Hopp til innhold

I’ve written a book, you know …

... Du trenger bare å skrive én eneste bok, så kan du for alltid kalle deg forfatter. Gir du den i tillegg ut på rett forlag, blir du sogar invitert til en og annen havefest. Telefonen ringer daglig, intervjuerne står i kø, du får anledning til å uttale deg til den store offentligheten, du og din bok er Norges midtpunkt, forlaget er begeistret, journalistene er begeistret, bokhandlerne er begeistret. Du overøses med klapp på skulderen og beundrende smil, det er en svimlende, vidunderlig, ny og euforisk verden, alt sammen fordi du har klart det som så mange prater om, det som så få klarer: Du har skrevet en bok og fått den utgitt.

Så – plutselig er det stille. Ingen ringer. Ingen sier noe. Leser alle boken min nå, tro? Er det derfor de er stille? Dager og netter med grubling. Bør jeg ringe redaktøren min? Spørre hva som skjer? Hva er dette underlige tomrommet i media som nå later til å bli fylt med alle andres bøker ...

Essayet jeg har referert fra ovenfor, skrev jeg for Kuiper 1-2 2007. Tidsskriftet fås for hundrelappen på disse utsalgsstedene.

Resten av essayet kan også leses på nett.

Facebook