Søndag 7. januar døde Tone Karlsen i en bilulykke i Syd-Afrika, hvor hun ferierte sammen med sin samboer, Christopher Dons. Hun var bare 28 år.
I 1994-1995 gikk Tone og jeg i samme klasse på Kongsbakken vgs i Tromsø. Hun var en av de første elevene jeg fikk god kontakt med. Med sitt varme smil og sin overstrømmende åpenhjertighet var hun en sammensveisende drivkraft i klassen.
Den første høsten, like før jeg, nervøs, ubelest og litterært udannet, skulle holde et innlegg om Dag Solstads Roman 1987 for klassen, kom Tone bort og tok pulsen på meg. Underlig nok ble jeg avslappet av å kjenne den varme hånden hennes mot halsen min, og under opplesningen satt hun i fremste rekke og smilte oppmuntrende til meg. Det gav trygghet å møte blikket hennes, og jeg klarte å fullføre innlegget uten flere sjelelige kvaler (og jeg halte vel i land en firer på det, hvilket den gangen var bra til meg å være).
Etter at førsteåret på Kongsbakken var overstått, reiste Tone utenlands, og jeg fikk ikke gleden av å gå i samme klasse som henne mer. Siden støtte vi bare sporadisk på hverandre, utvekslet et smil og et par ord, inntil jeg flyttet fra byen. Høsten 2002 oppdaget jeg at hun deltok i Muldvarpen på TV Norge, og siden hørte jeg ikke mer om henne -- før jeg nå, med tungt hjerte, mottok nyheten om hennes bortgang.
Hvil i fred, Tone. Du var et fint menneske, og selv på den korte tiden vi kjente hverandre, gjorde du et sterkt og varig inntrykk på meg.
Meget trist sak.
Tone gikk i min klasse på Tromsdalen VGS 96-97. Jeg vil huske henne som en ekte humørspreder som kom som et frisk pust i vår klasse.
Klassen min hadde et meget dårlig samhold før hun kom, noe hun raskt endret på med sin positivitet og sitt inkluderende vesen. Vi fikk et meget godt siste år (med russetid) mye på grunn av henne.
Jeg har møtt henne sporadisk siden den gang ettersom vi begge var i Oslo, mest via felles venner.
Hvil i fred.
Usigelig tragisk.
Jeg gikk i samme klasse som henne og Stian på Kongsbakken vgs i 1994–1995. Også jeg opplevde at hun var en av de første elevene jeg fikk god kontakt med (jeg var tre år eldre enn resten av klassen). Utover i skoleåret fant vi tonen veldig godt. Hennes smittende humør, inkluderende vesen og varme utstråling virket som Ginseng på mer og mindre skoletrette poder. En ressurssterk, åpenhjertig dame med bein i nesen og plenty stå-på-vilje.
Mens hun var utvekslingsstudent i Spokane, Washington, brevvekslet vi en del. I årene som fulgte møttes vi sporadisk i Tromsø. Siste gang jeg snakket med henne, var i 2002, på butikken i Hamna. Da skulle hun like etter reise til Oslo og delta i Muldvarpen. Jeg holdt min nyfødte datter i armene, og Tone sa at hun syntes at det var en søt baby.
Hvil i fred, Tone. Mennesker som deg er sjelden vare. Du gjorde et uutslettelig inntrykk på meg.
Hei.
Jeg har ikke gått i klasse med Tone, og har heller ingen forbinnelse med henne. Synes bare hendelsen er veldig trist. Har selv mistet en bror på 30 år, og synes det er urettferdig at mennesker skal bli revet bort på denne måten. Jeg håper og tror at Christopher og Tones familie har venner og familie som hjelper dem gjennom sorgperioden som ligger foran dem.
Hvil i fred, Tone.
Hei,
Jeg gikk paa BI med Tone, og fikk helt sjokk naar jeg hoerte dette. Hun var en av de personene jeg saa frem til aa ta opp kontakten med naar jeg en gang flytter tilbake til Norge fra London. Naa er det for sent 🙁 Tone var en utrolig positiv og smart jente. Kan bare ikke tro at hun er borte.
Ingjerd
Ingjerd, du oppsummerer presist mine følelser i dagene etter sjokkbeskjeden om hennes bortgang: "Naa er det for sent. [...] Kan bare ikke tro at hun er borte."
Selv om jeg ikke hadde kontakt med henne siden 2000, så jeg frem til å ta opp kontakten igjen en gang. En mere smart og positiv jente skal man lete en stund etter i kongeriket. Totalt anti-Jante.
Men nå er toget ugjenkallelig gått.
Ufattelig.
Rolf
Denne siden ble funnet ved en tilfeldighet av en venninne.
Jeg ønsker med dette å videreformidle min families og min egen takknemlighet for de vakre ordene som er skrevet om vår Tonemor. I en tid hvor ord ikke er rike nok til å beskrive sorgen vi føler, varmer det så inderlig å vite at andre så mennesket Tone slik vi kjenner henne.
Tusen takk.
Kjære Line, takk for disse ordene. Min dypeste medfølelse med deg og din familie. Vi er mange som minnes Tone i disse triste tider.
Kjære Line,
Sender tanker og min dypeste medfølelse til deg og din familie i sorgen. Vi vil aldri glemme Tone.
Rolf Y. Klaudiussen
Har tenkt på familien hver dag siden jeg så nyheten om at Tone var død. Jeg har gått på skole med Tone, og i klasse med Line. Min dypeste medfølelse og stor klem. Jeg skjønner fortsatt ikke at det er sant.
Kjære Line.
Det var fryktelig trist å både få høre og lese at Tone så brått ble revet bort.
Husker svært godt både deg og Tone som noen usedvanlig søte, positive og blide jenter på barne- og ungdomsskolen. Min dypeste medølelse med deg og din familie i denne vanskelige tiden.
Hilsen fra en mamma - fra barne- og ungdomsskkolen
Kjære Line med familie.
Som dere vet så har dette vært utrolig tungt for veldig mange, og det pga det flotte mennesket som Tone var. Jeg har fortsatt ikke helt forstått at hun har gått bort. Dere begge er helt unike mennesker på alle måter. Og som vi har meldt om før så må det å miste sin tvilling være det værste som kan skje.
Dere har fortsatt mine dypeste medfølelser. Klem ifra Knut
Kjære Line m/ familien.
Dette e helt grusomt, Kjære Tone, du vil bli savna.
Har ikke hatt så mye kontakt m dere de seinere åran, men vi delte barndommen i Hamna ilag. Dokker e alle noen helt utrulige menneska, og denne sorgen e bare helt ubegripelig. Æ har mange minna fra tida vi hadde, og dem e bare god, for nakka anna trur æ ikkje e mulig m dokker to, Line og Tone. Prøve å finne de rette ordan, men kommer bare på ett som passe t Tone, utrulig. Sånne menneska som ho e d så altfor få av, så savnet blir deretter også.
Min dypeste medfølelse går tel Line og familien.
Stor klem fra Linda Uteng
Kjære Line med familie,
Det var med dypeste sorg å mottatt beskjed om Tones sin bortgang. Hun var et godt menneske med mange gode tanker. Jeg kommer alltid til å huske hennes engasjement.
Anne Marte
BI
It has been almost three years of the passing of my Best Norweigan friend Tone. I miss her dearly and I still can not beleive she is gone. To have had the chance to meet Tone in highschool in Spokane WA was a once in a life time experience. Tone was the most kind, generous, honest, person in which I have ever met. I loved and adored her and cherish every memory that I have of her. To Lina and the family I think of you often and wonder how you are doing. Please email me at ahnikaroll@hotmail.com. I would love to hear from you and keep in contact with you. Thinking of you always.
Ahnika Roll
Spokane, WA USA
Good morning, Washington.
Three years to this day, but the memory of Tone will always remain in our hearts. I should hope that Line Karlsen notices your comment, or that someone who knows her will pass on a message that you would like to get in touch.