Søndag 7. januar døde Tone Karlsen i en bilulykke i Syd-Afrika, hvor hun ferierte sammen med sin samboer, Christopher Dons. Hun var bare 28 år.
I 1994-1995 gikk Tone og jeg i samme klasse på Kongsbakken vgs i Tromsø. Hun var en av de første elevene jeg fikk god kontakt med. Med sitt varme smil og sin overstrømmende åpenhjertighet var hun en sammensveisende drivkraft i klassen.
Den første høsten, like før jeg, nervøs, ubelest og litterært udannet, skulle holde et innlegg om Dag Solstads Roman 1987 for klassen, kom Tone bort og tok pulsen på meg. Underlig nok ble jeg avslappet av å kjenne den varme hånden hennes mot halsen min, og under opplesningen satt hun i fremste rekke og smilte oppmuntrende til meg. Det gav trygghet å møte blikket hennes, og jeg klarte å fullføre innlegget uten flere sjelelige kvaler (og jeg halte vel i land en firer på det, hvilket den gangen var bra til meg å være).
Etter at førsteåret på Kongsbakken var overstått, reiste Tone utenlands, og jeg fikk ikke gleden av å gå i samme klasse som henne mer. Siden støtte vi bare sporadisk på hverandre, utvekslet et smil og et par ord, inntil jeg flyttet fra byen. Høsten 2002 oppdaget jeg at hun deltok i Muldvarpen på TV Norge, og siden hørte jeg ikke mer om henne -- før jeg nå, med tungt hjerte, mottok nyheten om hennes bortgang.
Hvil i fred, Tone. Du var et fint menneske, og selv på den korte tiden vi kjente hverandre, gjorde du et sterkt og varig inntrykk på meg.