å være igjen. Det er derfor salgbarheten var uakseptabel for meg, selv om jeg skulle greie å lyve.

  25. Roar Åsmund Sørensen

    "Han krever at hans egenutgitte bok skal behandles som om den allerede er populærlitteratur, og at den i tillegg til det skal respekteres som om den er nobelprislitteratur..."

    Jeg krever ingenting, men jeg synes i regelen at det er fint om folk leser en bok før de gir seg til å fortelle andre hva den er og ikke er.

    Før gjorde du dette, Tranås, og da sto det en viss respekt av uttalelsene dine.

    Du vet ingenting om MB, det gjør ikke Stian heller. Likevel har dere konklusjonene klare. Mange av dem som har lest boka, har skrevet at den er noe helt annet enn vanlig krim.

    Er den av nobelprisformat? Tja, kanskje ikke. Men jeg mener selv den holder et godt, litterært nivå. Jeg mener f. eks. at den er bedre enn Berge, og det står jeg ved.

    Andre vil sikkert være rykende uenige.

    Men jeg har i hvert fall brukt fire år på å skrive den og våget å utgi den, stille meg selv for hogg, uten at manuset har vært innom en eneste redaksjon i et eneste forlag.

    Slikt krever mot.

    Det hadde gledet meg om du og Stian hadde hatt det samme motet, men det har dere ikke.

    Og så lenge dere ikke har det, burde dere kanskje ikke være så ivrige etter å lufte analysene deres av dette og hint offentlig. Det får bare et patetisk skjær.

    På sett og vis er dere litt som Poetrix, som fra sin anonyme tilværelse spyr ut analyser av alt, uten egentlig å vite noe om noe som helst. Uten å ha mot til å vise ansiktet og det virkelige navnet sitt engang.

    Lenger ned enn det er det ikke mulig å komme.

    Men fatt mot, dere er på vei ned dit, det er ikke så veldig langt igjen. De andre insektene i septiktanken vil ta imot dere med åpne armer.

    Samlet står dere sterkere.

  26. Poe

    ``Jeg krever ingenting, men jeg synes i regelen at det er fint om folk leser en bok før de gir seg til å fortelle andre hva den er og ikke er.

    Før gjorde du dette, Tranås, og da sto det en viss respekt av uttalelsene dine.

    Du vet ingenting om MB, det gjør ikke Stian heller. Likevel har dere konklusjonene klare. Mange av dem som har lest boka, har skrevet at den er noe helt annet enn vanlig krim.``

    Dette er jo sant, og derfor er jeg rede til å hjelpe Roar med utgivelsen ved å tilby kopi av mitt eksemplar til halv pris!

    Send meg en email så sender jeg over boka....:)

  27. Stian M. Landgaard

    "Jeg krever ingenting, annet enn at dere kjøper boka mi, legger dere på kne for meg og hyller mitt mot og mine innsikter, for jeg er egentlig ikke Roar Sørensen. Når jeg går inn i nærmeste telefonkiosk, kommer jeg ut som antihelten ROPERT BRØLESEN."

    Heldigvis har vi kryptonitten klar - i form av en bullshitgenerator fra Finnmark med en uforlignelig evne til å treffe bullseye når det trengs. 😀

  28. Roar Åsmund Sørensen

    Ja, bare å dynge på, hvis det hjelper dere.

    Samlet står dere sterkere.

    Kom tilbake om 50–60 år når dere får noen utgivelser på baken og har jobbet litt i den litterære gruva, og virkelig kjent på hvordan motgang og nederlag føles.

    Så vil kommentarene deres få en snev av seriøsitet over seg.

  29. Øystein Tranås Kristiansen

    Men jeg har jo lest de kapittlene du har lagt ut. Både jeg, Poetrixx og Landgaard har stilt oss kritiske til det vi har sett. Det er noe med stilen og den hyppige bruken av enkelord for å skape en stemning som ikke fungerer. I diverse mailer og utvekslinger har jeg forsåvidt sagt at det er en sansebasert bok der du tilsynelatende har løpt løpsk med dine egne skriveidealer. Både jeg, Poetrixx og Landgaard har mottatt lovord fra deg opp igjennom tiden, så det skulle være underlig om vi ikke er inne på noe, at all kritikk er 100% feil. Bokens mangel på suksess kan heller ikke motbevise noe. Hvis det var slik en bra bok du påstår, ville det vært usigelig dumt å egenutgi så fort som mulig, istedet for i det minste gå runden med alle forlag, spesielt hvis målet er salg. Meg skulle du rasende fordømme da jeg sa at jeg ville basere meg på egenutgivelser, og ingen av mine forklaringer om saken oppnådde et snev av respekt. Ikke lenge etter egenutga du selv. Du kunne ikke engang godta at jeg skrev på en journal, ikke en roman, selv om jeg ettertrykkelig gjorde oppmerksom på dette mange ganger. Om vi nå er slike uslinger som bare baserer oss på ødeleggelsestrang og misunnelse, hvorfor er du egentlig her? Og sånn fortsetter heksedansen. Jeg har jo forstått at med deg virker ingenting inn, at det ikke kan virke inn, idet ethvert argument, innsikt og forståelse bare preller av. Men statusjaget overfor dine peers, harseleringene og kravene bare fortsetter, uten at du har vett til å tie stille selv ved fornuftig inngripen og irettesettelse. Derfor står du utenfor brorskapet. Poetrixx er din nærmeste venn, idet dere har jaget hverandre rundt iløpet av en tiårsperiode som superhelter i hette og kappe, men selv dette kan du ikke forstå. Det blir gammelt tilslutt. Det er ikke særlig sjarmerende med en rullende stein, noe ditt utenforskap alle steder vitner om. Min teori er at du har holdt på på denne måten hele livet. Jeg har gitt deg opp. Hvis jeg skulle komme med et råd som jeg uansett vet at du ikke kommer til å følge, ville jeg anbefale deg å koble av en lengre periode, forandre fremgangsmåte. Da kunne du tatt rollen som snill bestefar på diverse skrivefora, og overfor oss være en åndenes funksjonær, men du kjente aldri din besøkelsestid og krever å anerkjennes på lik linje som akademikere, bestselgere og prisbelønnede forfattere, uten at det er noe grunnlag for dette. Det blir gammelt og selv en helgen ville drives til utmattelse. Kun synderen Poetrixx nyter å ri heksa når hun raser som verst.

  30. Poe

    ``Poetrixx er din nærmeste venn, idet dere har jaget hverandre rundt iløpet av en tiårsperiode som superhelter i hette og kappe, men selv dette kan du ikke forstå.``

    Vi er jo litteraturbloggenes Knoll og Tott, de to aller verste trollene på den norske siden av internett ... og kan ikke leve uten hverandre hihihihihihi!

    Faen heller Roar...hvorfor tar du ikke og gjenoppliver Litteraturbloggen igjen så vi får det litt MORO?!

    Så gjør jeg det samme med Anarkisirkuset...:)

  31. Roar Åsmund Sørensen

    De aller fleste andre har sagt at det fungerer veldig godt. 🙂

    "Mangelen på suksess" skyldes at boka bare har fått én anmeldelse og bare er tatt inn av én bokhandel (Norli), som for øvrig nå har tatt inn 10 til, dvs. til sammen 18.

    Han tok også inn 20 eksemplarer av MK og SA, og solgte 19 av av dem i løpet av noen uker i januar.

    Ingen er mer kritisk enn Ken Jensen, han hadde også bare positive ting å si om de første kapitlene. Så hvor er denne "enigheten"? Den eksisterer selvsagt ikke. Den er som så mye annet fra dere, bare en fantasi.

    Visst kan boka være dårlig, men jeg har ennå ikke sett noen som har ment det, og jeg har fått et femtitalls tilbakemeldinger.

    Den siste utgaven av MB ble ikke refusert av noen forlag. Jeg prøvde noen forlag i 2016, men det var en helt annen utgave, som ikke var ment som krim.

    Ettersom jeg hadde lovet mange av vennene mine å få ut boka før jul, så valgte jeg å holde dette løftet og ga den ut selv i stedet for å gå nye runder.

    Det er ikke mer mistenkelig enn det

    For øvrig viser jeg til denne anmeldelsen av boka:

    https://bokbloggberit.blogspot.com/2018/02/bokomtale-mrkets-blod-av-roar-srensen.html

  32. Roar Åsmund Sørensen

    Her er noen fine bilder fra Norli-bokhandelen.

    For øvrig er det nok Stian som gjerne vil inn i denne peers-varmen. Han snakker jo ikke om noe annet. Jeg har for lengst hatt integritet nok til å gi opp det prosjektet. Også en grunn til at jeg valgte å gi ut boka selv.

    Jeg visste selvsagt på forhånd at dette ville bli et tapsprosjekt. Men noen av oss er mer interessert i å gi ut en bok man anser som ferdig enn å sutre i årevis over de slemme forlagene som ikke vil anta den.

    Det har også noe med integritet å gjøre.

    For øvrig har jeg selvfølgelig for lengst gitt deg opp også, Tranås.

    https://roarsorensen.wordpress.com/2018/03/07/bokhandel/

  33. Øystein Tranås Kristiansen

    Ingenting å si til ditt forsvar? Nei, det er nok best for deg å omgå denne.

    Jeg har aldri påstått at det er noen enighet. Jeg påstår at jeg, Poe og Land har vært kritiske.

    Ken Jensen er god på detaljnivå, men man burde ikke ty til ham for analyser.

  34. Roar Åsmund Sørensen

    Som du vet, Tranås, synes jeg det er fint å argumentere mot saklige argumenter.

    Men skjellsord og tirader med tullete påstander ser jeg ingen grunn til å "imøtegå".

    Jeg trodde målet med skriveriene dine var en roman eller en sakprosabok. Hvis jeg misforsto det helt, kan jeg bare beklage.

    Uansett ønsker jeg deg lykke til med prosjektene dine, uansett hva de måtte bestå av.

  35. Poe

    ``Meg skulle du rasende fordømme da jeg sa at jeg ville basere meg på egenutgivelser, og ingen av mine forklaringer om saken oppnådde et snev av respekt. ``

    Dette er jo typisk Roar Sørensen i et nøtteskall!

    I det ene øyeblikket fordømmer han noe fordi han selv ikke har noen fordel av det...og i det neste bruker han nøyaktig samme fremgangsmåte selv...og da finner han alltid en masse fine og finurlige forklaringer på hvorfor nettopp dette er det mest høyverdige og smarteste å gjøre.

    Mannen eier i virkeligheten hverken prinsipper, idealer, moral eller ryggrad...eller baller...og han er like lett å gjennomskue som et barn-...som det vesle misforståtte og ensomme barnet han er...

  36. Øystein Tranås Kristiansen

    Måten du imøtegår alvorlig kritikk på med smileys og egenreklame, og ikke engang oppfatter argumentene, viser bare din overfladiske kjøpmannssjel. Men under ulmer hevnen, selvsagt. Det har den alltid gjort. Lykkeønskningene kan du holde for deg selv.

  37. Roar Åsmund Sørensen

    Akk og ve.

    Når man ikke har utgitt noe før, så mener jeg fremdeles at det er feigt å satse på egenutgivelse. Der har jeg aldri veket.

    På den annen side var min kritikk mot selvpublisering skrevet for en del år siden, da det ikke var like vanlig med eksterne redaktører og skikkelig, profesjonell hjelp med korrektur og trykking.

    På den tredje side har bransjen utviklet seg, slik at det er blitt vanskeligere selv for etablerte forfattere å få noe igjen for å utgi på etablerte forlag.

    Tidene forandrer seg, og da burde det være lov å endre oppfatning om ting også. Ja, man bør gjøre det.

    Det er bare de mest forsteinede og forstokkede som holder seg til de samme oppfatningene uansett hva som skjer rundt dem.

  38. Roar Åsmund Sørensen

    Reklame? For noe tullprat. Jeg har sagt det før: Bortimot ingen leser denne bloggen, så det er komplett umulig å drive med noen form for reklame her.

    Bare det å komme med et sånt absurd "argument", vitner om mangel på virkelighetsforståelse.

    Grunnen til at jeg postet bildene, var bare for å imøtegå ditt utsagn om "mangel på suksess".

    For meg var den ene anmeldelsen, skrevet av en av de beste og høyest respekterte bokbloggerne på nettet (det finnes seriøse og useriøse her også), en enorm suksess og lettelse. Ja, en stor seier. Den beviste for meg at det ikke er noe galt med boka i det hele tatt.

    Bildene kan også illustrere at det slett ikke alltid er en boks skyld at den "ikke selger" og derfor ikke gir forfatteren "suksess".

    Mange bokhandlere, ja de fleste, tar inn enorme mengder av bøker som er mye dårligere enn MB, og disse bøkene selger som varme hvetebrød.

    Mangel på suksess ville ha vært en rad med dårlige anmeldelser. Det er der slikt måles for de fleste seriøse forfattere. Det kan selvsagt fremdeles skje, og da må jeg kanskje revurdere min tro på boka.

    Foreløpig ser jeg ingen grunn til det. Men det en komplisert krimroman som nok ikke passer for de fleste.

    Jeg er forresten nesten litt glad for at du og Land er kritiske til de første kapitlene. For hadde dere visst forskjellen på godt og dårlig språk, så hadde dere selvfølgelig inkorporert det i deres egne romaner, og det hadde blitt utgivelser på løpende bånd.

    Fra Poetrix også. Men også han fikk manuset sitt i trynet... Hvorfor det, mon tro, hvis det han presterer er så genialt?

    Mao: Dere _vet_ ikke.

    Derfor ville det vært kritisk om dere hadde vært begeistret for disse kapitlene. Et sikkert tegn på at noe var galt.

  39. Poe

    "Mangelen på suksess" skyldes at boka bare har fått én anmeldelse og bare er tatt inn av én bokhandel (Norli), som for øvrig nå har tatt inn 10 til, dvs. til sammen 18.``

    Nei det skyldes åpenbart at den ikke var god nok...

    ``Ettersom jeg hadde lovet mange av vennene mine å få ut boka før jul, så valgte jeg å holde dette løftet og ga den ut selv i stedet for å gå nye runder.``

    Bla bla bla....og dette sludderet innbiller du deg at noen tror på hahahaha?!

    Et løfte fra Roar Sørensen er like tomt som ei tomflaske 60 i hendene på en fyllebukk!

    (Gammelt jungelordtak)

  40. Poe

    ``Det har også noe med integritet å gjøre.``

    Det ordet bør du aldri noensinne igjen ta i din munn dude!

    Du har ingen integritet, ingen moral og absolutt ingen troverdighet...og jeg begynner snart å lure på om du ikke har noen intelligens heller...ettersom det virker som om du i fullt alvor tror at noen av oss her i denne bloggen svelger de tullete bortforklaringene dine...

  41. Poe

    ``Fra Poetrix også. Men også han fikk manuset sitt i trynet... Hvorfor det, mon tro, hvis det han presterer er så genialt?``

    Jeg tviler på at de engang gadd lese det.

    Men når det er sagt så var det naturligvis ikke godt nok for utgivelse...ikke i sin daværende tilstand i hvert fall...

  42. Poe

    ``Jeg er forresten nesten litt glad for at du og Land er kritiske til de første kapitlene. For hadde dere visst forskjellen på godt og dårlig språk, så hadde dere selvfølgelig inkorporert det i deres egne romaner, og det hadde blitt utgivelser på løpende bånd.``

    ``Derfor ville det vært kritisk om dere hadde vært begeistret for disse kapitlene. Et sikkert tegn på at noe var galt.``

    Se der...du kan jo være morsom også...hvis du bare vil...:)

  43. Roar Åsmund Sørensen

    Tror du skal lete lenge i bransjen før du finner andre med min integritet. Den har jeg fått betale dyrt for.

    Det er det siste jeg har, og den skal ingen få ta fra meg.

  44. Roar Åsmund Sørensen

    Det sikreste tegnet på at man virkelig har integritet, er at mange gjør alt for å ta den fra deg.

    Jeg aksepterer ikke urettferdighet, jeg lyver aldri, jeg går ikke på akkord med prinsipper, jeg holder det jeg lover, jeg leverer alltid i tide, og jeg jobber hardt.

    Derfor har også NO vært så snille at de har gitt meg en kvart million i stipender de siste årene.

    Det er ikke min skyld at bransjen er som den er, at man nærmest må være et etisk slangemenneske for å "lykkes". Det har jeg nektet å være, og da opplever man selvsagt at man får mange flere fiender enn venner.

    Ikke alle liker slik atferd; de vil helst at alle andre skal være som dem, slik at de kan føle seg mer vel med det de gjør.

  45. Poe

    ``Tror du skal lete lenge i bransjen før du finner andre med min integritet. Den har jeg fått betale dyrt for.

    Det er det siste jeg har, og den skal ingen få ta fra meg.``

    Du forveksler åpenbart integritet med kranglevorenhet ... og den har du betalt dyrt for ja...

    ``Jeg aksepterer ikke urettferdighet, jeg lyver aldri, jeg går ikke på akkord med prinsipper, jeg holder det jeg lover, jeg leverer alltid i tide, og jeg jobber hardt.``

    Jeeeesus for noe bullshit...hver eneste påstand er den mest blatante LØGN!

  46. Poe

    250000 kr???

    I tillegg til honorarene du får for selve oversettelsene...og så KLAGER du over DET SUPERPRIVILIGERTE livet du lever i det tropiske paradiset der nede i slaraffenlandet Filippinene???

    Du er faen meg ikke lite bortskjemt da!

    DIN SLASK!

  47. Øystein Tranås Kristiansen

    Som man kanskje kan skjønne, er jeg svært lite glad i å ta imot diktat for hva jeg "skal" og "bør" gjøre, spesielt ubedt og på mitt territorie. Hvis noen er uenige i handlingene mine, så får de være det, men tie stille om saken. Dette er forsåvidt ikke unikt for meg, men helt grunnleggende for enhver som kan tenke seg handlefrihet.

    Hvorvidt denne bloggen ikke leses, er et åpent spørsmål. Jeg vet at Landgaard sitter på besøkstallene, som han kanskje kan dele med oss. Svært få sider mottar kommentarer idag, har jeg sett. Bloggen til Ingvar Ambjørnsen har noen ganger null kommentarer på innleggene, og vet at en viss het berte ved navn Hanne Sørvaag la ned sin blogg, i praksis fordi det var lite respons. Fraksjonaliseringen i vårt samfunn er komplett, og snart får man vel ikke noen til å bry seg om noe som helst. Tviler dog på at Landgaards hemmelige fangirls vil innlate seg på å diskutere med oss.

    Har forøvrig ventet lenge på både tilgjengelige rumper og tilhørende kokain ... blir nok ventende en stund til. Hvorfor ble man ikke musiker ...

    Min egen side har 110 unike besøkende hver uke, men noen av disse er boter og pakistanere som skal se på pornovideoene mine. Hadde ett forum oppe i en del år, men det måtte jeg legge ned i skuffelse.

    Gitt at min diktomi: Ha integritet, men ikke selge - Selge, men ikke ha integritet er gyldig, har jeg lenge tenkt at man må ha en pragmatisk tilnærming til bokbransjen. Før var forholdet mellom forlag og forfatter alfa og omega (heh) Nå tenker jeg at navnebygging er det viktige. I vår atomiserte og individualisterte tid kan man forlagsshoppe og drive med ting ved siden. Forlagene er ikke lojale mot sine forfattere (de som ikke er bestselgere) Derfor bør heller ikke forfattere strekke ut sin lojalitet til dem. I den grad man har manus man vet kan utgis, bør man ty til forlagsbransjen for å få mest mulig salg og skaffe cred til sitt navn. I den grad man har manus man vet ikke kan utgis, men som man likevel mener har kunstnerisk kvalitet, bør man se etter andre muligheter, blant annet egenutgivelse. Dersom man står inne for et slikt verk, kan det kanskje oppdages den dagen man får et gjennombrudd.

    For min egen del er det meste jeg driver med av det ukorrekte og uønskede slaget. Enkelte ganger behøver jeg ikke åpne munnen engang før de kommer farende med søksmål (true story) og fordømmelse. Av kulturpersonligheter har jeg lagt meg ut med Tom Egeland, Tiger Garté, Torgrim Eggen, en viss Vidar Andersen, Kristine Tofte, Liv Lundberg og Cornelius Jakhelln, og det er bare toppen av isfjellet, fordi da følger selvsagt deres underlings med. Blir titt og ofte blokkert av føøølende kvinner, oftest på arbitrært grunnlag. Gitt mine fantastiske sosiale evner på området, og min enda mer uapologetiske natur, står det til fornuft at jeg ikke kan aksepteres eller tas inn i varmen, og jeg er heller ikke villig eller istand til å avgi kjennetegnene for at dette kan skje. Sannheten er at jeg forakter dem, og den følelsen er selvsagt gjengjeldt, for de forakter meg også. Dette er en instinktiv greie, tror jeg. De sosiale og asosiale har alltid vært i strid.

    Heldigvis finnes omegaelskerinner som Else Berit Kristiansen. Hun er vel en av få som kan elske slike mursteiner som Roar Sørensen. På bloggen til Ingvar Ambjørnsen uttaler hun: "Jeg føler meg veldig sikker på at Eirik Jensen er uskyldig. Det vil jeg stå ved uansett dom i denne saken." Det er nok ikke den ting som ikke kan tilgis ... og da ligger jeg godt an i løypa. Jeg trenger noen som kan tilgi meg for absolutt alt.

    For tiden er jeg dessverre i en forkrøplet tilstand der jeg produserer svært lite, og iallefall ikke noe fokusert. Er i praksis gått i frø og resignasjonen i vold. Tenker å ta ekstreme grep for å bøte på dette, og om ett halvt års tid går jeg forhåpentligvis i kloster og puller pluggen på internett. Det eneste jeg skal gjøre da er å lese, skrive og trene, uten stort annen sosial kontakt enn mamma på søndager. Det står til fornuft at det vil ta tid før jeg får ferdig, enn si påbegynt noe som helst, derfor vil jeg ha meg frabedt rop og gnål om dette, noe som fornærmer meg storligen. Jeg vet for pokker selv best hvordan ståa er og hva jeg kan og ikke kan gjøre.

    Dersom jeg er heldig og med årenes løp får karvet ut noe, kommer veldig mye av det til å være ukorrekte manus. Derfor blir jeg nødt til å satse på egenutgivelse for å ha en korpus, og kan forsåvidt drive med dette over lang, lang tid, kanskje hele livet. Jeg har lenge tenkt at jeg kan kjøre et long game. Ved pragmatisk mulighet kan jeg kanskje smiske og sleike for å utgi noe sludder på et forlag. Av og til er jeg flink til å kosesnakke med kvinner, utrolig nok. Jeg greide jo å lure meg inn på forfatterstudiet. Utover det blir det bare snakket, og jeg er ikke interessert i noe statusrytt med tanke på utgivelser osv. Jeg er ikke credentialist og kommer heller aldri til å være det, og mitt håp er å skape kunstverk som er kunst og tenkning som er tenkning, og at tiden skal være god nok til at noen er interessert ... at adonisene står med rumpa i været og lolitaene kneler lydhøre ved min stol ... eller var det motsatt. Mammaer skal avgi pupp og pappaer skal lyde. I mellomtiden håper jeg å skaffe meg en hund og en eiendom, kanskje noen våpen, så jeg kan leve det autonome liv. Hvis jeg er riktig så heldig, skaffer jeg kanskje en kvinne jeg kan lenke ned i kjelleren. (Det er jo dette kvinner vil) Kan hende får jeg noen venner på besøk i min skogshytte, hvor det kan drikkes, feires og fabuleres. Det er egentlig alt.

  48. Stian M. Landgaard

    Takk for en lang og interessant kommentar, Tranås. Det ser i alle fall ut som om jeg har hatt 118 unike besøkende de siste 7 dager. Google Analytics luker ut boter fra dette tallet, så vidt jeg forstår.

    Som Stymperen antar, er det en del lurkere som er innom uten å si noe. Det er nok også slik at kommentarer avler kommentarer. Når det står 0 kommentarer under hvert eneste innlegg, velger de fleste å holde tann for fingertupp.

  49. Roar Åsmund Sørensen

    Det synes jeg var en veldig god og ærlig kommentar.

    Når det gjelder refusjonene i 2016, så var det aldri snakk om manusets innhold, det var bare et raskt brev tilbake. Redaktører og forlag ser selvfølgelig på tidligere salgstall. Det gjøres med noen tastetrykk.

    Skal vi bruke penger på dette? En avdanket forfatter på Filippinene som aldri har solgt en bok? Selvfølgelig ikke.

    Det var sikkert noen av dem som hadde "hørt" ditt og datt om meg også. Fiender som er blitt outet for kameraderi og korrupsjon, nøyer seg sjelden med å blokkere deg og ta til motmæle mot deg. De sørger naturligvis også for at "hoffet" deres får de riktige signalene bak ryggen din.

    I et lite miljø som bok-Norge er, så er det mer enn nok til å sette en bom for alle framtidsplaner og karrièremuligheter. Null invitasjoner, null forfatterstipender, null medlemskap og null nominasjoner.

    Så den runden orket jeg ikke å ta en gang til.

    Derfor har jeg opprettet mitt eget forlag, Asiaforlaget, og kjøpt tilbake alle rettighetene til alle bøkene mine. Så i dag har jeg full kontroll og kan sjekke på Forlagssentralen og ebokNorden hver dag og se om jeg har solgt noe, og så får jeg pengene måneden etter.

    I går bestilte denne bokhandleren 10 eks av MB. Da får jeg ca. 2000 kroner inn på konto. For noen dager siden lastet to personer ned MB, da noterte jeg ca. 220 kroner. 39 nedlastinger hittil.

    Med et annet forlag, som Commentum, kunne jeg ha trukket fra 1600 på de fysiske eksemplarene, og fått betalt i juni 2019. Med ebøkene ville jeg fått 60 kroner i juni 2019.

    Jeg synes ærlig talt det er bedre med eget forlag. Man har full kontroll over alt.

    Så skriver jeg flere bøker, kommer jeg til å utgi dem også på Asiaforlaget.

    De aller fleste har fortalt meg at MB er bedre enn MK og SA. Det holder for meg. Jeg ville ikke ha fått noe mer "suksess" om MB hadde kommet ut på et stort forlag. Jeg jobbet hardt i fire år med boka. Jeg er selvsagt veldig stolt av den, og stolt over at jeg hadde motet som krevdes for å utgi den selv.

    For slikt krever virkelig mot.

    Dette er naturligvis "fattigmanns trøst" i forhold til det Heine sikkert nå vil oppleve, og jeg unner ham hver krone, men "fattigmanns trøst" er langt bedre enn ingen trøst i det hele tatt.

    Poetrix: Med deg er det som alltid bare ull, tull og ord. Å diskutere med deg, er som å blåse bobler. De har ingen som helst verdi utover øyeblikkets fryd og glede.

    Men du har et unikt talent for gode formuleringer. Den dagen du gjør noe seriøst ut av det, så skal jeg være den første til å gratulere deg. For i motsetning til andre er jeg mer opptatt av det litterære enn personen bak. Derfor tok jeg deg alltid i forsvar før, og jeg vil fremdeles gjøre det hver gang du skriver noe godt.

    Men disse evige provoserende opptrekkerkommentarene dine begynner å bli veldig slitsomme nå, ikke engang underholdende, ikke engang godt skrevet, og da tar jeg deg ikke i forsvar lenger. Ikke at du trenger det, selvsagt, men interessen min forsvinner fullstendig.

  50. Roar Åsmund Sørensen

    Når du slutter med skjellsordene dine, Stian, så skal jeg begynne å ta deg seriøst også.

    Ikke det at jeg tror du verken ønsker eller trenger det, men iblant overgår du selv Poetrix i kallenavn og skjellsord, noe som i og for seg er bra, for det vitner om en snev av lidenskap, men det gir meg ikke akkurat noen litterær orgasme eller lyst til å gi deg et skikkelig svar.

    I edrue, i motsetning til stormannsgale, øyeblikk burde du ta en titt på den litterære produksjonslisten din før du uttaler deg om dette og hint. Tranås burde absolutt gjøre det samme, selv om han later til å ha mer bakkekontakt.

    Kanskje det er grunn til at du bare står med 1 roman og 1 oversettelse i den alderen du er i. Ingenting burde egne seg bedre til å roe deg mer ned.

  51. Poe

    Eget forlag....hmmmm endelig noe interessant fra din side!

    Kanskje du har lyst å utgi min neste roman og bli filthy rich???

    Første kapittel er allerede nesten klart!

  52. Øystein Tranås Kristiansen

    Da er det godt at du har noen skikkelige kranglefanter på bloggen, Landgaard. De burde nesten ta betalt for det, de kunne live opp en hvilken som helst side ved å gå i klinsj med hverandre.

    Dette blir selvsagt bare drømmerier, men la oss si at jeg opprettet ett "Erratisk forlag" og hadde litt gjennomføringsevne. Da kunne jeg tenke meg å utgi både Poe's "Jappe snetass" og Jensens "En syk mann og hans tanker," siden det blir i samme gate subversiv litteratur, eller hva du skal kalle det. Det krever selvsagt at de går med på det. Jensen, slik jeg ser det, har ingenting å tape på å gjenopplive en gammel bok, og Poe vil selvsagt måtte nedverdige seg til meg, men skulle fortsatt latt ham ha fulle rettigheter. Jeg mener bare at med Snetassen er det noe som ikke burde gå fortapt. Det er segmenter der som blåser alt annet av banen. Bare synd at litteraturen som kunstart er død.

    Selvsagt, slikt forlagsopplegg krever at man har en betydelig sosial kapital, slik at pene, flotte, høye mennesker med glatte ansikter, dress og trange skjørt kan møte opp på lanseringene. Greide forøvrig å snike meg inn på et sånt arrangement ganske nylig. De skulle bare visst hvilket uhyre jeg er ... Foruten blir det bare et rop i tomheten, og selv de mest sympatiske mammaer ser en annen vei. Likevel, man burde kunne skape en tekstkorpus og en allianse, og Poe er jo enda bedre på provokasjoner enn meg. Hvis man gir slipp på all skam, kan man si og gjøre ting som får de etablerte til å skjelve i buksene. Av det jeg har sett er de livende redde for snevet av kritikk. En svakhet. Dette kan selvsagt utnyttes.

    Siden jeg føler meg storsinnet, Roar, kan jeg si såpass at en annen person i min bekjentskapskrets mener at MB er noe av det beste som er skrevet av norsk krim. Utifra et slikt ståsted fortjener du mer enn 200 solgte, men du gjorde virkelig et dårlig trekk ved å egenutgi, samme hva du tror selv. Men nå får vi vel den samme leksa og regla om bokbransjen om igjen ... Det er farlig å gi deg lillefingeren, før man vet det er armen borte.

  53. Øystein Tranås Kristiansen

    Per nå har jeg lite gjennomføringsevne, Poe, så ikke sats på meg, men den dagen jeg har noe klart, er du alltids velkommen i min hunerhorde. Håper faktisk å bruke deg både til rikdom, provokasjoner og understøttelse av egne prosjekter, og tror at det kan gjøres. Vi trenger bare noen som kan gå god for oss. En herre i dress, som eksempel. En herre som Landgaard, den dagen han skulle våge å hevde seg. Da anvendende INTJens berømte "Nei," og "Jeg vet bedre enn deg" overfor de lydhøre masser med vidåpne øyne. Hvis han kunne gå god for oss, ville alt være ordnet ...

  54. Roar Åsmund Sørensen

    Ja, flere har fortalt meg at MB er den klart beste krimboka de har lest, og alle har vært gjennom Nesbø og mange av de andre.

    Men ingen forlag viste noen interesse for det første utkastet, og det er rett og slett grenser for hvor mye ydmykelse jeg orker å påføre meg selv ved å stå og tigge med hatten i hånden.

    En Mann oppfører seg ikke sånn. Får han nei, så går han ikke ned på kne og tigger for dem som tidligere har ydmyket ham.

  55. Øystein Tranås Kristiansen

    Det er din bane. Som Poe sier, det er din kranglevorenhet og mangel på fleksibilitet som har fått deg utestengt alle steder. Jeg er bare uønsket fordi jeg av og til bryter spillereglene, og stort sett tar man meg for harmløs. Du, derimot, får deg til å brøle bort alle muligheter og naturlige alliansepartnere. I denne saken tar jeg ikke feil. Hva for pokker? Med et fullgodt krimmanus burde man ha is i magen nok til å i det minste gå innom alle forlag. Å ikke gjøre dette inngår bare i din lange historikk med svært dårlige investeringer ... til kjøpmann å være har du svært dårlig forretningssans. Du mangler evnen til å se mønstre og muligheter. Man forfører ikke en kvinne ved å brøle henne opp i ansiktet. Bare Else Berit godtar denslags ...

  56. Roar Åsmund Sørensen

    Det er min ærlighet, min rettferdighetssans, mitt mot og min integritet som har avstedkommet dette.

    Så får andre sette de navnene de vil på det.

    Jeg har hatt et glimrende samarbeid med over tjue forlagsredaktører på oversettelsene mine i 35 år. Fordi de har vært greie, ærlige og skikkelige, og har aldri hatt skjulte agendaer. Ikke tror de på det sprøytet som andre mener om meg heller.

    For de kjenner meg.

    NO har heller ingen problemer med å gi meg medlemskap, invitasjoner og overøse meg med stipender.

    Det burde fortelle deg, og Stian, litt.

    Last ned MB. Så kan du gjerne lage en anmeldelse.

  57. Øystein Tranås Kristiansen

    Hunerhorde, ja. I den senere tid har jeg faktisk blitt kjent med en person som er enda mer utstøtt enn meg, men som har mange av de samme trekk. En likefremhet og en manglende vilje til å følge spillereglene. Personene på hans gamle studiested fikk seg faktisk til å ringe opp hans arbeidsplasser, for å "advare" mot vedkommende, bare fordi han ikke har samme venstreideologi som dem. Jeg beundrer denne personen, en skikkelig tøffing. En dag kan vi kanskje danne denne hunerhorden og drepe våre fiender. Det handler bare om å gjøre det. Sveklingene skjelver jo i angst og springer og gjemmer seg allerede ...!

  58. Øystein Tranås Kristiansen

    "Det er min ærlighet, min rettferdighetssans, mitt mot og min integritet som har avstedkommet dette."

    *puster inn

    Aaaah ...

    *venter

    aaa ...

    *puster inn litt mer

    HAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHa

    Du er like ærlig, rettferdig, modig og upstanding som Bolshevikene. Jeg ville aldri putte noen Tsarbarn i din varetekt. Alt som er godt og edelt i denne verden ville du slakte ned, dersom du kunne.

  59. Roar Åsmund Sørensen

    Tror du ville blitt veldig forbauset over hvor snill jeg virkelig her. Ikke minst mot barn. Du skulle bare ha visst...

    Men jeg følger Marcus Aurelius' anmodning:

    "Gjør ikke noe vesen av en utført god gjerning, men gå videre til den neste."

    Andre får tenke hva de vil om meg. Det gjør de uansett.

  60. Øystein Tranås Kristiansen

    Ikke et råd du akkurat følger. Du er jo veldig god til å påminne alle og enhver over hvilke gode gjerninger du gjør, til punktet at du kjøper vaskemaskiner til fattige familier. Og alle som ikke anerkjenner denne godheten, eller ikke viser nok reverence, er selvsagt monstre og uhyrer. Det var mye til godhet, mye til en stille og ydmyk person ...

    Jeg utfører stort sett bare tjenester til personer jeg liker, eller personer jeg er interessert skal klare seg. Noen ganger slumper jeg til å hjelpe noen på tilfeldig grunnlag, og av og til er jeg på de villeste hevntokt mot de jeg mener fortjener det. Men jeg er i det minste ærlig om dette, at dette er min egeninteresse ... Du er jo en selvkronet helgen. I all ydmykhet, selvfølgelig, og nåde deg hvis ikke ...

  61. Roar Åsmund Sørensen

    Nå er du på tullenivå igjen. Iblant har jeg laget noen videoer for de filippinsk-norske gruppene siden medlemmene har bidratt med midler til ulike prosjekter.

    De vil gjerne se at pengene er brukt fornuftig.

    Iblant dratter du ned på Poetrix-nivå, men det er sikkert ikke så lett å unngå å bli smittet, så jeg tilgir deg.

    Noen prosjekter har vært synlige. 95 prosent ikke.

    Men, igjen: Du får tenke det du vil. Føler du deg bedre med hets og hån, så hold deg til det. Ditt velvære er viktig. Poetrix lever av disse følelsene, de er hans hjerteblod.

    Han ville ha dødd om han hadde sluttet å sjikanere, latterliggjøre, trøkke andre ned, håne, lyve, bygge stråmenn, spre dritt om andre og så videre.

    En psykiater kan sikkert gi deg svaret på hvorfor.

  62. Øystein Tranås Kristiansen

    Jeg liker tanken på å være jævlig mot unger. De ville ha godt av det, de fleste av dem. Låse dem inne på et mørkt kott når de ikke kan oppføre seg. Nå er jo alt dem tillatt, som hellige aper i Benares. Barn er som hunder, de følger seg trygge under rammer og vil undertrykkes. Det er derfor barn liker å lese Harry potter og om den jævlige og hierarkiske skolen Hogwart eller hva det er.

    Den beste læreren jeg hadde på barneskolen var en stor og skjeggete mann det gikk rykter om kunne vri om øret ditt.

    Slagordet er: Bank et barn, skap et verdig menneske.

  63. Øystein Tranås Kristiansen

    Poe. Såg på opplegget ditt et par sekunder, og som du vet, for oss perceivers er det nok til å felle en dom. Vi er ikke like trege som Landgaard og Sørensen. Ja, du har et fantastisk språk, fri flyt så det formelig slår gnister. Generelt sett vil jeg si at du har problemer med strukturering og bearbeiding, og det er dette jeg kan hjelpe deg med. Det betyr at du må stole på meg, og overdra kontrollen til meg med et fullendt manus. A leap of faith! Før du har tatt dette spranget, vet du ikke hva det kan føre til. I verste fall kludrer jeg allting til og forringer innholdet, men jeg tror jeg kunne fått til noe med det. Et ferdig manus, ikke sant. Det var alltid poenget, fordi man må ha harde størrelser og ferdige prosjekter å slå ibordet med. Det har jeg lært av bitter erfaring.

  64. Øystein Tranås Kristiansen

    Sjekk ut dette hete stykket i denne videoen. https://www.youtube.com/watch?v=kUPUpYgK_Vg Det er et eksempel på hva jeg snakker om. Når jeg lager parodier på noen, er det selvfølgelig ment som en hyllest, og jeg er selvsagt misunnelig på slike som Rune Øygård, som klarte å knabbe indrefileten før den var til salgs. Det er dette ingen skjønner, og de blir erratiske bare jeg tar en jab mot dem, når dette egentlig er et uttrykk for beundring ... sier alt om dem, ikke sant. Cornelius Jakhelln var den siste som viste sitt svekleri på den måten ... ja ja. En gang skal jeg lære dere om motsetningens lov, og all verden må stå med rumpa klar, og bar, selvfølgelig ...

  65. Øystein Tranås Kristiansen

    Men før det trenger jeg å kontrollere kuken, jeg mener stuken, altså, bli stabil nok til å ta meg av formelle detaljer og sånt drit. Forlagsmessig, mener jeg. Men det skal bli, det skal bli ... bare vent ... Må også pule frem et innhold som kan brukes ... Får se hva de sier da ... de får vel panikk som vanlig, de sveklingene ... hi hi hi.

  66. Poe

    Jeg beundret Rune Øygård så mye at jeg laget egen fangruppe for ham på Facebook...og da ble det et helvetes rabalder!

    Halve Norge var ute etter å drepe meg!

    Jeg ble til og med intervjua av Dagbladet...:)

  67. Øystein Tranås Kristiansen

    Men generelt er det skuffende hvilke sveklinger folk er. Får lyst til å søke opp navnene deres med google maps, ta busset til stedet, ringe på døren og pumpe knyttneven i fleisen på dem når de åpner opp ... og jeg er ikke akkurat en storvokst mann. De ville ha godt av det, de fleste, få et nytt perspektiv på livet, ikke sant, det blir som fight club, med han asiaten som fikk en gønner til hodet og alt det der. Ingenting som å freske opp tilværelsen med litt jævelskap, noe uberegnelig noe. Vi får se hva som skjer da, hva de tenker å gjøre da. Det verste du kan gjøre er å stikke hodet i sanden, for da fortsetter jeg bare hæ hæ hæ. Ingen har mot til å engang ta til motmæle, å banke meg opp. Det er ikke vanskelig, ikke sant, det er bare å gjøre det, men nei ... så springer de da, til mamma, og jeg står skuffet tilbake. Mamma sier alltid at jeg ikke får lov ... Kanskje jeg bare skulle fortsette med rundjulingen og runddengingen, til jeg får det til å gå rundt ... for alle av oss ... noen må ta ansvar her, i denne prekære situasjonen ... jeg tenker da i det bredeste perspektiv. Vi må bygge noen arenaer. Slipp slåsskjempene fri. Og vin må vi ha ... og bringe kvinnene på banen. Hva med litt ekte kvinnefrikjøring? Jau ... Dverg og esel parat. Og mitt uutførlige apparat ... dere skulle bare visst hva det består i ... ikke rør dukka hennes Mari ... den er min.

  68. Øystein Tranås Kristiansen

    Hm, for å ta en annen Lone, jeg mener Tone. Jo ... det manuset du har interesserer meg. Jeg tror det ville vært formålstjenelig om jeg fikk disse tingene gjort først, fikk etablert og unnagjort forlagsnummer og alle detaljer, og så fikk et slikt fullendt manus i hende. Da kunne jeg lest gjennom, gjort meg betrakninger, og med din tillatelse gjort forandringer for struktureringens skyld. Husk nå på at strukturering er din svake side, så jeg må ha vide fullmakter på området. Da kan du heller komme med innvendinger den dagen noe står ferdig som utkast.

  69. Poe

    Jeg tror ikke noe på at mitt manus interesserer deg!

    Hvorfor i alle dager skulle det det?

    Som en skrivende kreativ person selv burde du kun interessere deg for dine egne prosjekter...såpass lojalitet skylder du dem.

    Nei...skal jeg kunne håpe på å få noen interessert i dette prosjektet må det være noen som selv ikke driver med noe skapende...men som elsker å kaste seg ut i andre menneskers sine opplegg ...slik en født redaktør gjør.

    En redaktør som skriver selv, som denne Geir Gulliksen f.x...har jeg ingen som helst tro på...heller da forlaget til Stordalen kanskje

  70. Øystein Tranås Kristiansen

    Wow. Nice one. Der tar du ting på kornet. Som skrivende og skapende person selv, bryr jeg meg selvsagt mer om mine prosjekter fremfor dine prosjekter. Hvis du finleser har jeg jo allerede skrevet at jeg ønsker å bruke dine prosjekter for å underbygge mitt eget. Det beste ville selvsagt vært en redaktør som var dette fullt og helt, og som var villig til å satse på deg ... en lawful ... men hvor finner du slike idag? Et etablert lovmenneske som er tøff og ønsker å satse. Jeg er altså bare en mindre god løsning i det som kanskje kan bli til felles fortjeneste. Pragmatikk, min venn, man må beregne, se hva man har fordel av ... så kanskje satse, gå all in med hud og kyllinglår -

  71. Roar Åsmund Sørensen

    Rart du ikke kjenner den late, feige og ryggesløse på gangen, Tranås.

    Merker du ikke her at den dønnlate =Oslo-selgeren prøver å finne en vei ut? Som den mannlige skjøgen og sjarlatanen han er, vet han godt at han absolutt aldri kommer til å fullføre noen roman.

    Hans kall i livet er kun å sable ned andres. Der er han uforliknelig, og bare der.

    Derfor prøver han nå å appellere til dine mest egoistiske instinkter, og han ser allerede ut til å ha vunnet.

    Dessverre er han lønnet av staten for denne latskapen og udugeligheten, så hvorfor skulle han risikere sitt onde navn og tarvelige rykte på å jobbe med noe han selvfølgelig innerst inne vet bare er møl?

    Slangen har alltid vært ond, men ingen kan noensinne beskylde den for ikke å være listig.

    Det perfekte scenariet for et sånt menneskelig kloakkdyr hadde vært å få noen andre til å skrive et mesterverk, for så å myrde forfatteren og utgi verket i sitt egen navn.

    Der har du Poetrix i sitt stinkende skilpaddeskall.

  72. Øystein Tranås Kristiansen

    Har ikke lest det siste fra Proar. Måtte ta meg av noen formelle bataljer.

    Du er jo et insekt og en bille på bunnen av en septikktank, må vite, og motsatt nok en gud i stråleglans. Han ville måtte la deg gjøre som du ville i slikt et lys. Det er dette han kjemper så hard imot.

  73. Øystein Tranås Kristiansen

    Jo, er det jeg erkjenner. Poe vil aldri kunne fullføre en roman. Han er som meg. Jeg bare spekulerer i en utvei, for oss begge ...

    Vei ut? Men jeg har da aldri stilt ham til veggs?

    Jeg synes ikke Poe er en slange, til det er han for ærlig og direkte. Det er bare du som oppfatter han som sådan, fordi han vekker noe du ikke vil erkjenne i deg selv, og som lurer langt der nede i dypet. Det er den søteste ting, og derfor må du oppfatte det som vemmelig. Hver dag må du knytte nevne og rase mot dette forferdelige som Poe er, fordi det fascinerer deg så dypt.

    En ærlig boms er han, det skal han ha. Roar formelig fråder om munnen i trangen til å disiplinere ham, ta han i sin besittelse, tukte denne bekymringsfrie så han kanskje kan vøre noe ... slik som Roars dype og inderlige følelser. Jeg har det forsåvidt på samme måte med unge piker. De er så stolte og bekymringsfrie, legger slett ikke merke til meg. Hvis jeg bare kunne legge bambusen tilrette over deres nette, søte hud, ville de kanskje legge merke til meg ..

  74. Stian M. Landgaard

    Hadde jeg bare kjent Roar ut ifra den videoen, ville jeg ha tenkt at dette virker som en utrolig hyggelig fyr. Og det er han sikkert IRL. Men når han skal komme med sine råd og spydigheter her på nett, blir i alle fall jeg lei. Det har rent for mye galle under broen i årenes løp.

  75. Øystein Tranås Kristiansen

    https://www.youtube.com/watch?v=xPowq1_6E9I Legg merke til Landgaards elskende og henførte blikk. Han elsker meg praktisk talt, den mannen, uansett hvor mye galt jeg gjør. Alt henger sammen med alt.

    Ved ettertanke burde jeg forsøke meg på mer ugang, bare for å teste grensene ... Det er neppe den ting jeg kunne gjøre for å bryte den elskendes kjærlighet ... Alt fører bare til en forsterkning. Hver konflikt og kamp er bare nok en byggesten til Landgaards enorme kjærlighetsmonument over mitt uansvarlige selv.

    Landgaard er selvsagt mer reflektert enn Roar, derfor slipper han å rase så mye over sine egne, hjelpesløse følelser ...

  76. Øystein Tranås Kristiansen

    Men der har vi INTJismen igjen. Har ikke trigget den enda hos denne Slåttavik, selv om det ligger på vent. Han har allerede hintet til disse egenskapene, da, naturligvis. Og merkelig nok er disse de eneste typene som liker meg, annet enn som sparringspartnere (hos ENTPene) eller hos spontanfølelsesgeneratorer (hos ENFPene) Alle andre detonerer i mitt nærvær og velter bakover med nevne knyttet over hodet ... utrolig nok.

  77. Poe

    ``Dessverre er han lønnet av staten for denne latskapen og udugeligheten, så hvorfor skulle han risikere sitt onde navn og tarvelige rykte på å jobbe med noe han selvfølgelig innerst inne vet bare er møl?``

    Dette er selvfølgelig helt korrekt...men mitt ultimate mål er å skrive møl som er fordekt som de mest fascinerende, dype og fabelaktige betraktninger og beretninger på en slik intelligent og herlig og morsom måte at alle bare gir seg ende over og synes dette er helt fantastisk litteratur...mens jeg ler meg fillete av alle de fjolsene jeg har greid å bøffe med det ytterste totale SLUDDER!

    Og en dag kommer jeg til å lykkes, u just fucking wait...:)

  78. Poe

    Og hvorfor skulle jeg nå det?

    For å ta hevn over menneskeheten?

    Ja det også selvfølgelig, skulle bare mangle ... men mest for å gjøre meg selv rik...samt for å frigjøre de sjelene som faller for denne superillusjonen.

    Møl og tull og tøys og sludder er nemlig FRIGJØRENDE...:)

    Men det kommer en slavesjel som Røra aldri til å forstå...

  79. Poe

    Slåttavik er en attention whore-nazi som spiller på flere fronter...og han vet ikke at han allerede er på vei til helt nye ....eh høyder...nettopp fordi han spiller på flere fronter.

  80. Øystein Tranås Kristiansen

    Jøss, ja, det meningsløse er frigjørende. Undersøker det samme selv i disse dager. Skal holde et innlegg om dette i en filosofigruppe. Burde bringe ditt perspektiv med i ligningen. Man viser hvor meningsløst ting faktisk er, ved å forkle møl som den største form for autoritet. Alt for de unge! Har faktisk en vitenskaps-INTJ der, som ikke gjør annet enn å rase og krangle med meg, men han møter opp hver gang, selv om han holder en slags respektfull avstand etterpå. Dette kalles selvsagt kjærlighet, og jeg har i min tur etterhvert lært å verdsette ham, siden jeg må ta meg bryet med å begrunne argumentene mine på den måten. En fiende, den gode fiende ... det er det beste du kan ha.

  81. Poe

    Strange...jeg så nettopp på denne videoen...

    https://www.youtube.com/watch?v=l7MY_cdUL1E

    mens jeg reflekterte over at Oldfield var den første som spilte inn en plate, Tubular Bells, på Richard Bransons nyoppstartede Virgin records...og jeg tenkte da at kanskje jeg kan utgi den første boken på Stordalens nye forlag!

    Dette må være et omen gutter...:)

  82. Øystein Tranås Kristiansen

    Skjønner ingenting, men mine IQ-poeng har forlengst gått fløyten. Vil bare si at jeg understøtter enhver utgivelse fra din kant. Det må gjøres, ikke sant, siden det er en diamond in the rough. På egen hånd kan du ikke klare det, så du må finne en ansvarlig skikkelse. Til og med jeg er mer ansvarlig enn deg ...

  83. Roar Åsmund Sørensen

    Land hater meg bare fordi jeg gang på gang med ubarmhjertig presisjon avslører hans manglende talent for det han elsker høyest i livet: litteratur og evnen til å skrive.

    Dette forstår alle objektive observatører.

    Poetrix kan aldri gi seg med håne og latterliggjøre meg fordi han er grotesk misunnelig på tålmodigheten og arbeidskapasiteten jeg besitter til å fullføre en roman. Noe som alltid har vært hans hemmelige drøm. Rikdom og anerkjennelse, som han aldri har sett antydninger til i livet.

    Tranås tolererer meg bare fordi han har gitt opp alle ambisjoner og trukket seg tilbake som en utslitt, kynisk, gammel gubbe i trettiårsalderen.

    Men jeg utnytter også Poetrix. For uten kranglene med ham ville jeg neppe klart å kvesse skriveklørne i den grad at jeg har kunnet skrive romaner som SA og MB, som er den beste krimboka som har vært utgitt i Norge.

    Slik lever vi i vår avskyelige og tragiske symbiose på nettet, som utstøtte, ulykkelige parasitter i litteraturens ødeste brakkland.

  84. Øystein Tranås Kristiansen

    Sludder og bedrag. Alt dette er motsatt enn du gir uttrykk for. Det er du som hater Landgaard fordi han er bedre enn deg, som intellektuell, som akademiker, som mann. Leste gjennom denne bloggen og alle innlegg som har vært disse årene, og alltid går du til angrep på Landgaard, der du stiller spørsmål ved hans autoritet ved det minste påskudd. Dette er selvsagt et tegn på mindreverdighet. Du hater Landgaard, fordi han har den plass du gjerne skulle ha.

    Du er misunnelige på Poe's frie liv, og det er han som utnytter din negativitet som enkel underholdning, hver gang du raser fra deg over et nytt nederlag.

    Omtalen av meg er også motsatt. Jeg er den mest livskraftige entitet som har vandret i dette landet, og er stadig i vorden, enda i dag. Stadig finner jeg på nye ting. Gammel og utslitt? Hahaha.

  85. Poe

    ``Mye av det er INTJistisk, altså meningsløst``

    Samme er det å forsøke å presse mennesker og deres personligheter inn i sjablongene til Jung.

    Riktignok var han et geni når det gjelder observasjoner og analyse av de ulike mennesketyper og kanskje også til og med når deg gjelder hans ideer om terapeutiske tilnærmingsmåter overfor psykisk ustabile og lidende individer... men det forekommer meg at du kanskje litt for entuasiastisk lener deg på hans i og for seg briljante men likevel skjematiske beskrivelser av disse typene.

    Jeg f.x. lar meg ikke innfange av noen av disse skjemaene...og jeg tror ingen andre gjør det heller...

  86. Roar Åsmund Sørensen

    Det hjelper ikke å nekte. Analysen er hundre prosent korrekt.

    Land har intet jeg ønsker å besitte. Absolutt intet.

    Jeg bare forakter Poetrix' lutfattige liv, totalt uten muliget til å gjennomføre et eneste prosjekt som kan gi ham en tøffel av anerkjennelse.

    Alt du gjør, Tranås, er å gulpe opp komplett verdiløse, filosofiske betraktninger som aldri noensinne vil hjelpe verken deg selv eller andre til et bedre og mer meningsfylt liv.

    Som en skallet, nitti år gammel buddhistisk munk i en tilbaketrukket hytte et sted i Thailand, bare med noen magre unger som tilhørere.

  87. Poe

    ``Slik lever vi i vår avskyelige og tragiske symbiose på nettet, som utstøtte, ulykkelige parasitter i litteraturens ødeste brakkland.``

    Tøys!

    Jeg er temmelig lykkelig jeg...for jeg har ingen ambisjoner og planer om noe som helst...

  88. Øystein Tranås Kristiansen

    Eh, jeg har nok allerede innrømmet at jeg er for kategorisk, men jeg bruker dette som verktøy, som hjelpekrykke, siden jeg er dårlig til å lese mennesker. Big five er nok, når alt kommer til alt, et bedre verktøy enn Myer-Briggs. Big five kan endog forutse dine politiske standpunkter helt presist. Fikk frysninger da jeg tok den testen hjemme hos a' mor. Når det er sagt er Myer-briggs mer underholdende, siden det skaper fronter man kan rase over i det vide og brede.

    Hm, jo, ikke innfange. Snakket med en fyr på byen som mente det samme, som mente han gjennomskuet disse spørreskjemaene. Det er kanskje sant, men han utviste likevel kraftige trekk som jeg kunne mislike og fordømme. Mot slutten av kvelden skulle han på dominerende vis demonstrere sine kampsportkunster på meg. Var jeg ikke slik en snill person, hadde jeg gitt ham juling (og ja, jeg er fysisk overlegen akkurat denne personen) Men som sagt, jeg er for snill ...

  89. Poe

    ``Jeg bare forakter Poetrix' lutfattige liv, totalt uten muliget til å gjennomføre et eneste prosjekt som kan gi ham en tøffel av anerkjennelse.

    QUACK...om jeg tør be??? Fattig???

    Jeg lever i en stor to-etasjes villa med egen hage rett utenfor Warszawa, jeg har egen bil ... og viktigst av alt, jeg har en 22 år gammel samboer som elsker meg over alt på jord og to herlige barn sammen med henne...

    Mens DU Roar lever på et par rom i en støyende liten drittby full av white trash far out i nothingnessen i det pissharry Fiippinene...som regjeres av en fuckings seriemorder og narkoman hahahahahaha

  90. Øystein Tranås Kristiansen

    Ah, som ved å lytte til en kristen, finner man her sannheten via det kontrauttalte ...

    "Landgaard har alt jeg ønsker å besitte. Absolutt alt." - Hva? Jo, han har det nærmeste man kan komme min lojalitet, noe Sørensen har siklet etter i alle de år.

    "Jeg bare forakter Poetrix' lutfattige liv, totalt uten muliget til å gjennomføre et eneste prosjekt som kan gi ham en tøffel av anerkjennelse."

    Har det slått deg at Poe gir fullstendig bang i denne anerkjennelsen? At han bryter med det du mener burde være den absolutte målsetningen for noens liv? Det er dette som gjør deg rasende, at noen bryter reglene du har etablert for deg selv, det som kan gi livet ditt trygghet og mening ...

    "Alt du gjør, Tranås, er å gulpe opp komplett verdiløse, filosofiske betraktninger som aldri noensinne vil hjelpe verken deg selv eller andre til et bedre og mer meningsfylt liv."

    Nope. Nesten alt det jeg gjør har stor mening. Tenker jeg en tanke iløpet av et eneste sekund engang, er dette nok til store essays om de overordnede linjer. Jeg er formelig en maskin som pumper ut intuisjoner uten å prøve. Du var jo selv på knærne for disse intuisjonene, inntil du via butthurt skiftet mening fra svart til hvit som en uredelig bipolar. Sånt kan man ikke ta alvorlig.

  91. Poe

    ``og viktigst av alt, jeg har en 22 år gammel samboer som elsker meg over alt på jord og to herlige barn sammen med henne...``

    Og ikke hvilken som helst dame heller, ikke en slik lutfattig arm jentunge fra slummen i Angeles som du på det sleskeste utnytter mens du fremstiller dine avskyelige overgrep som barmhjertighetsgjerninger ... men en intelligent, vakker, kreativ, eventyrlig anlagt kvinne med bein i nesa som på fullstendig fritt grunnlag selv har valgt å være sammen med meg.

    Ikke fordi hun trenger det for å overleve, tvert i mot...men av egen fri vilje, en vilje som har kostet henne enormt mye...MOT hele familiens samlede raseri og forferdelse...og mot samfunnets fordommer...siden jeg er så mye eldre enn henne.

  92. Poe

    ``Har det slått deg at Poe gir fullstendig bang i denne anerkjennelsen? At han bryter med det du mener burde være den absolutte målsetningen for noens liv? Det er dette som gjør deg rasende, at noen bryter reglene du har etablert for deg selv, det som kan gi livet ditt trygghet og mening ...``

    Bulls eye Tranås...:)

  93. Øystein Tranås Kristiansen

    Må innrømme at det skjønner jeg ikke kan skje, Poe. I min verden burde kvinner gi godene til ordentlige menn og gi faen i resten, men det er selvfølgelig det motsatte som skjer. Kvinner gir sin lojalitet til fengselsfugler og de elendige, og er du en snill revisor, kan du bare hute deg heim.

    Jobber selv hardt med å slutte å være snill. En dag vil jeg nok lykkes i dette ...

  94. Poe

    ``Nesten alt det jeg gjør har stor mening. Tenker jeg en tanke iløpet av et eneste sekund engang, er dette nok til store essays om de overordnede linjer. Jeg er formelig en maskin som pumper ut intuisjoner uten å prøve.``

    RIGHT!

  95. Poe

    ``Må innrømme at det skjønner jeg ikke kan skje, Poe. I min verden burde kvinner gi godene til ordentlige menn og gi faen i resten, men det er selvfølgelig det motsatte som skjer. Kvinner gir sin lojalitet til fengselsfugler og de elendige``

    Vel...jeg er jo gammel fengselsfugl jeg!

    Og hun har jo forlengst skjønt hva jeg er laget av...eventyrmateriale from a fairy tale far and mor away, og jeg frykter INTET...:)

  96. Poe

    ``Ja ja, all denne rasingen fra Roar på nett handler vel mest om hans sosiale inkompetanse. Han er neppe så brutal IRL, selv om han satte opp en bråkjekk fasade der.``

    Roar er nøyaktig den feigingen han beskylder andre for å være!

    IRL er han så ``snill`` og jovial som et lam...mens hans virkelige natur kommer fram på nettet, der han sitter ti tusen miles away i Østen og ikke risikerer noen represalier for alt det uforskammede pisset han lirer av seg.

    En ytterst patetisk og ynkelig liten klovneboy...det er mannen i et nøtteskall..

  97. Øystein Tranås Kristiansen

    Har lenge tenkt at Roar er en sperg. Han burde sjekke seg på autismeskalaen. Er ingen skam i det. Vi autister er gjerne mer intelligente og renere sjeler enn den øvrige hop. Men dersom man aldri kan godta seg selv, må man kjempe mot seg selv, og det med de mest absurde virkemidler. Er derfor jeg anbefaler Roar å koble av, gi slipp, så han gjenkomme med en saklig utgave av seg selv. Fremfor alt burde han gi slipp på regelryttet og lovene han har konstruert ut av det blå, som det liksom er meningen at uføretrygdede femtiåringer i filippinene skal følge slavisk.

  98. Roar Åsmund Sørensen

    Å skrive i denne bloggen er litt som å drikke dårlig sprit.

    Jeg har opplevd så mange skuffelser og nederlag de siste årene at det er fristende å drikke seg til døde på denne spriten.

    Jeg har ærlig talt ikke noe liv uansett. Jeg er en utslitt muldvarp som ligger dypt inne i hulen sin under jorden med brukket rygg.

    Men jeg kan ikke tenke bare på meg selv. Andre er avhengige av at jeg fremdeles fungerer på et vis.

    Så jeg må forlate selskapet nå.

    Jeg vet jeg aldri vil få noen anerkjennelse for MB. Ikke noe salg heller. Hjalp ingenting med Riverton-nominasjon på SA. Ikke en bokhandel tok inn den heller etter gode anmeldelser.

    Ikke min skyld at bransjen er som den er. Lett å skylde på offeret. Slik muslimene steiner den voldtatte kvinnen.

    Jeg er en bitter mann som langsomt bare vil gå til grunne.

    Sånn er det. Takk for spriten. Nå må jeg gå.

  99. Johan Slåttavik

    «Slåttavik er en attention whore-nazi som spiller på flere fronter...og han vet ikke at han allerede er på vei til helt nye ....eh høyder...nettopp fordi han spiller på flere fronter.»

    Vel, jeg setter pris på omtanken. Men må komme med en liten innsigelse. Jeg er ikke nasjonalsosialist, men en fritenker som samler på sjelden og «forbudt» litteratur. Noe som har gjort at mitt verdenssyn har fått fritt spillerom til å utvikle seg på siden av det normale. Kanskje særlig har bøkene til Lothrop Stoddard og Julius Evola bidratt til dette. Selv om de neppe kan sies å representere mitt verdenssyn helt etter sjablong. =)

    Oppmerksomhet er jeg tross alt ikke nevneverdig glad i. Men det hender at verden glimter til og vil ha meg opp på scenen. Da kan jeg ikke gjøre annet enn å svømme med havstrømmene og ikke mot dem. For da kan jeg drukne.

  100. Poe

    Hey...der fikk vi lokka Vår-Slåtta også på banen...glimrende!

    Har du hatt noen festlige stunts i international media lately?

    New York Times....CNN... Harstad Tidene...u name it...

  101. Øystein Tranås Kristiansen

    Jau, tilbake i 2010. Selv da måles alt i penger. Får trekke meg tilbake fra denne samtalen og ta med meg mulige lærdommer. Skal meditere ved dette på en trøndersk gåsti, bare snøen tøer. Forhåpentligvis har jeg bare skaffet meg 5-6 nye fiender ved denne samtalen ... mine venner utstår alt, ellers var de ei mine venner.

  102. Poe

    ``
    Jeg har ærlig talt ikke noe liv uansett. Jeg er en utslitt muldvarp som ligger dypt inne i hulen sin under jorden med brukket rygg.``

    FULLT FORTJENT!

    ``Jeg er en bitter mann som langsomt bare vil gå til grunne.``

    Akkurat som Stingo!

    Hvis du tror du har råd til eller rett til å være bitter i denne verden...ja da har du sannelig ikke forstått meget min venn...

  103. Poe

    Jeeeeesus for noen dumme kommentarer!

    Og DETTE kommer nettopp fra hjertet til Røra...det er slik han oppfatter livet...hahahahaha!

    Og du snakker om at jeg er en taper....

    Selvmedlidende svak liten nobody...det er det du er...:)

  104. Poe

    ``I just dont want to kill u cus u r just too much fun.

    You and I are destined forever``

    Hahahaaaahhahahahaha!

    Og jeg vil naturligvis tusen ganger heller være jokeren enn dette pisskjedelige fantomet som kjemper sine sadistiske kamper bak en maske av politisk korrekthet og helteglorie...

  105. Poe

    I virkeligheten slåss han bare for å få en mulighet til å utøve sine perverse ønsker om å påføre vold mot andre, under dekke av en slags godhetens idealisme.

    I virkeligheten er han en ond psykopat, slik de fleste ``helter`` formodentlig er..

    Her om dagen var jeg og spiste middag på Grand cafe med en sniper som hadde drept over 300 mennesker i Jugoslavia....og rasjonaliserte dette med at han hadde reddet tusenvis av andre fra å bli drept...og dermed var en helt...

  106. Øystein Tranås Kristiansen

    Nå nå, min kjære venn. Til og med Icarus trengte kjedelige klipper til å foreta sine himmelsprang fra. De er verktøy for oss ... expedient i møte med skjebnen. Lenge etter at Icarus har forgått er klippen dømt til å stå der og gråte. Man får vel anerkjenne klippen på det grunnlag ... Steinen må være en stein, og forstene seg inntil punktet av fossil ...så verden og verdens vinger kunne gå videre. Ropene fra mumiekrypten ga grunnlag for livet.

  107. Øystein Tranås Kristiansen

    Ja. sadismen er gjennomsyrende hos de "gode." Svenske soldater fant ut den verste torturmetode noensinne under tredveårskrigen med "swedish trunk" noe som innebar at de fylte magen til offeret stappende fullt med sølevann og hoppet på vedkommende. Idag er svenskene de godeste menneskene i verden, ikke ulikt sine forfedre.

  108. Poe

    Ikke at jeg på noen måte fordømmer ham, selvfølgelig ikke!

    Jeg tror nok han på en måte er en slags helt...han risikerte tross alt sitt eget liv mange ganger under disse operasjonene.

    Men han er nok heller ikke den type helt jeg ville sett opp til

  109. Øystein Tranås Kristiansen

    Denne soldaten ville nok kunne kverke meg baklengs herfra til Calcutta, likevel kan jeg ikke komme fra tanken om at han er en hund. Han ville aldri tenkt noe hans overherrer ikke tenkte, følte aldri noe som ikke var godkjent av en eller annen sykelig instans. De fleste mennesker har mer fysisk mot enn sosialt mot, og ville gladelig gått i døden fremfor å ha en mening som ingen andre har. Soldattyper er spesielt rammet av denne sykdommen, de ble soldater fordi de ikke kunne være noe på egen hånd, engang fremme retten til å være noe uten å ha aksept fra det vide og brede av ondskap og den andre.

  110. Stian M. Landgaard

    Det minner meg om noe Seinfeld sa på scenen for snart tyve år siden. Parafrasert: "The number one fear of the American people is public speaking. Number two is death. So if you're at a funeral, you'd rather lie in the coffin than delivering the eulogy."

    Antagelig er "death" på tredjeplass i dag, overgått av "uttering a politically incorrect opinion".

  111. Øystein Tranås Kristiansen

    Vel, det er på en måte grunnlaget mitt for å hevde at vi trenger asosiale drittsekker. Sosiale avpasningsmennesker har vi fått mer enn nok av, vi ser jo hva det fører til ... Morten Wintervold bør punches i trynet først som sist.

  112. Poe

    Nå var denne duden ikke bare en simpel sniper da...han ble også sendt på spesialoppdrag bak fiendens linjer der han måtte operere alene og ta ut diverse targets ... ofte etter egen vurdering.

    Fyren er full av energi med eget firma og har tusen prosjekter på gang virker det som...og har tilbudt meg stillingen som formann på en kaffeplantasje han tenker å kjøpe i Colombia.

    Men jeg er litt ambivalent akkurat i forhold til dette...for jeg har alltid drømt omå drive en coca-plantasje...for hvis man planter trær og busker, inkludert cocaplanter hjelper man jo med å redusere klimaoppvarmingen ... og crack cocaine er det dog litt mere futt i enn Ali kaffe:)

  113. Øystein Tranås Kristiansen

    For hvorfor redde tusen mennesker? De går bare rundt og tilvirker gnålet som tusen mennesker gjør. Irriterende spør du meg.

    Hvis jeg skulle redde noen, måtte det være fordelaktig for meg. Enten ved at jeg fikk noe jeg ville ha, eller at grupperingen var behagelig å se til ... det finnes egentlig ingen andre grunner.

    Har vært utfor disse energikerne med tusen prosjekter, ja. Som oftest gjør de mer skade enn nytte. Det er som Hammerstein-Equord sa med flittige, men dumme offiserer. De gjør bare skade. En viss Jan Fürst jeg møtte i Canada skulle endog lage ferskvanngeneratorer for saltvann nede i afrika. Heldigvis er han dau nå ...

  114. Stian M. Landgaard

    Fra forleggerens forord til Sagaen om Torfinn Torhallsson:

    "For mitt vedkommende starter historien om denne boka sommeren 2001. En hvitåret [sic!] mann kommer uanmeldt på besøk. Han presenterer seg: «Jeg er forfatter på Damm, i 1931 ga jeg ut Kajakksport og kajakkbygging - nå har jeg en ny bok til deg.» Tre år senere foreligger Sagaen om Torfinn Torhallsson, Jan Fürst er 91 år og debuterer som skjønnlitterær forfatter."

    Den historien likte jeg. Sytti år mellom første og andre bok. Det er alltid noen som foregår en selv.

  115. Øystein Tranås Kristiansen

    Husker det opplegget veldig godt, og har endog boken hjemme hos meg. En viss liten kvinne med lyst glatt hår sa dog: "He can't write though ... i all sin hardhet stemmer det jo ... Men sympatisk type. Minner om andre ISTPer jeg kjenner. Vil så gjerne like dem, men så kommer motviljen snikende ... Blir rasende, ikke sant.

  116. Poe

    Men asså...er det så mange som leser denne bloggen ja???

    Da tillater jeg meg herved å presentere et aldri så lite utdrag fra min kommende superroman, i tilfelle noen ansatte i et forlag driver og speider etter nye talenter her...og dermed kjenner sin besøkelsestid og tar kontakt.

    Helst unge, veldreide kvinnelige talentspeidere seff ... :)...

    ``Senere traff jeg ham en gang til neste vår, sammen med en underlig utseende dame full av tatoveringer og piercinger og sikkerhetsnåler som hun hadde dandert i nesa og overalt ellers i trynet, og som åpenbart var kjæresten hans. Hun minnet meg faktisk litt om Hildisvin, grisen til vår forhenværende nabo … eller piercingene gjorde i hvert fall det. Bjørn tok meg til side og hvisket at det hadde skjedd noen helt sensasjonelle ting og det var livsviktig at jeg ikke nevnte noe om den skrutrekkeren til noen. Heller ikke til hun dama. Jeg forsikret ham at jeg selvfølgelig holdt tett om det. Han betrodde meg at han nettopp hadde vært på kurs med Jannicke … hun artisten som laget en hitlåt på syttitallet som heter Svake mennesker, og som har skrevet bok om sine opplevelser med aliens fra andre planeter. «Du er jeg« heter den boken. På kurset ble han sammen med hun berta som jeg traff ham i lag med. Hun nikket og flashet frem noe som skulle forestille et smil og bekreftet at det Bjørn sa var sant.
    -Hi babyboy … nice to meet you! Christie X heter jeg! sa hun med lespende stemme og tok hånden min. Jeg stirret forundret på henne. Hun hadde mistet to fortenner og filt resten av tennene sine slik at de lignet rovdyrtenner, og tungen var delt i to, som hos en slange. Det var sikkert derfor hun lespet. Og hun hadde et stygt arr som gikk over venstre side av nesen og ned mot kinnet. Hun fortalte senere at arret stammet fra et sammenstøt med en pytonslange hun eide engang. Slangen var gammel og grå og hadde begynt å få råtne tenner, og for å unngå ytterligere nedråtning hadde hun forsøkt å pusse tennene på det intetanende og uforberedte reptilet. Men den kresne og utakknemlige slangen motsatte seg dette unaturlige forsøket på innføring av personlig menneskelig hygiene ved å kveile seg rundt henne og bite henne som en maniac i nesa og munnen så hun selv mistet to av fortennene sine. Instant karma kalles visst slike hendelser, av de som har greie på slikt.
    -Ja hei hei, kult å treffe deg … jeg heter Tommy. sa jeg.
    -Tommy? Tommy?! Nei nei … det er det ikke … du heter opprinnelig Jo … Jonathan!
    -Eh hehe javel … Jonathan?
    – Ja det er det egentlige navnet ditt. Astralnavnet da.
    -OK. sa jeg bare. Jeg gadd ikke innlate meg i en diskusjon med denne dama, som åpenbart levde på en helt annen og livligere planet enn resten av folka rundt oss, og bare samtykket i at hun kalte meg Jonathan. Hvorfor ikke, det var jo egentlig et fint navn det? Jeg hadde en gang sett en kul film om en måke som het Jonathan, en måke som kunne fly i universet. Kanskje Christie X kjente ham?
    Jeg ble med Bjørn og Christie X i Frognerparken etterpå, hvor de fyrte noen bønner på meg. Vi satt ved broen som går over Frognerdammen. Syre-Bjørn pekte på noen statuer av Gustav Vigeland som sto plassert på toppen av to høye søyler ved enden av broen.
    -Ser du hva de statuene der forestiller Jonathan? spurte han.
    -Hæ … statuer? Hvor da?
    -Rett bak deg. Sjekk dem ut da!
    Jeg reiste meg for å kikke nærmere på Bjørns oppfordring. Jeg så et menneske som liksom ble holdt fast og omsluttet av et underlig øglelignende vesen, på hver av søylene.
    -Vigeland så dem også. opplyste Bjørn.
    -Så hva?
    -Han så de vesenene fra space som suger livsenergien av menneskene. Som stjeler livene våre. De skapningene som blant andre folk som David Icke er i ferd med å avsløre nå. De som egentlig styrer jorda.
    -Jaha? OK! sa jeg, mens Christie X begynte å le hysterisk, formodentlig på grunn av det mistroiske uttrykket i trynet mitt.
    Christie viste seg å være full av de mest sensasjonelle og hårreisende historier om ting hun hadde opplevd og visste om … blant annet opplyste hun at hun var en såkalt slangeheks fra Vesterålen, og påsto hun hadde hatt sex og fått avkom med alle mulige slags merkelige vesener fra andre planeter, og dette avkommet hennes skulle så senere styre hvert sitt kontinent på jorda. Ungene utviklet seg inne i en slags egg, som hun påsto hun hadde ruget ut i en hule på et fuglefjell oppe i Nord-Norge ett eller annet sted. Etter at de var klekket ut ble de hentet opp til en annen planet i et annet solsystem i galaksen for å programmeres der … og deretter kom de til å bli utplassert på jorda igjen når de var voksne … for å lede jorda inn i en ny dimensjon. Jeg aner ikke om hun bare kødda eller mente dette seriøst, men den baben gjorde i hvert fall et uutslettelig inntrykk på meg. Jeg har ennå underlige og morsomme drømmer om henne, flere år etterpå. Det var innlysende at hun var langt mere eksentrisk og gal enn til og med Syre-Bjørn. Hun hevdet at hun var en mektig sjaman og praktiserte ganning og esoterisk magi som hun blant annet hadde lært i hemmelige bøker av madame Blavatsky og Aleister Crowley og andre berømte okkultister og satanister. Jeg vet ikke om hun egentlig praktiserte så mye ganning eller bare skrøt av det, men hun praktiserte i hvert fall banning så det røk av henne når hun og Bjørn kranglet … banning som bare en ekte nordlending kan. Og hun så faktisk ut som en heks også, med langt svart hår og lange, skarpe klør, og med underlige slangelignende øyne som virket som om de stirret på en fra en annen verden. Som om hun så tvers gjennom folk, uten egentlig å se dem. Akkurat som enkelte typer slanger gjør. Eller så noe annet i dem enn vi vanlige dødelige gjør. Jeg tror hun brukte en slags kontaktlinser for å oppnå denne skremmende effekten.
    Det var av en eller annen grunn umåtelig viktig at folk fikk vite at hun var fra øst-Vesterålen … ikke bare Vesterålen. Det var visst noe helt spesielt med jordens energifelt akkurat der. Det var derfor skreien var så tiltrukket av dette området og kom for å gyte der fra hele verden. Og av samme grunn var det et perfekt sted for å klekke ut skapninger fra andre planeter. Hun trodde hjembygda hennes var et slags energetisk midtpunkt i Ultima Thule, som en gang ble rulet av etterkommere av folket i det gamle Atlantis, og snart ville en helt ny rase av supermennesker oppstå i dette området, en rase som var blandet med genetisk materiale fra skapninger tilhørende andre solssystemer, og som ville komme til å ha overlegen teknologi og kunnskaper. Og fra disse supermenneskene ville en kvinnelig Antikrist komme. Hun sa det ikke direkte, men jeg fikk inntrykk av at hun trodde hun selv var denne Antikrist. Derfor kalte hun seg ved astralnavnet Christie X, selv om det jordiske døpenavnet hennes var Åselill.
    Hun hevdet også at hun kunne reise i både fortid og fremtid på astralplanet, og fortalte masse speisa stories fra disse reisene. For eksempel hadde kattene i det 22-århundret blitt genetisk omformet slik at de lignet menneskebabyer, vesener som aldri vokste opp men forble små babyer hele livet … som de ensomme kvinnene som eide dem lekte at de var mødre for. Hun skrøt også av at hun var forfatter og drev og skrev på en magisk kokebok fra Mars, og la ut om en masse sinnssvake oppskrifter på intergalaktiske retter hun påsto hun hadde lært å lage på sine mange reiser i astralplanet. Det var blant annet en slags pølsegryte fra Neptun, raspeballer fra Proxima Centauri og kosmologiske torskepinner mekka på en måne i Andromedatåken. Og mange andre herlige retter som formelig fikk munnen til å løpe i vann.
    Jeg torde ikke spørre om hun hadde fått disse oppskriftene av Det flyvende spaghettimonsteret, men dristet meg til å innvende etter å ha hørt på alt dette tøvet en stund at det ikke var mulig å reise i tiden, I hvert fall ikke tilbake i tiden.
    -Jo selvfølgelig er det det! sa hun. -Tror du jeg driver og bøffer eller?
    -Men hvis det er mulig, hvorfor er det ingen mennesker fra fremtiden her nå da?
    -Hva mener du?
    -Skjønner du ikke? Hvis det engang i fremtiden blir mulig å lage en tidsmaskin som man kan reise tilbake i tiden med … da ville de jo ha vært her nå! Eller i 1980, 1567, 2012 eller et hvilket som helst annet år. Men jeg har aldri møtt noen mennesker fra fremtiden verken nå eller noen andre år, og har heller aldri hørt om noen andre mennesker som har gjort det. Ergo er det faktisk logisk bevist at det aldri noen gang vil bli mulig å lage en sånn maskin!
    -Altså hehe … en maskin nei … men hvem sier at man trenger en maskin for å reise i tiden?! Selvfølgelig trenger man ikke det.
    -OK … så hvor er disse menneskene fra fremtiden da?
    -Du forstår vel at de ikke kan begynne å blande seg inn i våre liv, for da forandrer de jo hele historien. De er her i all hemmelighet. Men noen ganger kan enkelte utvalgte mennesker se dem. Og andre ganger ser folk dem ved en tilfeldighet, uten at det var deres hensikt. Og da tror de at de har sett UFO-er og vesener fra andre planeter. For menneskene i fremtiden ser helt annerledes ut enn vi gjør.
    -Men det finnes jo virkelige UFO-er her også … altså romskip fra andre planeter. Som ikke er fra fremtiden. innvendte Syre-Bjørn.
    -Ja det gjør det selvfølgelig også. bekreftet Christie.
    -Eller de er fra alternative fremtider. Og virkeligheter.
    -Right!``

  117. Poe

    Men jeg bør nok piffe opp språket litt...få litt mere ``poetrixxsk`` schwung over det antar jeg...det dynamiske språket er vel kanskje mitt sterkeste kort, og dumt å la det ligge ubenyttet egentlig...

  118. John Olav Oldertrøen

    Til helgen skal jeg på krimfestivalen. Der skal jeg på inspirerende foredrag, samt gjøre research når åstedsgranskere forklarer og viser hvordan de går frem for å sikre og finne spor på et ferskt åsted.

    Det er godt mulig jeg kjøper noen flere bøker, og i tillegg skal jeg naturligvis drikke øl. Jeg var der i fjor også. Arrangementet er svært profesjonelt og en definitiv publikumsvinner. Om man ikke er tidlig ute og stiller seg i riktig kø går man glipp av mye.

    Jeg har erkjent at krim er nøkkelen for større synlighet og gjennomslag som forfatter. Forøvrig mener jeg at genren utmerket godt kan brukes som brekkstang også for å skildre viktige tema.

    Dessverre har jeg ikke anledning til å delta når Heine skal presentere den siste boken sin. Jeg var der i fjor når han krimdebuterte, og det er faen dundre meg et bunnsolid og særegent håndverk den mannen leverer.

  119. Poe

    Siden jeg nylig har presentert et utdrag fra min neste sensasjonelle roman kliner jeg like godt til med et dikt fra min neste diktsamling....Den sumaren eg banga bestemor:

    STJERNENE ER UNDER NEGLENE MINE

    Crash!

    Brunost in the evening baby!

    En stank av lydløse signals streifer en bøtte av tanker i ettermiddagssola....

    idet en filletante knabba en banan

    med stortåa i Øst-Vesterålen

    Bestemor knasker havregrøt

    i møkkakjelleren

    mens Satan ligger og gnager

    på en gammel snabel som han fant

    på dynga i Kabelvåg...

    den heldiggrisen!

  120. Stian M. Landgaard

    Lykke til, Oldis! Jeg tror de fleste skrivende mennesker vil komme til den konklusjonen etterhvert. Det er visst bare geniene forunt å skrive vanlig skjønnlitteratur og samtidig bli lagt merke til. (Det hjelper naturligvis å være ung og vakker også.)

  121. Øystein Tranås Kristiansen

    Nå skal jeg kanskje ikke si så mye mer, i fall jeg skulle inkrementere meg selv for mye og miste siste snev av verdighet. Hvis man er som lammet er det ikke å hjelpe for at alt eksploderer når man får muligheten. Resultatet er babbelet til en døende androide. For min del er det som en mann i rullestol som plutselig får muligheten til å løpe som Usain Bolt. Så Bolter man da avgårde ... Hvem kan da anklage en for at man velter noen bord? Eller hiver noen vennskap over bordene? Nei det ...

    John Olav kommer til å forbigå oss alle, og har vist at han har målrettetheten og arbeidskapasiteten til å gjennomføre det. Samtidig har han de rette meningene. Anti-kapitalisme, miljøvern, motstand mot religion og tradisjoner, alt man tillegner seg på den røde journalisthøyskole ... Det er lett for ham, fordi overherrene vil se overbærende på manus og tekster, la det komme igjennom, istedet for å med rynket nese hive det i søpla ved første påskudd man finner, slik tilfellet ble med visse forfattere jeg kjenner.

    Det er akkurat det, mine venner. Enten må man ha de rette meningene, eller oppfattes som sympatisk-empatisk. Har man begge deler, er man allerede på god vei til å bli kjendis. En skjeggete smile-mann med snille øyne som valanderer rundt og validerer alt og alle, lener seg tilbake og mottar alle gaver og ressurser ved sitt bord, grunnen til at disse egenskapene evolusjonelt ble til fra førstningen. Bjarte Breiteig er stjerneeksempelet på dette. "Han fingret det vesle småbarnet i sengen. Han gråt. Hadde det kanskje med at han selv var blitt misbrukt som liten?" Det er med denne emosjonelle og intellektuelle simplismen han faktisk skriver, og dette opphøyes, dette er sublimt. John Olav trenger bare å oppfattes som en autorativ brumle-far av kvinnene, så er allting gjort. Kan ikke krype for mye, heller ... kvinner vil gjerne ha litt storvokst smør, kanskje Landgaard bør øve seg og tøfle rundt som en diger Labbetufs ... Dere må se og lære når dere er på litteraturfestivaler. Lese litt game. Finn ut hva som er de rette meningene ... hvem sjefskvinnen er ... for all del, ikke fornærm Lene Westerås ... det er hun som avgjør om diktsamlingen din i Tromsø går igjennom. Stimuler klitten mykt og taktfast. Ikke for mye, litt her og litt der som orangutanger i jungelen ... Så ordner det seg nok for dere tilslutt. Sjefsfitta råder over de andre fittene. Innafor eller utafor! Ja, det gjør en verden av forskjell.

    Bare for å ta mine forbehold. I den grad jeg ville omfavne Poe, var det med forståelsen om at dette er freak-litteratur. Poe er som et barn som bare kan speile det du gjør. Hvis du hopper så hopper han også. Hvis du raser, får du tidenes verste motstander, etc ad infinitum. Poe kunne aldri ha de rette meningene, fordi han er ikke istand til å ha meninger, annet enn som emulering når han snakker med en intellektuell, og som våpen dersom du blir for aggressiv med meningene dine. Derfor er han avhengig av at han oppfattes som sympatisk-empatisk dersom han skulle selges inn ... Disse stakkars narkomane, det er jo så synd på dem, og det er nok noen andres skyld. Det var nok ikke så greit hjemme. Mor og far slo hverandre og slo barna, like innsatsvillig som pakistanske ofre fra den tredje verden ... ja, slik må det nok være. Problemet er bare at det indre barn kommer frem. Det er sprang her og der, ja overalt. Poe strayer fra den sympatisk-empatiske hoppestien det er meningen han skal følge. Han vil heller være under skjørtet til lærerinnen og slå på noen søppellokk. Og ulydige barn må selvsagt ikke belønnes ...

    Men ikke tenk på meg. Jeg er jo den som alltid sier for mye, og litt til. Huff, å ha meg i selskaper ... Han virker jo snill da, men ser dere hva han egentlig skriver? Det er jo inn-gruppe og ut-gruppe, og hvis man er i ut-gruppen kunne man like gjerne være nazist. Hele verden skal inn i inn-gruppen, bare de er enige om å være snille ... Hva? VIL DU IKKE VÆRE SNILL? Det er det voksne menn har fått seg til å si til meg ... som denne ytterste feigingen Cornelius Jakhelln. Man vemmes, en folks har blitt til kujoner og feiginger, ellers så bryr de seg bare ikke foran tv-spillet, får koteletter på fredag og er fornøyd bare kvinnfolket ikke maser for mye. Snart har hun med seg en rød pamplett fra universitet ... tenk litt på det. Men ikke tenk på meg. Jeg skjønner at jeg er uønsket. Snart forlater jeg allting og gjemmer meg i skogen. Stikker jeg en dag snuten ut av hulen, ser gløden bak horisonten, hører fjerne skrik og Allah Ackbar-rop fra en litteraturfestival, da skal jeg smile. For det var dette alt førte frem til. Motsetningens lov må fullbyrdes, og når Bjarte Breiteig får råde ender man bare med kalifatet, et tyranni verre enn denne fryktelige forespeilelse ... at slike som meg vet bedre enn deg, og kan tenke, og burde ha makt. Farvel ... ikke tenk på meg ... jeg skal vente ...

  122. Poe

    Ja tidsånden er den evige tyrann og har alltid vært det...og innordner du deg ikke den er det bare å pakke skreppa og ta en Isak Sellanraa

  123. Poe

    Cornelius Jakhelln har ikke jeg heller noe sansen for, etter at han slo seg totally bananas i sponhelvete da han oppdaget at jeg hadde meldt ham inn i en støttegruppe for Rune Øygård uten hans vitende og vilje hahahaha

  124. Øystein Tranås Kristiansen

    Så det gjorde han. Ser det levende for meg. På et vis kan jeg skjønne det, da. På sørlandet er skillet mellom "snill" og "slem" svært viktig. Husker jeg var der, og en dame spurte meg om hvordan det var i pleieyrket. Jeg svarte av det av og til kunne være strevsomt med de gamle skrukktrollene. Hun, som til da hadde møtt meg med overstrømmende vennlighet, behandlet meg nå og all tid siden som en isdronning. Ikke hadde jeg sagt annet enn den enkleste sannhet heller. Gamlingene er jo skrukkete, og de er jo strevsomme, ellers hadde de vel ikke vært på sykehjem. Men nei.

    Hun hadde en sånn gammel tusseladd av en far som hun var veldig opptatt av, så det er vel derfor det var så viktig. Skulle tro jeg hadde slått ihjel noen. I Tromsø ville man ikke leet på et øyenlokk engang for utsagnet, man ville snarere lagt meg til last fordi det ikke var freskt nok. Corny-boy ville nok bli utstøtt av sine peers dersom det ble kjent at han innlot seg med nøffemenn som er litt gladere i livet enn andre. Jeg ville selv gjort de tingene dersom jeg var han, og meg, for den del. He he! Man øyner mye på Øygård. Nå er jeg ikke meg selv engang, så alle er trygge.

    Øh, men alle de avisoverskriftene fra den tiden burde jo arkiveres for videre referanse, og legget ut på nett, selvfølgelig. Har du den omtrentelige dato dette skjedde? Og var det ikke en historie om at du var informant for en hemmelig nazi-organisasjon også, som det ble forside av? Burde lett opp de sakene på NB.

  125. Øystein Tranås Kristiansen

    "Overfor Dagbladet opplyser imidlertid den ene av dem at han tilhører en samling «trygdede nordmenn i landflyktighet i Thailand, i alderen 30-50», og at Facebook-gruppa er seriøst ment."

    Morsomme greier, men jeg skulle gjerne sett den VG-greia. Det var kanskje før ting endte på internett. Husker du circa år og dato?

  126. Øystein Tranås Kristiansen

    Søkte, men fant ikke så mye. Så du brukte den hendelsen som påskudd? Tenkte jeg skulle finne avisoverskriften på NB. Husker du mer av det som stod der? Har besøk atter, så kan ikke gjøre så mye nå.

    Var også en historie om en forfatter som skremte masse folk ved å hale rundt på et digert kors, i det øymed å promotere boken sin. Kunne tenkt meg å finne den saken også. En person som er enda mer stakkarslig enn dette klientellet ...

    10.01 1992 ....Muldvarp hos nynazistene .... kan det være denne? Avisen er tilgjengelig, men bare på bibliotek. Skal tro om jeg kan få kopiert det over.

  127. Øystein Tranås Kristiansen

    Påskudd gjennom det å bruke en reelll hendelse til å lage en fiktiv historie.

    Jeg er jo historiker og liker å samle på ting. Tenkte på muligheten til å lage en oversikt over gode troll-historier. Gjør det dog ikke uten din tillatelse.

  128. Poe

    Da kunne du vært dobbeltagent og jobbe for begge sider...og kunne bare skylde på fienden når du dreit deg ut...

    Selv tror jeg at jeg kunne blitt en glimrende støvsugeragent ... og solgt drøssevis av disse redskapene til kåte hjemmeværende kvinner som var glade over å få besøk av et mannebein i sin kjedelige hjemme alene-tilværelse...

  129. Øystein Tranås Kristiansen

    Jeg er trippelagent. Jeg jobber mot meg selv i tillegg til alle andre, og skylder på alle de jeg jobber mot.

    Husker at mor mi kjøpte sånn dampstøvsuger en gang av en dørselger. Det handler definitivt om å selge følelser i tillegg til det fysiske produktet.

  130. Poe

    Apropos dørselgere, det forekommer meg at de selger alt mulig annet enn det deres yrkestittel antyder, nemlig dører!

    Er ikke det merkelig?

    Samme med lommetyver...de stjeler jo aldri lommer de?

    Hva i all verden kommer dette av???

  131. Poe

    ``Husker at mor mi kjøpte sånn dampstøvsuger en gang av en dørselger.``

    What???!!

    DER har vi nøkkelen til alle dine lidelser senere i livet ... den traumatiske opplevelsen dette må ha vært!

    Kan du berette denne tragiske historien i sin helhet ... ofte hjelper selve handlingen med å fortelle til utvidet forståelse og dermed forsterket mulighet for lindring...

  132. Poe

    En mor som kjøper en slik støvsuger til titusener av kroner lider åpenbart av støv på hjernen, og opplagt har hun da også kontinuerlig kritisert deg fordi du rotet og griset til for mye hjemme og forlangt at du ryddet etter deg eller aller helst var usynlig ... og dermed gjort tilværelsen mer eller mindre uutholdelig for deg!

    Right?

  133. Øystein Tranås Kristiansen

    Forhåpentligvis kan jeg bli en kvadruppelagent, så jeg får hindret trippelagenten og dobbeltagenten i å slå ihjel meg selv og mine venner. Agenten må få være trygg, da. Vil jo fortsatt gjøre skadeverk på mine fiender.

    På hvilket grunnlag skal jeg gjøre dette, spør dere? Vel, har noen inkriminterende bilder av vedkommende jeg tenker å legge ut på nett. Da tipper jeg han får noe å tenke på ...

  134. Øystein Tranås Kristiansen

    Tror støvsugeren kostet 12 000 kroner. Husker vi hadde et sånt digert teppe på stuen, og at denne dampen liksom var bra for støvet, samlet mer ved å blåse ut damp, ikke sant. Dette var en viktig detalj som ble understreket gang på gang. Både mann og unger var tilstede, og tror dette bare var selgeren som hadde møtt opp en gang, og det var derfor det var så uansvarlig, for tror nesten at hun kjøpte den støvsugeren. Åpenbart et tilfelle av å fikse noe indre med noe eksternt. Hm, ja, rart minne. Kan ikke så huske så mye av den støvsugeren etter. Kanskje de bare kjøpte den på prøve, eller lovte å kjøpe, eller noe. Hadde ikke vært happy var jeg mannen.

  135. Poe

    Husker disse slicke og sleske støvsugerselgerne som regelmessig kom og demonstrerte hvor fantastiske disse svindyre støvsugerne de solgte var.

    Først pleide de gå over gulvteppene med vår egen støvsuger, deretter brukte de den støvugeren som de skulle selge og sugde villig vekk på de samme teppene, og posen inni denne støvsugeren ble alltid minst halvfull av støv som vår egen støvsuger ikke hadde greid å suge opp.

    Min mor falt alltid for dette enkle trikset og skjønte ikke at selgeren hadde plassert alt dette støvet inni støvsugeren sin allerede før han kom.

    Men hun var i hvert fall såpass cunning at hun pleide la dem støvsuge de skitneste teppene i huset før hun sa at beklager, vi hadde nok ikke råd likevel...

  136. Øystein Tranås Kristiansen

    "Apropos dørselgere, det forekommer meg at de selger alt mulig annet enn det deres yrkestittel antyder, nemlig dører!

    Er ikke det merkelig?

    Samme med lommetyver...de stjeler jo aldri lommer de?

    Hva i all verden kommer dette av???"

    Ho ho, og jobber man i forvaltningen, gjør man alt annet enn å forvalte, og hvis man er vaktmester, sitter man gjerne på bua og drikker ... noe til mestrende vakt. Har selv vært vaktmester en gang en sommer, og vi tok en hel dag fri for å spille et dataspill, og greide å lure en familie til å tro at katten deres var død, ihjelslått av denne vaktmesteren fordi den hadde pisset i garasjen. Alt var jo bare oppspinn, men det endte med at barna gråt og at hele nabolaget ble oppringt med trusler ...

  137. Poe

    Du ville vært den perfekte vaktmester!

    De trenger sjelden gjøre noe...da kunne du sittet pal planta på ræva dagen lang og filosofert...og fått gresselig betalt for det...:)

  138. Poe

    Apropos forvatningen ... for å ta en vri på Ibsen... om der skaltes eller valtes, likefullt så skal der forvaltes!

  139. Øystein Tranås Kristiansen

    Fikk foresten en idé om å ta de beste delene av utvekslingen mellom Poe og Sørensen og smekke det sammen til performance art. Den opprivende monologen til en vanvittig rett før det endelige sammenbrudd. Det ville vært det ypperste av avantgardistisk kunst ... og er akkurat det, hadde disse to faktisk vært en person, ville det vært den mest geniale skapning som noensinne har levd.

  140. Poe

    Hvilken utveksling?

    Vi har jo hatt så mange...ingen slo dem på Anarki-sirkuset ...dengang var det virkelig herlig å leve...

    Å hvilke liflige tider...:)

  141. Poe

    Men sammenbrudd....tror du Sørensen virkelig gjorde alvor av sine forsetter og har drukket seg til døde???

    ``Å skrive i denne bloggen er litt som å drikke dårlig sprit.

    Jeg har opplevd så mange skuffelser og nederlag de siste årene at det er fristende å drikke seg til døde på denne spriten.

    Jeg har ærlig talt ikke noe liv uansett. Jeg er en utslitt muldvarp som ligger dypt inne i hulen sin under jorden med brukket rygg.

    Men jeg kan ikke tenke bare på meg selv. Andre er avhengige av at jeg fremdeles fungerer på et vis.

    Så jeg må forlate selskapet nå.

    Jeg vet jeg aldri vil få noen anerkjennelse for MB. Ikke noe salg heller. Hjalp ingenting med Riverton-nominasjon på SA. Ikke en bokhandel tok inn den heller etter gode anmeldelser.

    Ikke min skyld at bransjen er som den er. Lett å skylde på offeret. Slik muslimene steiner den voldtatte kvinnen.

    Jeg er en bitter mann som langsomt bare vil gå til grunne.

    Sånn er det. Takk for spriten. Nå må jeg gå.``

    Jaja...farvel da Roar ... og takk for alt!

  142. Poe

    Eller ... er han akkurat nå den store stjernen og trekkplasteret på Krimfestivalen og blir hyllet som det gudbenådede geniet han jo selvfølgelig vitterlig er ... og gidder bare ikke nedlate seg til å opplyse oss om det...som hevn???

  143. Poe

    Amy levde virkelig opp til navnet sitt...hun ble funnet i et hus fullt av vin med over 3 i promille ... SÅNN skal det gjøres hvis man vil gjøre det med stil!

  144. Poe

    Jaja, men hvem kan vel fortenke ham i det...husker første gang jeg begikk selvmord, det var en januarkveld i Finnmark en gang på åttitallet.

    Temperaturen bikket godt under fem minus der jeg satt ute i en sneskavl med et barberblad rettet mot pulsåren og forsøkte å mobilisere den nødvendige besluttsomhet og ikke minst mot... men akkurat den dagen blåste det en nokså sur vind fra nordaust og jeg frøs og det var såpass ukomfortabelt og ille at jeg bare ga meg over til slutt ... og døden måtte bare finne seg i å vente.

    Jeeeeesus hvor godt det var å komme seg innomhus med en kopp kaffe og Dagsrevyen da!

  145. elseberitkristiansen

    Her behøves det åpenbart litt kvinnelig krydder for å høyne stemningen. Tips meg neste gang dere krangler, så stiller jeg som meglerinne fru Smekk.

    Her og nå siger jeg kun takk til Stian for et godt innlegg, takk for alle latterlige innslag, der Poes dikt sprengte latterdøra av hengselene, og Tranås' kommentarer om min ringe person registreres og føres opp i kolonnen for "enig."

  146. elseberitkristiansen

    ... og før jeg går gir jeg en kommentar til Poes utdrag av romanskriverier.

    Det har aldri fungert for noen å prøve og være litterær, og det fungerer veldig dårlig, også for deg.

    Men antagelig var det bare noe du skrev i full fart på sparket, og slett ingen utdrag. Så jeg tillater meg å tro at det var stunt og massere min godt utviklede galgenhumor med nok en god latter.

  147. Øystein Tranås Kristiansen

    Det som er fornøyelig er gjerne tøyelig, som en trikk tredd utenpå en strikk. I fall de får panikk ... det kan man ikke si til folk man er på nikk ... medmenneskelig med, mener jeg. De har glemt å akte akterseilet i vannspeilet, og da presiseres det bakut. Jeg vil vanære jentenissene til tissene som ellers eier dem. Men nå sa jeg kanskje for mye. Det er litt flaut. Håper ingen leser dette.

  148. Poe

    ``Men antagelig var det bare noe du skrev i full fart på sparket, og slett ingen utdrag. ``

    På sparket???

    Nei dette har jeg da jobbet med i måneder og år...og flikket på i mange sene nattetimer.

    Men kanskje jeg burde satse på poesien da i stedet?

    Jeg har allerede sjekket med et trykkeri her i Polen prisene for hundre hefter med gatepoesi jeg tenker selge i Oslo

  149. Stian M. Landgaard

    Takk for innstikket, Pia! Kom gjerne igjen. Det er sant at vi trenger kvinnelig input her, men slik jeg kjenner kvinnekjønnet, er nok dette selskapet dømt til å forbli en pølsefest.

  150. elseberitkristiansen

    Jeg tror ikke du skal undervurdere min evne til å lage god mat av pølser, Stian 🙂 Det er nå også en gang slik at jeg trives bedre blant klientellet på pølsefester, selv om jeg syns hummer smaker bedre, sånn rent eksplisitt.

    Poe: Gatepoesi tror jeg absolutt at du kan slå igjennom med! Du får ingen bedre sjanse nå som du bor i Polen der trykkeriutgiftene ligger på en brøkdel av det norske. Forslag til tittel : " = Poe "

  151. Poe

    Og se hva man finner....Røra forsøker forgjeves å henrette Stian som oversetter:

    poetrixx 4. januar 2012, kl. 09:08 Rediger
    Kommentar av Roar Sørensen

    “Den gangen bodde han og hans kone, lyrikeren og journalisten Ioana Nicolaie, først i Mitte, «midt i The Big Apple», deretter i nærheten av Grunewaldskogen, hvor de trivdes godt. (“Grønneskogskogen”. Skogen heter Grunewald.)

    “Takket være sitt 1500 sider lange opus i tre deler, Orbitor, regnes Mircea C?rt?rescu som en fremragende eksponent for den rumenske samtidslitteraturen. Karrieren som lovende forfatter fra det dype Øst-Europa startet han som stipendiat i Berlin.”

    Dette oversettes på skikkelig måte slik:

    Mircea C?rt?rescu regnes i dag som en fremragende eksponent for den rumenske samtidslitteraturen. Dette skyldes først og fremst verket Orbitor, et litterært opus i tre deler på til sammen 1500 sider. Det var som stipendiat i Berlin C?rt?rescu begynte sin karriere som lovende forfatter fra det dype Øst-Europa.

    Osv., osv.

    Resten av oversettelsen er ikke så aller verst, men du begår en lang rekke amatørfeil. (Selv om dette er enkle saker å oversette, er det lov å tenke mens man skriver.)

    “bakekjedene” (Du mener kanskje bakerikjedene eller konditorikjedene?)

    “kummerlige skuffekaker” (Hvordan kan kaker være “kummerlige”? Svar: Det kan de ikke, men man kan bo under kummerlige forhold, eller ha det kummerlig.)

    “Adressene til dem som fabrikkerer velsmakende bløtkaker” (Man fabrikkerer ikke kaker, ikke engang på bakerier i stor skala. Man baker eller lager kaker.)

    “Når vi lengter til Berlin, setter vi oss i bilen og leter det frem ved hjelp av navigatoren.” (Navigatoren? Er det GPS-en du mener? Så vidt meg bekjent finnes ikke ordet “navigator” i det norske språket. Vi har derimot noe som heter navigatør…)

    “ikke forlatt leiligheten” (Man forlater ikke en leilighet, det er faktisk ikke mulig å skrive det. Bedre: “… har ikke vært ute av leiligheten på flere dager”.)

    Osv., osv.

    Postet torsdag 1. april 2010, kl. 2:58

    poetrixx 4. januar 2012, kl. 09:11 Rediger
    Min første reakjson var at Sørensen har rett på alle punkter, men sjekk dette mesterlige forsvaret Landgaard disker opp med:

    Kommentar av Landgaard
    Roar: Hyggelig av deg å analysere min oversettelse. Når det er dødt på Litteraturbloggen, er du alltid velkommen her.

    De fleste innvendingene dine oppfatter jeg imidlertid som smakssaker, ikke som riktig versus feil.

    “Fremragende eksponent”-avsnittet, for eksempel, har du formulert som et skoleeksempel på “godt norsk”, slik departementet anbefaler det. Begynn med subjekt, følg opp med verbal, osv. Som den konservative skribent jeg er, finner jeg imidlertid at å legge seg tettere opp til den tyske originalens ordlyd skaper en langt mer estetisk formulering. Og så lenge mitt valg ikke er til hinder for forståelsen, ser jeg ikke hvorfor dette skulle være mindre skikkelig enn ditt forslag.

    Grunewald er både en skog og en bydel i Berlin. I originalteksten står det “am Grunewald”, og enhver tysker vil forstå at det gjelder skogen. “Grunewaldskogen” virker bare pleonastisk dersom man vet at Wald betyr skog, så i en oversettelse kan det være nødvendig å spesifisere at Grunewald er en skog, og dermed er Grunewaldskogen et legitimt valg.

    Nei, jeg mener “bakekjedene”, disse små utsalgene man finner på jernbanestasjoner og flyplasser og ellers rundt omkring i urbane strøk, hvor de selger diverse bakevarer, pizza, baguetter, etc., i motsetning til de skikkelige bakeriene og konditoriene. Originalen hadde “Brotketten”, og “bakekjede” var det nærmeste jeg kom. En nødløsning, riktignok.

    Selvsagt kan kaker både fabrikkeres og være kummerlige. Selv om et uttrykk ikke er vanlig på norsk, er det ikke feil av den grunn, og man trenger ikke å gå til minste felles multiplum bare for å fjerne all motstand i en tekst. Så sant originalen har uvanlige ord og uttrykk, bør disse gjenskapes på norsk.

    GPS, ja. GPS-navigator. Navigator. Ordet finnes, både på norsk og på tysk. Sikkert lekket inn fra engelsk. Navigatør er noe annet.

    Og hvorfor i all verden skulle det ikke være mulig å forlate en leilighet?

    Postet torsdag 1. april 2010, kl. 21:34

    poetrixx 4. januar 2012, kl. 09:12 Rediger
    fra nå av beveger Sørensen seg på stadig tynnere is:

    Kommentar av Roar Sørensen
    Her forsvarer du ting som både er svært dårlig og direkte galt.

    Akkurat som man ikke kan skrive “fiskekjeder” (når man mener fiskerikjeder), eller bankekjeder (når man mener bankkjeder), kan man ikke skrive bakekjeder (når man mener bakerikjeder). Dette vet du er galt. Derfor bekymrer det meg litt at du faktisk gir deg til å forsvare dette. “Bake” er et verb, ikke et substantiv. Dermed blir sammensetningen feil.

    “Grunewaldskogen et legitimt valg.” Forsvaret ditt her er enda tynnere. Hvis du redd for å bli misforstått, kan du til nød skrive “Grunewald (skogen)”. Men dette er ikke nødvendig. Man kan ikke skrive Grunewaldskogen i en seriøs oversettelse.

    “Navigator” er ikke et norsk ord (henvis til en seriøs, norsk ordbok der ordet står), og bør derfor ikke brukes. Ikke engang GPS-navigator finnes i det norske språket, bare på engelsk. Vi skriver GPS-en, og ikke noe annet. Alt annet blir unødig forvirrende og konstruert.

    Kaker kan ikke “fabrikkeres” og kaker kan ikke være “kummerlige”. De aller fleste nordmenn, selv kakebakerne og de som lever i kummerlige forhold under broene i Oslo, vet dette.

    Og, nei, i dag bør vi ikke skrive “forlate en leilighet”. Man kan forlate kone og barn, man kan forlate et møte, og man kan til nød forlate en by, et åsted eller en bygning, men man forlater ikke en leilighet. Ordet betyr reise fra, dra vekk fra, fjerne seg fra.

    “Imidlertid har Mircea C?rt?rescu ikke forlatt leiligheten på flere dager.” Dette er GALT (i det minste svært dårlig), og det ville aldri ha passert en konsulent eller korrekturleser i et forlag. Merkelig at du ikke forstår dette.

    “Som den konservative skribent jeg er, finner jeg imidlertid at å legge seg tettere opp til den tyske originalens ordlyd skaper en langt mer estetisk formulering.”

    Dette har alltid vært den late og dårlige oversetterens unnskyldning for å skrive et klønet og dårlig norsk, med tysk eller engelsk syntaks. Pussig at du så ofte må ty til den.

    Postet torsdag 1. april 2010, kl. 23:31

    Især dette med at det er galt å skrive at man forlater en leilighet er jo bare sludder.

    poetrixx 4. januar 2012, kl. 09:14 Rediger
    Kommentar av Landgaard

    Jeg gjør meg flid med oversettelsene, så latskap føler jeg meg ikke skyldig i. Det verste måtte i så fall være uvitenhet.

    Imidlertid virker det som om du er veldig opptatt av slaviske ordbokdefinisjoner, og ikke av hvordan språket rent deskriptivt brukes. “Forlate leiligheten” er helt ordinært norsk, i bruk på alle bauger og kanter. Man kan være uenig i det, akkurat som man kan være uenig i “syv” eller “sju”, i “hverken” eller “verken”, eller i de to betydningene “patetisk” har, men igjen er det ikke først og fremst et spørsmål om absolutt riktig eller absolutt galt her. Språket er i vorden.

    “Bakerikjedene” kunne jeg ikke skrive, da problemet nettopp var at Berlin var en bakeriørken. Altså at det manglet bakerier der. Jeg måtte finne på en norsk oversettelse for “Brotketten”. Det er sikkert mulig å finne på noe bedre enn “bakekjeder”, men det lyktes meg altså ikke denne gangen.

    I originalen står det at kakene fabrikkeres, og at kakene er kummerlige. Naturligvis kan man velge andre ord, som er vanligere på norsk, men hvorfor? Jeg ser ingen grunn til det.

    Din erfaring som oversetter har formet din stil, men den har tydeligvis også gjort deg blind for andre stiltyper. At jeg legger meg opp til den tyske originalens ordlyd, er ikke det samme som å skrive unorsk. Det finnes flere typer norsk enn departementsnorsk.

    Postet fredag 2. april 2010, kl. 0:06

    Kun ordet bakekjedene er dårlig her, resten er jo helt greit.

    poetrixx 4. januar 2012, kl. 09:15 Rediger
    Så litt mere bla bla bla:

    Kommentar av Roar Sørensen
    “Forlate leiligheten” er helt ordinært norsk, i bruk på alle bauger og kanter.

    En annen grunn til at man ikke kan skrive “har ikke forlatt leiligheten på flere dager”, er at verbet “forlate” innebærer noe definitivt. Når man forlater noe, enten det er en bygning, et møte, en person eller et land, så har man ikke til hensikt å vende tilbake med det første. Poenget i eksempelet ovenfor er at hun ikke har vært “ute av leiligheten på flere dager”; hun har ikke til hensikt å forlate leiligheten (og ikke vende tilbake).

    Det er slike nyanser du ikke oppfatter eller forstår. Derfor kommer du med helt irrelevante sammenlikninger som “syv” og “sju”, osv. Dette har lite med valg å gjøre. Det har å gjøre med å bruke det norske språket riktig. Og det gjør du ikke med “kummerlige kaker,” “fabrikkere kaker”, “forlate”, “navigator” og en del andre eksempler.

    Man kan ikke alltid bare henvise til originalen. Det er norsk du skriver, ikke en blanding av tysk og norsk. Du må gjerne snu litt om på setningene iblant (for å få fram litt av det tyske særpreget ved teksten, dette er bare fint), men du må gjøre det på en elegant måte slik at leseren forstår at dette ikke bare er du som ikke greier å formulere deg godt på norsk, men fordi du ønsker å ivareta det tyske særpreget. Dette må uansett aldri overdrives.

    Postet fredag 2. april 2010, kl. 0:19
    Kommentar av Roar Sørensen
    “Siden 1990 har C?rt?rescu tilbragt halve livet i utlandet, hvor nesten alle bøkene hans er blitt til.”

    Dette er enda et eksempel (det er mange i artikkelen) på upresist språk (der du muligens har holdt deg slavisk til originalen). C?rt?rescu er 53 år, altså født i 1957, tipper jeg. Da har han ikke tilbrakt “halve livet” i utlandet, det kan du rett og slett ikke skrive. Det du derimot kan skrive, er at C?rt?rescu siden 1990 har tilbrakt halvparten av tiden i utlandet (ikke halve livet). For eksempel.

    Først når du blir en god, norsk skribent, vil du bli en god, norsk oversetter.

    Jeg ville ha skrevet: “C?rt?rescu har siden 1990 tilbragt halvparten av tiden i utlandet, der de fleste av bøkene hans er skrevet/blitt til.”

    Postet fredag 2. april 2010, kl. 0:29
    Kommentar av Landgaard
    Hva med det tyske “verlassen”, som ble brukt i originalen? Mener du at “verlassen” og “forlate” ikke betyr det samme?

    Når det gjelder “halve livet i utlandet”, så kan det muligens misforstås, men det er jo i så fall originalens feil.

    Mener du at oversetterens oppgave er å forbedre teksten, fjerne unøyaktigheter og tvetydigheter som ligger i originalen? Det er ikke slik jeg oppfatter det. Hvis teksten er rar på tysk, skal den også være tilsvarende rar på norsk.

    Men det er mulig at dette er et stridsspørsmål for de lærde. Ditt nedlatende forsøk på å belære meg, som om du sitter med fasiten her, er imidlertid lite fruktbart.

    Postet fredag 2. april 2010, kl. 1:06
    Kommentar av Roar Sørensen
    “C?rt?rescu forteller også at det tidvis bodde berømte rumenere i Berlin i det 19. og begynnelsen av det 20. århundre: for eksempel dikteren Mihail Eminescu, dramatikeren Ion Luca Caragiale og dikteren og matematikeren Ion Barbu.

    På sporet av Thomas Mann

    Selvbevisst slutter Mircea C?rt?rescu seg til disse nasjonale minnesmerkene.”

    Hva mener du med at han “slutter seg til” disse “minnesmerkene”? Er det “disse berømte personene” du mener?

    Dette er nok et eksempel på at du glemmer hvordan ting skrives, hva ting heter, på norsk. Kanskje “disse nasjonale stolthetene”, “disse nasjonalheltene” eller “disse ypperste representantene for rumensk åndsliv” er bedre valg.

    Minnesmerke:

    1 bauta, skulptur, bygning e l som er satt opp til minne om noe(n) m-t over de falne
    2 fortidsminne

    “Slutter seg til”. Tja, hva mener du? Har disse nasjonalheltene sagt noe han slutter seg til/er enig i? Det står ikke noe om det. Kanskje du mener at han ikke har noe imot å bli nevnt i samme åndedrag som disse gigantene? Da bør du i tilfelle skrive det og legge den tyske originalen til side et øyeblikk. Eller kanskje han “føler et nært slektskap” med disse personene? Eller kanskje han “identifiserer seg med” disse personene?

    Jeg ville ha skrevet:

    Selvbevisst uttaler Mircea C?rt?rescu at han sammenlikner og identifiserer seg med disse høvdingene i rumensk åndsliv.

    Postet fredag 2. april 2010, kl. 1:14

    poetrixx 4. januar 2012, kl. 09:21 Rediger
    Kommentar av Roar Sørensen

    “Mener du at oversetterens oppgave er å forbedre teksten, fjerne unøyaktigheter og tvetydigheter som ligger i originalen? Det er ikke slik jeg oppfatter det. Hvis teksten er rar på tysk, skal den også være tilsvarende rar på norsk.”

    Dette er i høy grad veldig interessant. Og, ja, jeg prøver å belære deg litt, og hadde jeg vært deg, hadde jeg fulgt godt med i timen. (Oversettelsen din er dårlig.)

    Oversetterens oppgave er i høy grad å forbedre originalen (selvsagt!) og fjerne unøyaktigheter og tvetydigheter. Dette gjør jeg, og mine kolleger, rutinemessig når vi oversetter. Det hender vi gjør forlaget oppmerksom på slike feil, men langt fra alltid. Det er ingen grunn til å henge seg opp i slike ting; man retter opp ting man ser er feil og forvirrende.

    Det virker som om du ikke helt har forstått hva din oppgave som oversetter er. Din oppgave er IKKE å la dumheter, åpenbare feil og unøyaktigheter stå. Din oppgave er å levere en så god norsk oversettelse som mulig. Og er den enda bedre enn originalen – uten utilsiktede feil, klønet språk og rene tabber – (slik noen fremragende oversettelser er), så er det selvfølgelig å foretrekke framfor en slapp oversettelse der alt det dårlige, forvirrende og dumme blir stående på norsk også.

    Postet fredag 2. april 2010, kl. 1:23
    Kommentar av Roar Sørensen
    Mitt råd er at du langt oftere spør deg selv hva forfatteren kan ha ment. Du må ikke se deg blind på hva han har skrevet, hva som står i teksten. Meningen er nemlig også særs viktig – ja, i mange tilfeller viktigst.

    Du kan ikke alltid forsvare (slik du gjør) uklare, tvetydige eller rare løsninger med: Ja, men det er sånn det står i originalen – når det er åpenbart at forfatteren har ment noe helt annet eller prøvd å uttrykke noe annet.

    Postet fredag 2. april 2010, kl. 1:41

    ???????????????? SELVSAGT er det fullstendig skandaløst at en skarve oversetter griper inn og retter etter egen smak og forgodtbefinnende i originaltekstene til forfattere???

    Alle må da begripe dette vel? ja alle utenom forlagene og oversetterne og lignende ignoraneer og dilettanter som ingen respekt eller forståelse for kunst har, men bare tenker penger!

    DERFOR tillater de seg hele tiden å snyte norske lesere for den leseropplevelsen de vitterlig har betalt for i dyre dommer, ved faen meg å KUTTE ut store deler av originalmanuskriptene de mottar til oversettelse hahaha! Det er SVINDEL og BEDRAG rett og slett …ingenting annet!

    poetrixx 4. januar 2012, kl. 09:24 Rediger
    Kommentar av Landgaard

    Du glemmer en viktig ting. Forfatterens intensjon er ukjent og utilgjengelig, med mindre man ringer og spør. Og selv da er det ikke sikkert han vet hva han mente. (Da jeg oversatte Nietzsche, var det uansett intet alternativ.) For oversetteren, i likhet med andre lesere, blir det alltid et spørsmål om fortolkning. Hvor mye skal man fortolke når man oversetter? Jeg har lagt vekt på å fortolke minst mulig, i minst mulig grad lagt til mine egne ord for å utfylle og utdype originalen. Så å bruke uttrykk som “de ypperste representantene for rumensk åndsliv” vil jeg lengst mulig unngå, så lenge frasen kan uttrykkes på en mer originaltro måte.

    Måten C?rt?rescu slutter seg til disse nevnte minnesmerkene på, er ved å bygge bro mellom Romania og Tyskland, akkurat som de gjorde, blant annet ved å oppholde seg mye i Tyskland. Det er implisitt i teksten, men kanskje ikke så lett å se når man studerer setning for setning. Her mener jeg at din løsning fører til altfor mye fortolkning og overforklaring.

    Viktig å huske er det også at originalens unøyaktigheter og tvetydigheter kan være tiltenkt fra forfatterens side, spesielt hvis man befinner seg i skjønnlitterære eller filosofiske trakter. Hvis man oversetter f.eks. Nietzsche til norsk, kan man ikke begynne å viske ut hans mange tvetydigheter for å skape godt departementsnorsk. De må være med, der det lar seg gjøre, for Nietzsche kan ha villet si noe med sin stil, antyde noe mellom linjene, skape en assosiasjon som subjekt-verbal-objekt-formen ville vært lukket for.

    Postet fredag 2. april 2010, kl. 1:55

    Du kunne da lettvint ha kontaktet et medium som har kontakt med døde for å få kjennskap til Nietsches intensjoner vedr. teksten Landgaard! Hva er dette for slags utflukter?! Enda et bevis på din uutryddelige latskap og likegladhet!

    poetrixx 4. januar 2012, kl. 09:26 Rediger
    Og så kom det heldigvis en fyr som kjenner til kunsten ¨å fyre oppunder og antenne Sørensens beryktede sinne og evne til å bli krenket og fornærmet ved den minste lille provokasjon:

    Kommentar av Iskariot
    Jeg skjønte utmerket godt Stians oversettelse. Men med vrangvilje og erfaring som oversetter av røverromaner, er det ikke rart at Roar føler trangen til å paternalisere. For ham er det minste felles multiplum for alle penga.

    Og dét sømmer seg sikkert i underholdningslitteraturen han jobber med, men for Vagants publikum er det neppe like interessant. Den gemene hop leser ikke Vagant.

    Postet fredag 2. april 2010, kl. 13:52
    Kommentar av Roar Sørensen
    Vel, her er det tydelig at Stians løgner og vrøvl (de siste to årene) har fått “gjennomslag”, og dette er en av grunnene til at jeg blir litt irritert på denne fyren, eller kanskje jeg heller skulle si sjarlatanen; Landgaard er nemlig ikke oversetter.

    Oppklaring – ytterst motvillig: Jeg har ikke bare oversatt “røverromaner”, men også mange høylitterære verker, samt 25 fagbøker (av betydelig lengde, noen på over 1000 sider). Landgaard har ikke oversatt en eneste bok på et mainstream norsk forlag (jeg betrakter ikke Spartacus som mainstream; det er et ganske perifert forlag). Så hvorfor kaller han seg oversetter? Det er en hån mot oss som har vært i denne bransjen i mange år og har over hundre bøker bak oss. Man bør minst ha oversatt to bøker på et anerkjent forlag for å kunne kalle seg oversetter. Og det er jeg ikke alene om å synes.

    Jeg har også i flere år oversatt for næringslivet, der jeg har medisinsk teknologi som spesialfelt. Og her stilles det nok atskillig høyere krav enn det “Vagant” stiller. Det samme gjelder for så vidt også for “røverromanene” du sikter til. Hos Cappelen Damm ligger listen atskillig høyere enn hos “Vagant”.

    Her er et lite utdrag fra en artikkel jeg nylig oversatte for et medisinsk tidsskrift:

    The Biosense Webster Deflectable Tip Electrode Catheter has been designed to facilitate electrophysiological mapping of the heart. The catheter has a high-torque shaft with a deflectable tip section containing an array of platinum electrodes that can be used for stimulation and recording. Several tip configurations are available. (Standard curve types are identified by a color band on the shaft near the proximal end – see catalog.) The catheter is equipped with Electronically Erasable Programable Read Only Memory (EEPROM) which is used to store unique catheter identification information. CARTO® EP Navigation Systems equipped with Auto ID Technology can access the stored information and automatically recognize the catheter information.
    A piston in the hand piece is attached to an internal puller wire which changes the radius of curvature. When the piston is pushed forward with the thumb knob, the radius of curvature is reduced; when the thumb knob is pulled back, the radius of the curvature is increased until the tip section straightens. The high-torque shaft allows the plane of the curved tip to be rotated to facilitate accurate positioning of the catheter tip at the desired site.
    The catheter is indicated for electrophysiological mapping of cardiac structures; i.e., stimulation and recording only.
    The Biosense Webster Deflectable Tip Electrode Catheter has not been shown to be safe and effective for electrical ablation or for use in the coronary vasculature other than the coronary sinus ostium. Use of the catheter may not be appropriate for patients with prosthetic valves. A relative contraindication for cardiac catheter procedures is active systemic infection.
    A number of serious adverse reactions have been documented for cardiac catheterization procedures including pulmonary embolism, myocardial infarction, stroke, cardiac tamponade, and death. The following complications associated with cardiac catheterization have also been reported in the literature: vascular bleeding, local hematomas, thrombosis, AV fistula, pseudoaneurysm, thromboembolism, vasovagal reactions, cardiac perforation, air embolism, arrhythmias, valvular damage, pneumothorax and hemothorax.

    Atikkelen er på 10 sider.
    I slike tilfeller er det faktisk et spørsmål om liv eller død at oversettelsen er korrekt. Ellers vil kirurgen bruke utstyret feil.

    Mange tekniske beskrivelser i de såkalte røverromanene du sikter til, er vel så kompliserte. Les for eksempel “The Moscow Vector”.

    Så får vi komme tilbake når du, Iskariot, og Landgaard, har lyst til å lære mer om oversetting og godt norsk.

    (Oversettelsen av ovenstående kommer i morra. Og i motsetning til Landgaards spede forsøk på å leke oversetter i Vagant, vil denne oversettelsen være 100% korrekt og særdeles god. Noe annet aksepteres nemlig ikke, i motsetning til alt kløneriet Vagant godtar.)

    God påske, suckers.

    Postet fredag 2. april 2010, kl. 20:37

    poetrixx 4. januar 2012, kl. 09:28 Rediger
    »Oppklaring – ytterst motvillig: Jeg har ikke bare oversatt “røverromaner”, men også mange høylitterære verker, »

    HVILKE verker er dette da??? Show us baby!

    Jeg tror ingenting på det..:)

    poetrixx 4. januar 2012, kl. 09:32 Rediger
    Kommentar av Landgaard

    Så så, tjukken. Du klarer helt fint å skape deg fiender uten min hjelp. Din konfliktsøkende natur, problemer med sivilisert kommunikasjon og kroniske mindreverdighetskomplekser gjør jobben bedre enn mitt såkalte vrøvl noensinne ville kunne klare.

    Postet fredag 2. april 2010, kl. 20:56

    Hehehehehe straight to the point! Bedre og klarere kan det ikke sies!

    Skjønt jeg synes å registrere at Sørensen har forbedret seg noe i det siste … eller har han bare gått tom for steam?
    Etter at han i begynnelsen raste og bannet og skjelte som en maniac mot meg i den siste konflikten vi har hatt gående her, synes det som om han har roet seg ned og innsett at han bare driter seg ut og ikke kommer noen vei med dette hysteriet … og har valgt å deale med det på en humoristisk måte?

    poetrixx 4. januar 2012, kl. 09:36 Rediger
    Kommentar av Roar Sørensen

    Etter det jeg vet, har jeg ingen fiender. (Ikke har jeg noen venner heller, men det er et bevisst valg.) Jeg er heller ikke spesielt konfliktsøkende (men jeg svarer iblant på kritikk og løgner), jeg vrøvler aldri (vis meg et eksempel på det), og de som ønsker å se at jeg ikke er tjukk, kan ta en tur til hjemmesiden min eller til Facebook.

    Sivilisert kommunikasjon? Jeg er ytterst sivilisert mot dem som er sivilisert mot meg. Og når det gjelder mindreverdighetskomplekser… tja, du har jo vært en av dem har hevdet at jeg er stormannsgal og slike ting…

    Poenget er bare: Jeg gjenkjenner amatører når jeg ser dem. Og når det gjelder oversetting, er du en amatør. Det ser jeg med en gang. Og det liker du særs dårlig. Det er atskillig morsommere for deg, og den lille fanklubben din, å snakke om “røverromanene” jeg skal ha oversatt, osv.

    Og gjør du det, vil du få motstand fra meg.

    Fortsatt god påske.

    Postet fredag 2. april 2010, kl. 21:07
    Kommentar av Landgaard
    Fortsatt god påske, Roar.

    Postet fredag 2. april 2010, kl. 21:07

    »Og når det gjelder mindreverdighetskomplekser… tja, du har jo vært en av dem har hevdet at jeg er stormannsgal og slike ting…»

    JAMEN … det er jo NETTOPP derfor de nærer disse ideene om seg selv! Begriper du ikke såpass nei…

    poetrixx 4. januar 2012, kl. 09:42 Rediger
    Resten av debatten forsvant i den vanlige tåka av fornærmelser, personangrep og sutring og hyling:

    Kommentar av Ken Jensen
    Interessant diskusjon dere har her, gutter.

    Roar: Du må huske at Stian bare har oversatt én bok (med godt resultat) og en god del mindre skriftstykker, som det ovenfor. Han er naturligvis ikke like dreven som deg, og da fremstår han gjerne som en amatør i dine øyne, og det er greit nok. Han er jo det, for så vidt, all den tid han ikke lever av sitt oversettervirke. Det er mer å regne som en biinntekt, eller hobbysyssel. Jeg er ikke enig i det med å forlate leiligheten, og så er det selvsagt visse andre elementer som kan diskuteres, men det er ikke interessant her. Jeg er enig i det du sier om bakekjedene, og jeg synes også at Grunewaldskogen er en elendig løsning. Det turde holde lenge med Grunewald, eller i verste fall “skogen Grunewald”.

    Når det er sagt, synes jeg at du skal jekke deg ned et par hakk i forhold til egen fortreffelighet. Den utfordringen din er jo ensbetydende med at du forplikter deg til å gi Stian og “Judas-gutten” 69 kroner hver. Du må huske på at JEG har lest makkverket ditt, og som kjent ble jeg alt annet enn imponert. I likhet med forfattere flest, prøver du å lage tegnefilm, og du skaper gode tegneseriefigurer. Problemet er at du ikke klarer overgangen fra strek til film. Det er der det skorter for deg.

    God påske forresten!

    Postet søndag 4. april 2010, kl. 11:53
    Kommentar av Landgaard
    Roar forplikter seg faktisk til å gi oss 138 kroner hver, i hvert fall meg.

    Per nå tar jeg dog ikke utfordringen. Disse “åpenbare stilistiske grunnene” kan åpenbart diskuteres minst like heftig som de ulike oversettervalgene her, og noe sier meg at Roar og jeg aldri vil bli enige, og at det hele vil forfalle til den sedvanlige drittslengingen. Denne penislengdemålingen Roar alltid legger opp til overfor alle som ikke umiddelbart bøyer seg for hans visdom, kan tidvis være morsom, men i moderate mengder, ellers blir man kvalm.

    Selv om faglig kritikk i og for seg er bra, turde det også være tillatt å være uenig uten at man skal trekke inn det Roar selv ofte refererer til som “gammelt grums”. At Iskariot, som sannsynligvis er identisk med Slemmingen, Satan, Yvonne og alle disse andre identitetene, kaller Roar en oversetter av røverromaner, snur altså godeste herr Sørensen over på meg, enda jeg ikke hadde nevnt et ord om det nå, nettopp fordi jeg ikke ønsket å underkjenne Roars kompetanse på et slikt grunnlag, men derimot ta hans innvendinger på strak arm. (Det var Mettebergsommann som første gang kom med røverromanbeskyldningen, tror jeg, og jeg har muligens sagt det én gang.) Stilt overfor disse besynderlige forsvarsmekanismene er det ikke rart jeg tyr til psykologisering to kommentarer opp.

    Roar har nå, senest i kommentarene under nobelprisinnlegget sitt på Litteraturbloggen, som jeg ikke har orket å svare på ennå, rett og slett fordi det blir som å fylle danaidenes kar, snudd om på røverromanbeskyldningen og kaller meg liksomforfatter og skinnoversetter så snart han har en eller annen høne å plukke med meg. Det er ikke viktig for meg å retortere. Men denne typen adferd gjør likevel at jeg mister lysten til å inngå i seriøse diskusjoner med vedkommende. Man kjenner sine pappenheimere.

    Fortsatt god påske, Roar og Ken! Og til deg også, Iskariot, hvis du da ikke har hengt deg allerede.

    Postet søndag 4. april 2010, kl. 13:18
    Kommentar av Iskariot
    Jeg har lest utdrag fra Magellans Kors, såvel som andre tekster fra Sørensens hånd. Derfor har jeg ikke noe behov for å lese mer. Jeg er nemlig så konform at jeg prioriterer god litteratur.

    Postet søndag 4. april 2010, kl. 21:31
    Kommentar av Iskariot
    “Fortsatt god påske, Roar og Ken! Og til deg også, Iskariot, hvis du da ikke har hengt deg allerede.”

    He-he. Takk, det samme.

    Postet søndag 4. april 2010, kl. 21:34
    Kommentar av Ken Jensen
    Stian: Han forplikter seg til å gi dere 69 kroner hver, slik jeg skrev. Dere betaler 69 kroner for boken, han gir dere 138 kroner tilbake, ergo betaler han 69 kroner av egen lomme. Dere får altså 69 kroner hver for å lese boken og komme med slike eksempler som han etterlyser. Jeg skjønner godt at dere ikke tar utfordringen, for det er en elendig timesbetaling. Dessuten er boken stundevis så dårlig at man får lyst til å henge seg for å få slutt på elendigheten.

    Postet søndag 4. april 2010, kl. 23:08
    Kommentar av Roar Sørensen
    Jeg snakker altså her om den reviderte pocketversjonen som kan lastes ned fra hjemmesiden min, ikke om hardcoverutgaven. Selv om visse elementer i dette forumet har problemer med å uttrykke seg skriftlig, forutsetter jeg jo at folk i det minste kan lese, selv om Ken og Judas later til å ha problemer med det også.

    Magellans kors ble nesten i sin helhet skrevet da jeg var syk, veldig syk. Juritzen forlag hadde på denne tiden ingen spesielt høy, litterær kompetanse, derfor ble mange ting i MK stående, ting som burde vært skrevet om og strøket, ting et større og mer seriøst forlag nok ville ha ryddet opp i.

    Nå er altså alt dette rettet opp, av meg, i frisk tilstand, 50-60 sider er redigert vekk, plottet er forenklet og boken er blitt mye bedre. Håpet mitt er at et stort forlag (samtaler er i gang) vil utgi den i pocket over påske eller til sommeren, i tillegg til den nye romanen jeg holder på med, Smertens aveny.

    Derfor slenger jeg ut denne utfordringen. Som Stian selvfølgelig i kjent stil reduserer til måling av penislengde, osv. Fordi han er livredd for å tape 69 kroner, og fordi han er livredd for å bli avslørt som den sjarlatanen han – muligens – er. (Det krampaktige “forsvaret” hans av Fauske-løsningene han har valgt i den “monstrøse” oversettelsen, får meg jaggu til å lure på om jeg sitter her og kaster bort tiden på rene amatører og noksagter.)

    Postet mandag 5. april 2010, kl. 0:55
    Kommentar av Ken Jensen
    Jeg kan lese, Roar. Du skrev “den nye pocketversjonen”. Stod ingenting der om at den var kraftig revidert. Om du har slettet store deler av originalmanuset og fikset de mest håpløse partiene, tror jeg at det kan bli riktig så bra, alt tatt i betraktning.

    Postet mandag 5. april 2010, kl. 2:07
    Kommentar av Roar Sørensen
    //Roar har nå, senest i kommentarene under nobelprisinnlegget sitt på Litteraturbloggen, som jeg ikke har orket å svare på ennå, rett og slett fordi det blir som å fylle danaidenes kar, snudd om på røverromanbeskyldningen og kaller meg liksomforfatter og skinnoversetter så snart han har en eller annen høne å plukke med meg. Det er ikke viktig for meg å retortere.//

    Grunnen er at du de siste to årene, Stian, gjennom diverse hint, henvisninger, sarkasmer og nedlatende kommentarer, har bestrebet deg nærmest til det absurde og komiske på å meddele verden at jeg “bare” er krimforfatter og oversetter av spenningsbøker og “røverromaner”, dvs. underholdningslitteratur. Og nå virker det som om noen faktisk har begynt å tro på vrøvlet ditt. Skit og løgner har en tendens til å feste seg over tid.

    Hvorfor kaller du meg ikke faglitterær oversetter i stedet – jeg har tross alt oversatt 25 fagbøker? Eller skjønnlitterær forfatter? Jeg har tross alt utgitt tre skjønnlitterære romaner på anerkjente forlag. Alle tre er kjøpt inn til bibliotekene. To av dem har fått svært gode anmeldelser. Du påsto til og med en gang hardnakket at jeg ER krimforfatter, ingenting annet.

    Hvorfor du gjør dette? Hvorfor klysa Metteberg gjør det? Jo, fordi du/dere, i likhet med den hjelpeløse skribentkrøkka Lerum, synes det er greit å hovere, pisse på og prøve å latterliggjøre meg. Dette skinner gjennom i nesten alt du skriver, nå sist under “nobelinnlegget” mitt. Akkurat som det skinner gjennom hos Lerums skit.

    Derfor har jeg bestemt meg for ikke å gi deg gratis pass lenger. Skriver du løgner og nedlatende piss om meg, får du finne deg i at jeg “retorterer” (rart at du ikke selv innser hvor klyset du er med sånne arkaiske tomsingord). For det er ikke noe annet jeg gjør. Lunten min brenner ikke i all evighet. Av meg får alle til slutt som fortjent.

    Postet mandag 5. april 2010, kl. 2:38
    Kommentar av Landgaard
    Du er paranoid. Det er merkelig, egentlig, at du omtrent er den eneste i hele dette miljøet som konstant går rundt og gnåler om hvor ille alle er, spesielt mot deg. Og denne konspirasjonsteorien tar du med deg overalt hvor du beveger deg. Det er dette som er grunnen til at jeg ikke gidder å vie mer av min energi på deg enn høyst nødvendig. Dette “de to siste årene”-preiket er fri fantasi som fullstendig ignorerer dine egne sarkasmer, henvisninger og nedlatende kommentarer om meg og en haug andre personer.

    Nei, drass deg tilbake til Litteraturbloggen og søk anerkjennelse der isteden. Denne psykosen din gidder jeg ikke å delta i.

    Postet mandag 5. april 2010, kl. 3:54
    Kommentar av Roar Sørensen
    Jeg er ikke ute etter “anerkjennelse” når jeg skriver blogginnlegg eller kommentarer. Da ville jeg ikke ha skrevet noe som helst i FB eller LB, eller her. (Er det flere enn 50 personer til sammen som klikker og leser disse bloggene?) Jeg skriver i disse bloggene for å glede andre. Da er det trist at det skal være noen som konsekvent ødelegger skrivegleden med nedlatende kommentarer og rene løgner, slik Lerum, Metteknut og du nærmest har hatt for vane å komme med de siste årene.

    Når det blir for mye av slikt, reagerer jeg til slutt. Spesielt når det kommer fra folk (les: deg) som aldri har utrettet noe som helst på det litterære planet. Vis litt respekt (for eksempel ved å unngå å spre feilinformasjon), så får du massevis av respekt tilbake.

    Bare din generelle nedlatenhet overfor og hånlige holdning til krimsjangeren, er til å bli passe kvalm av.

    Postet mandag 5. april 2010, kl. 4:14
    Kommentar av Bharfot
    Er fullstendig målløs over denne kukmålingen.

    Ellers ville jeg bare si et det var en interessant artikkel, veldig bra at Vagant gir oss muligheten til å lese slikt på norsk.

    Postet tirsdag 6. april 2010, kl. 14:35
    Kommentar av Landgaard
    Bharfot: Selv om dette bare er en sidestråle av kukmålingen på Litteraturbloggen og tidligere Forfatterbloggen, hvor man nok må ha vært fast inventar for å forstå det som foregår her, blir det likevel altfor mye iblant, og jeg ønsker ikke at dette pisset skal fylle opp bloggen min til vanlig.

    Vagants innsats på dette området er fenomenal. Helt enig. Nye artikler annenhver mandag.

    Postet tirsdag 6. april 2010, kl. 15:45
    Kommentar av Roar Sørensen
    Noen av det du kaller “piss”, Landgaard, er det andre må betale tusener av kroner for å lære. Du får det gratis. Hva om du sier takk i stedet?

    Nå skal jeg kikke litt på den andre oversettelsen din. Kanskje Bharfot også burde følge med i timen i stedet for å snakke om “kuker” og den slags.

    Det er tross alt litteratur vi snakker om her. Det er ikke likegyldig hvordan den formidles og uttrykkes, selv om det later til at d’herrer Landgaard, Bharfot, Iskariot og Mr. Jensen mener det. Det burde stilles visse krav til et blad som Vagant, som attpåtil får offentlig støtte.

    Postet onsdag 7. april 2010, kl. 2:53
    Kommentar av Franziska
    En tysker tenker ikke på en grønn skog når han leser “Grunewald”, for “grun” er ikke det samme som “grün”. Bare etymologisk, muligens, men det tenker man ikke på når man sier det, så hvordan kunne Roar oversette det til Grønneskogen?

    Postet onsdag 14. april 2010, kl. 0:22
    Kommentar av Khark
    Enig med Stian her. Ser ikke poenget til røveren Roar. Tror han føler seg underlegen. ‘Magellans’ er jo pinlig i forhold til ‘Herrer’ og nå har han også vist at Stian er en bedre oversetter. Hvem vil vel at oversetteren, lusa, skal tolke mesteren, forfatteren? Hva om oversetteren er en idiot? som ikke forstår?

    … så Roar Sørensen redder også liv med sine oversettelser av legetidsskrifter. Oh, my God! Patetisk, fikk nettopp en helt ny og ukjent bunn.

    Postet onsdag 14. april 2010, kl. 9:12
    Kommentar av Roar Sørensen
    Khark: Patetisk hadde det virkelig vært om jeg på noe punkt hadde tatt feil i mine vurderinger og min kritikk av Landgaards oversettelse. Men det gjør jeg altså ikke.

    Så… da kan man enten lytte og lære, slik Landgaard nok har gjort (dummere enn det er han neppe), eller man kan gjøre som du gjør: Skrive noe veldig dumt og håpe at noen skal fnise litt av det.

    Postet mandag 26. april 2010, kl. 21:50
    Kommentar av Khark
    Roar: nok en desperat sprell fra en litterær tannpirker. Du er så uinteressant at jeg nesten ikke engang gidd

    Postet torsdag 29. april 2010, kl. 19:37
    Kommentar av Ken Jensen
    “En sprell” (sic!) og “gidd” (sic!). Åpenbart at du ikke engang gadd skrive ferdig setningen. Og slike noksagter skal kritisere andre og kalle dem for litterære tannpirkere? Det er knapt så man tror det man leser.

    Jeg forstår hva du mener, Knark, men det bildet du har valgt, er feilslått. En tannpirker er nemlig et nyttig verktøy.

    Postet torsdag 29. april 2010, kl. 19:47
    Kommentar av Khark
    Ken Jensen: Ikke en litterær tannpirker. Den er bortimot like nyttig som en litterær susp.

    Det er bruken av ‘litterær’ her som er den virkelige killer’n

    Postet fredag 30. april 2010, kl. 16:58
    Kommentar av Ken Jensen
    Khark: Vi får høre hva den litterære ekspertise sier (og da tenker jeg på Roar).

    Stympere som oss kan ikke uttale seg om litteratur. Det formoder jeg at du er enig i.

    Postet fredag 30. april 2010, kl. 17:50
    Kommentar av Khark
    absolutt!

    Det er kun litterære stympere og tøysete noksagtere strippet for talent og kreativ forståelse som fortjener å uttale seg i slike betente saker som det vi drøfter her. Jeg frykter likevel at hobbyoversetter og krimklovnen Roar ‘azi’ Sørensen og hans flammende misunnelse ovenfor bloggens elitære eier og hans oveerlegne talent innen pennekunsten, vil fargelegge mannens allerede vaklende dømmekraft i en slik grad at også hans fremtidige uttalelser faller for døve ører og sender leseren inn i en slags selvforskylt komatøs tilstand der det å høre ovenfornevnte lufte sine massive mindreverdighetskomplekser, åndelige fraværenhet og all sin litterære underlegenhet i det offentlige rom bety like lite som varmt piss, ferskt i fra pikken til ei pungrotte.

    Postet lørdag 1. mai 2010, kl. 11:34
    Kommentar av Ken Jensen
    Khark: Jeg synes at “krimklovnen” var en morsom og for så vidt passende beskrivelse av Roar. Han skal ha all honnør for at han våger å være en klovn. Dog, å kalle ham hobbyoversetter er å dra din aversjon mot ham altfor langt. Han har faktisk dette som levebrød, og han er helt sikkert veldig dyktig; det er en grunn til at han stadig får oppdrag.

    Postet lørdag 1. mai 2010, kl. 19:46
    Kommentar av Anonym
    Vel, nå har krimklovnen klovnet seg til to kontrakter pluss to solide forskudd hos Piratforlaget (pocketutgave av MK og ny roman). Ja, røver- og hobbyoversetteren har også en bok på 650 sider til oversettelse for CD. Også med kontrakt og forskudd, selvsagt. Og sannelig min hatt overførte ikke Oversetterforeningen for noen uker siden 40 000 i stipend til klovnen.

    Og, som om ikke dette skulle være nok, jaggu pøste ikke Juritzen også nylig inn 68 000 kroner til for div. salg av MK, som nå nærmer seg 2000 eks. over disk.

    Så, vel, muligens er det likevel hakket bedre å være komatøs krimklovn og hobbyoversetter enn kummerlig bokhandelansatt.

    Mvh,

    Azimut (krimklovn, hobbyoversetter, m.m.)

    Postet onsdag 5. mai 2010, kl. 23:06
    Kommentar av Landgaard
    Gratulerer, Roar. Dette høres lukrativt ut. Vi må alle fabrikkere vår egen kake i håp om å kunne slutte oss til de litterære minnesmerkene vi ser opp til.

    Postet onsdag 5. mai 2010, kl. 23:58
    Kommentar av Ken Jensen
    Det er jo bare rett at røveroversetteren skulle havne på Piratforlaget.

    Gratulerer, Roar! Dette unner jeg deg. Dagens gladnyhet.

    Postet torsdag 6. mai 2010, kl. 7:52
    Kommentar av Birger
    Levde du på 1830-tallet fikk du åndskonflikt i bunden form i Morgenbladet. I 2010 får vi løse tøyler og skruer i kommentarfelt. Framtida er atter igjen så lys at vi må på med solbrillene.

    Postet torsdag 6. mai 2010, kl. 14:17
    Kommentar av Roar Sørensen
    Er det Birger Ruud som snakker?

    Postet fredag 7. mai 2010, kl. 17:28

    Og sånn går no dagan…)

    Sveinung 4. januar 2012, kl. 10:12 Rediger
    He he, på grensen til det morsomme det over her. Stian har en noe laidback artig måte å svare på, som er helt konge.
    ——
    Men jeg lurer på, holder nemlig på å skrive en bok om sykling, der kan vel Røra gi noen innspill. Det jeg lurer på er : Om man medlem i en sykkelklubb med mange lokallag….kan man da med rette si at man er medlem i et/en sykkelkjede……eller ? Om man sier at hjulet har nav, bør det skrives med små bokstaver ? For om man skriver NAV med store bokstaver, kan vel det oppfattes som en helt annen samfunnsklubb.
    Derav igjen,… kan man padle med åre i en robåt, eller blir det utilbørlig årelating…..er en fiskekutter en fiskeskøyte, eller ett par ski i motbakke ? Hmmm, kan sirup kalles for smøring om det blir brukt i tøvete vær. Hmmm, undre, undre. Kan en vaskemaskin brukes til språkvask, hva med bruk av sentrifugen. Vil det ødelegge fugene mellom flisene på badet.

    Er man en flisespikker om man spikker ordfliser på egen finger ?

    Dette ble vanskelig, tror jeg holder meg til norwegianenglish…..det språket skjønner alle, uten bruk av språkvask og sentrifuge.

    poetrixx 4. januar 2012, kl. 10:19 Rediger
    Heheheehehe ja du kan så spørre! Men tror du at du får svar…

    Sveinung 4. januar 2012, kl. 10:48 Rediger
    Om jeg tror jeg får svar….uten tvil……muligens får jeg hele det nasjonale biblioteket. Vi tar da ikke munnen for full med unødvendige språkanalyser og hjerteflimmer. Vi får være glad vi kan få nødhjelp på Risikohospitalet……vanlig legevakt holder ikke til de store og alvorlige kirurgiske inngrep i det norske hjertespråket. En viss korreksjon i hjertestoppen tar ingen blodpropp skade av…..Det er værre om man blir lik i vake…likvake innvilges bare til sursild i selskap med røkt makrell, pyntet i den siste dillstafasje…….men kor blir det av drillpiken, har hun tatt seg en nødvendig pause sammen med tubagutten.

    poetrixx 4. januar 2012, kl. 11:06 Rediger
    Det ble nok for mye av det gode for dem ja … lufta gikk ut av ballongen, kan man si..:)

    Sveinung 4. januar 2012, kl. 11:46 Rediger
    Opp som en hjort, og ned som en lort…….bakkekontakt bør man ha, før man forsvinner i en oppblåst blå ballong.

  152. Poe

    Alice in Wonderland ja, det er sprengstoff for fantasien...min samboer sa da vi møttes at jeg minnet henne om en av hennes yndlingskarakterer fra eventyrenes rike, Mad Hatter...tror det er derfor vi er sammen den dag i dag...

  153. Øystein Tranås Kristiansen

    For å forføre mennesker må man fylle arketyper. De ønsker ikke egentlig å forstå deg ... En mellomting, derimot, å stå mellom verdener, det kan aldri godkjennes. Jeg kan skifte ansikt på et øyeblikk, fra mammagutt, til nerd, til æreskjær kriger ... Dette kan ingen forstå, godta eller akseptere.

  154. Poe

    Den observasjonen der er nok temmelig korrekt ja...folk generelt tenker mye i konforme termer, og blir forvirret eller utilpass og usikker dersom noe eller noen faller utenfor eller oppfører seg annerledes enn de vedtatte normene...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *