Hopp til innhold

Det nye høyres historiske øyeblikk

Thulebevegelsens heroiske estetikk.

I den vesttyske forbundsrepublikken forsøkte de høyreradikale forgjeves å få de konservative over på sin side. Denne gangen later de til å ha lyktes.

Thomas Assheuers artikkel "Germanische Thing-Zirkel" i Die Zeit oversatt og publisert på Vagants nettsider.

Facebook

3 kommentarer til “Det nye høyres historiske øyeblikk

  1. Øystein Tranås Kristiansen

    Interessant. Vi kan tenke oss at nazistene var dømt til undergang, fordi de fulgte en linje av kontinuerlig militær ekspansjon inntil punktet av kollaps. Viljen er som kjent alltid ekspansiv, og dersom naboene deres ikke ønsket å slukes, var de nødt til å alliere seg i en større koalisjon.

    Den liberale verdensordning er også ekspansiv, og følger en linje av stadig mer universalisme. Dette vil også møte motstand, men da ikke av ytre fiender og naboer, men innenfor rammene av en slik universalistisk orden, siden mennesket tross alt er en tribalistisk skapning. Utviklingen går mot en uensartet befolkning styrt av en tett allianse mellom overnasjonale institusjoner og multinasjonale selskaper, og de som på ulikt vis er motstandere av dette, er nødt til å alliere seg dersom de ikke skal slukes opp.

    Av den grunn ser vi nå at konservative, libertarianere og høyreekstreme har alliert seg i den koalisjonen som kalles alt-right. Dette er en allianse som med tiden skal vinne og skape nye konstellasjoner, siden utviklingslinjen mot universalisme drives videre mot punktet av kollaps. Det er en linje som putter grekere og tyskere i samme monetære union, og som plasserer alle befolkningsgrupper som er å oppdrive i et land som Sverige og forventer at det skal gå bra. Med tiden vil universalistene stå i mindretall overfor en stadig økende skare motstandere, og gå til grunne.

    Man trenger forøvrig ikke være et geni for å se dette. Boomerne og tilhengerne av det gamle regime skal nok skrive flere klagende artikler i tidsskrifter som Vagant, men kan bare observere begivenhetene som nå har begynt å eskalere i motsatt retning.

  2. Stian M. Landgaard

    Jo, men en slik analyse forutsetter tribalismen som uforanderlig størrelse. For ikke så mange generasjoner siden var f.eks. nordlendinger pariakasten i Oslo. Få ville leie ut hybel til studenter med opphav nord for moralsirkelen (derav etableringen av Nordnorsk student- og elevhjem). Senere ville fremmedarbeidere fra Midtøsten overta den rollen. Jeg tenker at graden av tribalisme varierer i forhold til i hvilken grad et samfunn er i stand til å inkorporere fremmede elementer. Et lite, lukket og intimt samfunn kan bare inkorporere elementer som er svært like, mens et stort, åpent og upersonlig samfunn er i stand til å inkorporere mer uensartede elementer. Men enhver utvikling må skje naturlig på samfunnenes premisser og kan ikke presses ned i halsen på dem utenfra, noe som dessverre skjer i overnasjonale, globalistisk anrettede organisasjoner som EU.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.