Altså, når en så betydelig bloggpersonlighet som VamPus anbefaler min bok, Herrer i åndenes rike, er dette intet mindre enn en betydelig begivenhet i mitt unge forfatterliv. Jeg har jo ikke vært synderlig belemret med velvillige anmeldere i ordinære avismedier (Aftenposten var et hederlig unntak), og selv om jeg naturligvis ikke ser bort ifra at man lett kan finne ting å utsette på romanen, kan jeg ikke helt fri meg fra tanken om at det foreligger visse ... eh, "ideologiske uforsonligheter" til grunn for at noen anmeldere rett og slett ikke kan digge en hovedperson som (oi, oi) hater svakhet, sosialisme, altruisme, kjønnskvotering, særbehandling av minoriteter, og andre sosialdemokratiske kosebegreper, og som faktisk prøver (å faen!) å ta på alvor en nietzscheansk verdensanskuelse!
Selvfølgelig har anmelderne tidvis mer å fare med enn som så. Men jeg synes likevel det er litt pussig, og samtidig fascinerende, at Christian Winther (hovedpersonen) av mange blir betraktet som en litterær svakhet fordi de mener han er en "drittsekk" (han avfeier sin stakkarslige bror og overfeier dama til kompisen sin). Jeg tør anta at det skyldes noe i retning av dette: Enkelte mennesker i vår sivilisasjon (deriblant et par anmeldere) har evnet å forestille seg, virkelig erkjent for seg selv, at denne sivilisasjonen kanskje ikke er et absolutt, uomtvistelig faktum, og at vår menneskeart kanskje ikke er endelig fastlagt etter uangripelige moralske, kognitive og emosjonelle parametre. Disse forstår at en person som Christian Winther kan eksistere, at han er den antitesen som uunngåelig oppstår i et samfunn hvor konsensusen snart ikke belemres av annet enn skinnuenigheter.
På den annen side har vi dem som aldri har forestilt seg noe annet enn at denne verden må fortsette i samme retning som våre humanistiske (kristne/sosialistiske) idealer har diktert. Hvordan kan de se Christian Winther som noe annet enn en uforløst kreasjon frembragt av en ung og ikke helt vellykket forfatter med muggent tankegods på lager?
Nuvel. Anmeldere gjør jo bare jobben sin, mer eller mindre. Jeg er bare glad konsensusen ikke kun omhandler skinnuenigheter hva angår Herrer i åndenes rike, her rangeres jeg fra "litterær ubegripelighet" til "meget interessant debut", og slik må det nok bare være. Takk for at du bidro til å balansere vektskålene, VamPus.
