Hopp til innhold

Det blotte omfanget av diplomater som angivelig holdt sin sti ren, men kollaborerte om folkemordet, er sjokkerende. Frank Schirrmacher har snakket med Thomas Karlauf og historiker Eckart Conze, medforfatter av boken om det tyske utenriksdepartementets rolle i holocaust, Das Amt und die Vergangenheit («Departementet og fortiden»).

FAZ: I boken Das Amt legger du for dagen hvor gjennomsyret utenriksdepartementet var av de nasjonalsosialistiske planene, og hvordan de deltok i gjennomføringen av Det tredje rikets voldspolitikk. Har man grunn til å frykte denne boken i utenriksdepartementet?

Conze: Tvertimot. Utenriksdepartementet har all grunn til å hilse boken velkommen. Departementet har selv gitt i oppdrag å undersøke denne saken, ettersom man hadde forstått at det historiebildet man har hegnet om i flere tiår, var en myte som ikke hadde noe med den faktiske utviklingen å gjøre. Det stemmer at historien som boken forteller, egner seg dårlig til positiv tradisjonsbygging, men det er heller ikke det det handler om. Det handler om et historiebilde som svarer til utenriksdepartementets nåværende selvforståelse som sentral politisk institusjon i et fritt, demokratisk samfunn.

Les mer hos Vagant Europa.

Facebook

Ikke siden november 2010 har jeg publisert linker til mine oversettelser hos Vagant. Det falt rett og slett ut sammen med bloggpausen jeg tok. Jeg tror dette med å ha to blogger, en privat og en felles (Litteraturbloggen), gjør det vanskeligere å holde bloggingen ved like. Skal man publisere her? Skal man publisere der? Skal man publisere dobbelt? Jeg har strengt tatt ikke så mye å si for tiden, jeg er i sluttspurten av førsteutkastet på den beryktede Andreboken.

Men i hvert fall: Oversettelser for Vagant har jeg alltids tid til, og det er et arbeid jeg dessuten setter pris på. Jeg har faktisk et blogginnlegg i hodet om å jonglere mellom oversetterrollen og forfatterrollen. Kanskje det blir skrevet og publisert en dag.

13. desember 2010 bragte Vagant en liten artikkel om Der kommende Aufstand, et venstreradikalt manifest som maner til motstand.

Denne lille boken legger en felle for anmelderen, for den vet allerede hvordan den vil bli lest: De borgerlige kultursidene vil utsondre politisk avsky og samtidig berømme de poetiske kvalitetene, stilen og dannelsen i den. Men deretter vil «medie-omertàen» forvise boken til «meningsfrihetens lagerrom». For den borgerlige kulturen har ennå ikke kunnet tåle sannheten om kapitalismen. Den har alltid vært «dødsanstalten hvor ønskene om revolusjon går på grunn».

Les mer hos Vagant Europa.

Facebook