Hopp til innhold

Konspirasjonsteorier og kaldt vann i blodet

I disse dager har det foregått en del diskusjon i Dagbladet om hvorvidt 9/11 var noe mer enn en gjeng fanatiske muslimer og fire passasjerfly på vei mot diverse amerikanske landemerker. Det er mange rundt om i verden som i ettertid har analysert videoopptak, studert bilder, lyttet til telefonsamtaler -- og kommet til at det absolutt var noe mer. De mer nøkterne nøyer seg med å fastslå ting som "tårnene skulle ikke ha kollapset på den måten", men det er dessverre ikke langt derfra til å påstå at "den amerikanske regjeringen samtykket i operasjonen", eller at "Bush stod bak det hele".

Jeg er ingen ekspert på 9/11 og vil ikke innlate meg på noen diskusjon om hva som er fakta og ikke fakta. Jeg er mer interessert i:

1) Å undersøke de eksplisitte og implisitte premissene for konspirasjonsteorier flest.

2) Å forstå årsaken til konspirasjonsteorienes popularitet.

Når det gjelder premissene, har Alexander Marriott skrevet en god artikkel i Capitalism Magazine om akkurat dette:

To accept a conspiracy theory that the government or certain of its officers killed President Kennedy or carried out the 9/11 attacks, without overwhelming evidence (as in a criminal conspiracy case), requires the acceptance of certain other implausible facts. For instance, one would have to accept that scores of people in the government are able, at will, to plan secretly large scale attacks or plots and maintain operational security against leaks. This makes a good movie plot, but a rather alarming fact of reality if one accepts it. To accept this idea though, one has to ignore clear evidence that other plots and schemes by government officials including the “most powerful man on earth,” the President, have not succeeded and have been uncovered.

Det er jo også en utbredt gimmick hertillands at president Bush er en tilbakestående tosk som ikke kan formulere én fornuftig setning, men likevel florerer det sammesteds av konspirasjonsteorier som impliserer at Bush er et eksepsjonelt geni, for det var jo han som stod bak 9/11! Eller for å tale med Marriott:

People who believe 9/11 was an “inside job” say Bush wanted a rationale for war or a way to win the next election, etc. So aside from the first two points (the government is capable of keeping such a plot secret and government is run by men of pure evil) one must also accept that Bush is a diabolical genius. He had to formulate and execute a perfectly secure plan to attack his own country in nine months in order to gather a rationale to attack Afghanistan and Iraq and win re-election in 2004. Since every new development, from the foiled plot in England to the Israeli-Hezbollah conflict, can be added to the conspiracy, Bush’s tremendous mind and evil genius become magnified over and over again. He makes Lex Luther look retarded in the conspiracy theory universe.

Premissene er, som man ser, svært ofte fantastiske, og jeg tror folk flest som har en hang til konspirasjonsteorier, ikke tenker så mye over dette, men henger seg mer opp i alskens løsrevne fakta og "fakta". (Eller hva sier du, Klaudiuz?) I forlengelsen av dette kan vi spørre oss om årsaken til at folk har slik en hang til konspirasjonsteorier. Marriott mener det ofte handler om "the leftist dictum of 'follow the money' or 'look who benefits'", altså i tråd med Per-Aslak Etresvågs Makten bak makten (2006).

Men jeg tror enda mer på konspirasjonsteoriens almenmenneskelige appell. Vis meg den konspirasjonsteoretiker som ikke blir fylt med en ulidelig spenning ved tanken på at han besitter en innsikt i 9/11 som folk flest ikke har, og som myndighetene prøver å holde skjult. Det er nesten som å være på skattejakt. Og som Alexander Marriott viser, er det skremmende lett å lage en konspirasjonsteori. For oss som har en viss interesse for amerikansk historie, vil en slik oppfatning av George Washington fortone seg en smule absurd:

"George Washington, widely regarded as the father of his country and a great man, was in fact an evil genius bent on domination and tyranny. He callously egged on revolution and war with England and then purposely went out of his way to become commander of the continental army by shamelessly coming to the second continental congress in his uniform. When he relinquished his sword at the end of the war it was but a brilliant avaricious calculation for future power which worked perfectly as he chaired the constitutional convention and steered the proceedings to make the presidency powerful because he wanted to be the first one and knew the others would make him so. He also made sure Madison’s and the other delegates notes on the convention left his role of active manipulation out of the 'official' record. When he became President he found the job not as powerful as he liked and wanted to quit which he did after two terms. As he was about to make his comeback as the commanding general of a huge army to, on paper, fend of French invasion (but really he was going to use it to kill President Adams and declare himself dictator), he caught pneumonia and died. Lucky for his country too, because he would have destroyed it as his whole malign career says he would."

Nei, folkens, overlat eventyrene til fiksjonen, sjekk premissene først, og slå kaldt vann i blodet før dere hopper på konspirasjonskarusellen.

Facebook