Kategori: Oversettelse

«Det vi hører fra Uwe Tellkamp, kjenner vi fra Pegida»

Adam Soboczynski (Die Zeit) intervjuer forfatteren Durs Grünbein om Uwe Tellkamps kontroversielle standpunkter, forlaget Suhrkamp og den påståtte tyske meningssensuren.

Oversatt fra tysk av Stian M. Landgaard og publisert på Vagants nettsider.

Jeg har bidratt med to oversettelser til antologien Game of Life III: Juliusvariasjonene (Kristiansand Kunsthall 2016). En oversettelse er fra tysk, Franz Kafkas novelle «En beretning for et akademi», og en er fra engelsk, Nils Normans artikkel «Lommer av uorden: Byggelekeplassens historie».

Informasjon om boken er hentet fra Audiatur bokhandel.

Hva er Juliusvariasjonene? En Juliusvariasjon er ikke et tema eller et objekt, men en metode og en innstilling. Juliusvariasjonene anerkjenner dyret i mennesket og dyrenes sjeleliv slik det avtegner seg i kunsten og vitenskapene om menneskedyret – zoosiologien. Inneholder tekster av Terje Dragseth, Jan Freuchen, Anne Freuchen, Franz Kafka, Steen Nepper Larsen, Kari Løvaas, Nils Norman, Erik Pirolt og Sigurd Tenningen. Game of Life er en utstillings- og publikasjonsserie i fire deler ved Kristiansand Kunsthall, kuratert og redigert av Jan Freuchen og Sigurd Tenningen. De to foregående utstillingene/publikasjonene er Game of Life: Etter rutenettet (2012) og Game of Life II: Knust i offentlig rom (2014).

Patrick Bahners har skrevet et kritisk innlegg i debatten om den sirlig kommenterte nytutgivelsen av Hitlers Mein Kampf, og jeg har oversatt innlegget for tidsskriftet Vagant. Teksten kan leses her: Et overflødig prosjekt?

«Vladimir Putin iscenesetter seg som en mann i opposisjon til vestlig liberalisme. Samtidig triumferer høyrepopulistene i Europaparlaments-valgene. En 'autoritær internasjonale' er i emning. Men hvorfor?»

- Thomas Assheuer i Die Zeit, oversatt til norsk for Vagant. Les hele artikkelen hos Vagant.

Sannsynligvis siste oversettelse i år - denne gangen fra engelsk.

Hva er det som gjenstår når en krigsforbryter er sendt til Haag?

Klokken var 05.30 tidlig 26. mai, men en eldre mann i Lazarevo, Serbia, hadde allerede stått opp og gjort seg klar til å forlate huset. Kvelden før hadde han funnet frem papirene og medisinene sine og lagt dem i en plastpose. Han visste at han ikke ville få bruk for dem dit han skulle. Han droppet frokosten og satte seg ned for å vente. Da politiet kom, la han ikke skjul på sin identitet, men gav dem et ID-kort som forlengst var utløpt, og som viste hans virkelige navn, Ratko Mladi?, født i 1942. Så fant han frem lommeboken, kastet et siste blikk på fotografiet av familien, før han også gav det fra seg. «Dere drepte henne,» sa han til en politimann mens han pekte på bildet av sin 23 år gamle datter Ana.

Les mer på Vagant Europa.