Jeg var vel blant de første til å rykke ut mot Gaarders kronikk, hvor han underkjenner Israels rett til å eksistere. Selv om jeg mener at mitt innlegg er velfundert, er det mange som nå har gått altfor langt i sin kritikk av mannen.
Problemet er ikke at Gaarder har ytret seg. I et fritt samfunn bør han ha all rett til å lire av seg de mest uetterrettelige påstander, for de vil uansett bli møtt med motstand. Og det er absolutt på sin plass å kritisere Gaarders uetterretteligheter.
Men det er like viktig å kritisere kritikken av Gaarder, når det er den som er uetterrettelig, og beskyldningene som har haglet om antisemittisme, er et svært skittent forsøk på å kneble forfatteren. Jeg viser forøvrig til Nagels blogg for en dypere analyse av dette.
I denne debatten er det altfor mange som reagerer med følelsesutbrudd fremfor å tenke, nettopp her hvor det er så nødvendig med fornuft og ettertanke. Gaarders kronikk, med alle sine litterære overdådigheter og profetiske dommedagsbasuner, spiller dessverre på følelser alle vegne, og er en brannfakkel inn i et allerede opphetet kruttkammer.
Måtte det snart bli regn.
Ikke bra at Gaarder-kritikerne ikke får med seg at han bare kritiserer Israels legitimitet som okkupasjonsmakt, og ikke statens rett til eksistens som sådan.
Jeg er for øvrig ganske enig med Gaarder: http://home.online.no/~nikolay/2006/08/go-gaarder.html
Godt observert, Landgaard. Jeg er uenig med deg i en god del når det gjelder Israels krigføring - men vi kan enes i kritikken av kjendis-debatten.
Jeg oppfattet Gaarders innlegg som selvrettferdig harme, og det er ikke særlig nyttig i denne debatten. Dessverre viser de hatske reaksjonene Gaarder får at debatten uansett er beyond hope. Israel-spørsmålet står fast i en hengemyr av patos og dårlige hersketeknikker.
Jeg undrer: finnes det håp for en noenlunde saklig debatt?
Ikke bra at Gaarder-kritikerne ikke får med seg at han bare kritiserer Israels legitimitet som okkupasjonsmakt, og ikke statens rett til eksistens som sådan.
Jeg er for øvrig ganske enig med Gaarder: http://home.online.no/~nikolay/2006/08/go-gaarder.html
Godt observert, Landgaard. Jeg er uenig med deg i en god del når det gjelder Israels krigføring - men vi kan enes i kritikken av kjendis-debatten.
Jeg oppfattet Gaarders innlegg som selvrettferdig harme, og det er ikke særlig nyttig i denne debatten. Dessverre viser de hatske reaksjonene Gaarder får at debatten uansett er beyond hope. Israel-spørsmålet står fast i en hengemyr av patos og dårlige hersketeknikker.
Jeg undrer: finnes det håp for en noenlunde saklig debatt?
Christer: Mitt inntrykk er at kronikken hans var skrevet i affekt, hvilket kan forklare hvorfor den er så følelsesladet og upresis. Det holder tydeligvis ikke at man er flink til å skrive romaner.
Palo: Takk for det. Jeg tror det er lenge frem til folk flest kan føre en saklig debatt om Israel-spørsmålet, så diametralt motsatt som meningene er. Og det er kanskje ikke rart, gitt konflikten mellom islam og Vesten -- pluss jødeproblemet -- som har bestått gjennom århundrer.
Hei,
kom tilfeldigvis over bloggen din på bloggrevyen. Morsomt å treffe på gamle kjente i bloggsfæren 🙂
Hei,
kom tilfeldigvis over bloggen din på bloggrevyen. Morsomt å treffe på gamle kjente i bloggsfæren 🙂
Hei, Isobel. Hyggelig å beskue ditt edle nick igjen. 🙂