Hopp til innhold

Hvorfor tok det 17 år?

Mellom debuten Herrer i åndenes rike og andreboka Portrett i flammer ligger det 17 år. I fjor høst hilste jeg på en forfatter som jeg første gang traff på Aschehougs hagefest i 2006, den gangen vi var på samme forlag og hadde samme redaktør. Han spurte, i all vennlighet, om jeg hadde sluttet å skrive.

Nei, sa jeg. Jeg har ikke sluttet å skrive. Det er bare vanskelig å bli antatt.

Så har jeg bare gått fra refusjon til refusjon siden 2006?

Kort sagt: Ja. Men samtidig forspilte jeg litt av mitt momentum etter debuten. Da alt debutantstyret var over, bokfestival i Oslo, litteraturdager i Kirkenes, bokbad i Tromsø, trakk jeg et lettelsens sukk og bestemte meg for at nå skulle jeg sette meg ned hjemme og skrive på andreboka.

Bok i Sentrum, Oslo, oktober 2006. F.v.: Siss Vik (ordstyrer), debutant Stian M. Landgaard, Helene Uri og Henrik Langeland. Foto: Bent Mosfjell, Bokavisen

En bra plan, ikke sant?

Jo, kanskje hvis jeg hadde brukt ett eller to år. Men jeg brukte nesten fem. Og i all denne tiden avslo jeg diverse invitasjoner fra forlaget, traff ikke kolleger, hadde stadig mindre kontakt med redaktøren min. Helt til jeg dukket opp som troll i eske med et nytt manus mot slutten av 2011.

Hadde bare manuset vært av høy kvalitet, så.

Jeg begikk en omskrivning, men fortsatt var forlaget lunkent. Så skrev jeg et annet manus på noen måneder, helt annen tematikk, lunken respons her også. Pluss på en del ventetid, og årene går.

Nå er vi tidlig i 2014. Jeg bestemte meg for å ta en skrivepause til jeg hadde fullført min påbegynte master i filosofi. Regnet med at det ville ta ett år. Det tok to.

Min masteroppgave fra 2015. Trykk på bildet for detaljer.

Nå er vi tidlig i 2016. Jeg sendte inn nye versjoner til forlaget. Takk, men nei takk. Redaktøren min skulle dessuten gå av med pensjon snart. Jeg innså at det nærmet seg ti år siden debuten.

Jeg prøvde begge manus hos andre forlag, uten hell.

Men kunne jeg ikke bare utgi selv?

Tanken var fristende, men jeg er ikke forlegger, jeg er forfatter. Jeg har lite lyst til å sette meg på den andre siden av bordet. Det skal også penger til. Dessuten, hvis tolv forlag refuserer et manus ... vel, da kan man tro man er et misforstått geni, men man kan også mistenke at det er et eller annet med manuset som ikke holder mål.

Til slutt la jeg begge smertensbarna til sengs for godt.

Nå er vi tidlig i 2018. Jeg begynte på et helt nytt manus, Hvit rose, og dette manuset var nesten ferdig da jeg leste opp fra det (oversatt til tysk) på et par arrangementer i anledning Norges status som gjesteland ved Bokmessen i Frankfurt i 2019.

Og det var forfattaren sjølv som las ... i Bad Berleburg i oktober 2019. Foto: Ev. Kirchenkreis Wittgenstein

Likevel våget jeg ikke å sende det til forlagene ennå. Jeg brukte noen testlesere og en profesjonell manuskonsulent, og sistnevnte mente at: "Mye bra her ... but it needs work."

Så var det pandemi og nye livsomstendigheter, og skrivegløden svant hen. Jeg klarte ikke å jobbe med Hvit rose mer. Jeg vurderte å gjøre meg til oversetter på heltid og jobbe med tekst som faktisk hadde en fremtid.

Nå nærmer vi oss slutten av 2021. Da så jeg tilfeldigvis en film, og den filmen gav meg en ny idé. Noen måneder senere hadde jeg skrevet Portrett i flammer, som jeg lot ligge en stund før jeg bearbeidet manus sommeren 2022 og lot det gå runden hos forlagene.

«Portrett i flammer» stiger frem ...

I 2023 takket Liv Forlag ja, og dermed var forbannelsen brutt. 17 år etter debuten utkommer Portrett i flammer, og hvis du lurer på hva jeg har snekret i hop denne gangen, kan du gjerne forhåndsbestille et personlig signert eksemplar ved å følge linken:

https://bok.norli.no/portrett-i-flammer

Så snart boken utkommer om cirka en måned, signerer jeg den for deg, og du får den tilsendt fraktfritt i posten. Fruktene av 17 års arbeid, i alle fall nesten!

Facebook

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.