Hopp til innhold

4

"Våkn opp!" formante forfatteren Erik Lundesgaard i en kronikk i Dagbladet i går. Mannen er vel mest kjent for å ha forkynt sin misnøye med de sparsomme royaltyinntektene han fikk for boken Skikk og bruk utgitt på Cappelen i 2005, men nå rykker han altså ut og proklamerer Cappelens moralske overlegenhet i forhold til de øvrige tre store i forlagsbransjen, Aschehoug, Gyldendal og Damm.

For mens Damm er villig til å kjøpe opp bokhandelkjeder (nærmere bestemt Tanum), hvilket Lundesgaard selv hevder er det økonomisk riktige å gjøre, så har Cappelen uttalt at deres strategi er å ikke eie bokhandler, hvilket Lundesgaard altså hevder er økonomisk uklokt, men det moralsk riktige å gjøre. Markedsøkonomien og konkurranseevnen blir nemlig overkjørt nå som de største forlagene er i ferd med å få monopol i bokbransjen, og her mener Lundesgaard at staten og Konkurransetilsynet må gripe inn.

Er det noen som ser en feilslutning i dette resonnementet? Markedsøkonomien blir overkjørt fordi én part frivillig kjøper en vare som en annen part frivillig selger? Sist jeg sjekket, var forutsetningen for markedsøkonomi nettopp et fritt marked, altså at hvem som helst har lov til å iverksette transaksjoner så lenge ingen tvang er involvert. På den annen side er det ingen forutsetning for det frie marked at det foreligger konkurranse; det er bare en forutsetning at ingen ved hjelp av makt forhindrer muligheten for konkurranse -- og det er kun staten som kan gjøre det. Derfor har vi et vinmonopol i Norge, men ikke et bokmonopol.

Hvis Lundesgaard virkelig mener at konkurranse "er sunt", som han skriver, bør han ikke prøve å stoppe frivillige transaksjoner av denne typen, for det er da konkurransen -- og viktigst: det frie marked og eiendomsretten -- mister all verdi. Hva er poenget med å arbeide i mange år for å bygge opp et stort og lønnsomt firma i et slikt samfunn? Man vet jo aldri når staten plutselig banker på døren og sier: "Dessverre, du har arbeidet for godt, firmaet ditt er blitt for lønnsomt, du ødelegger for andre aktører i bransjen. Vi blir nødt til å ta fra deg halve selskapet."

Lundesgaards moralsk høyverdige hensikt med sin kritikk er tilsynelatende å beskytte leserne, "konsumentene", for han mener at uten betydelig konkurranse vil forlagsgigantene kunne sette bokprisene høyere. Men dette er et feilspor som bare blir vanligere i det populistiske Norge: å appellere til "de svakes rettigheter" som våpen mot alt man ikke liker. Og her til lands er det vel ingenting som er mer mislikt enn økonomiske giganter. Hvis man, som jeg, tror at et fritt marked går planøkonomien en høy gang, og at eiendomsretten må ivaretas -- også for de store forlagene -- er det intet gyldig argument å rive ned Aschehoug, Gyldendal og Damm for å gi leserne lave bokpriser. (Ikke at jeg tror lave bokpriser hadde blitt konsekvensen uansett.)

Og hvis problemet egentlig er at Lundesgaard er sur for sine lave royaltyinntekter, bør han ikke angripe selve systemet som gjør det mulig å tjene penger. Jeg blir gjerne med på å forhandle frem bedre betingelser for forfatterne, men det må skje etter prinsippet om fair play. Forlagene er som kjent avhengige av at noen skriver bøker for dem (forfatterne), og at noen kjøper bøker fra dem (leserne). De kan hverken tvinge forfattere eller lesere inn i sin tjeneste, og derfor vil det være helt galt av staten å gå inn og tvinge forlagene inn i vår tjeneste.

I mellomtiden gratulerer jeg Damm med å ha gjort et fullstendig legalt bokhandelsoppkjøp og rykket opp på tredjeplass etter Aschehoug og Gyldendal. Bronsemedaljen er vel fortjent!

Facebook

Jeg oppdaget plutselig at Aschehougs hjemmeside har gjennomgått en solid endring. Det ser både stilfullt og funksjonelt ut, og det sier jeg ikke bare fordi det er "mitt" forlag.

Men det var på tide, for Cappelen har lenge hatt en flott hjemmeside, og det er heller ikke så lenge siden Gyldendal fulgte opp med det samme. Sjekk selv:

Aschehoug

Cappelen

Gyldendal

Nå gjelder det bare at Damm hyrer en webdesigner med sans for sublimitet. Men dette forlaget er kanskje for opptatt i bokhandelen i disse dager.

Facebook

4

Dagbladet har i løpet av de siste ukene publisert stadig nye versjoner av en liste over forfattere som kommer med bøker til høsten. Det er stort sett storkanonene som nevnes (Lars Saabye Christensen, Dag Solstad, Ari Behn, osv.), i tillegg til noen få debutanter som allerede har markert seg i offentligheten (Fredrik Wanderup og Arne Lygre). 

Vi som hverken har etablert oss et navn eller vist hva vi er gode for, holdes rettelig utenfor. Selv om avisene nok vet om oss, har de vel en såkalt "sperrefrist" når det gjelder all informasjon om debutanter. Vi begynner først å eksistere når høstlisten lanseres. Så det betyr enda et par måneder i brakkene mens elitetroppene marsjerer til fronten.

Forøvrig ser det ut til å bli en svært grovkalibret bokhøst. Jeg trodde vi var kvitt mesteparten av ammunisjonen i fjor høst, da Kjærstad, Ullmann, Seyfarth, Jacobsen og en rekke andre fyrte løs med alt de hadde. Nå kan det tegne til at mitt lille bidrag forsvinner fullstendig i kruttrøken.

Men debutanter blir heldigvis lagt merke til i Norge, og siden jeg entrer slagmarken midt i august, rekker jeg kanskje mine femten minutter med skarpladd berømmelse før Behn og Saabye ruller over meg.

Facebook

2

Jeg sitter i øyeblikket på Peppes på Gardermoen, spisende pizza, utforskende trådløsnettets muligheter på min bærbare PC. Fungerer meget greit! Om noen timer går flyet til Tromsø, og det er først nå jeg finner tid til å reflektere over disse to dagene jeg har tilbragt her i Oslo.

I går arrangerte Aschehoug et lite "bokbad", hvor rundt seksti bokhandlere fra Oslo og omegn kom til forlagshuset for å bli presentert for et knippe unge og fremadstormende forfattere som kommer med bok til høsten. Jeg fikk altså anledning til å sitte i en godstol og fortelle litt om min bok gjennom mikrofon. Litt skummelt før vi begynte, som om jeg skulle inn til muntlig eksamen. Men da jeg satt der og snakket, var det som om jeg var i mitt rette element. Og etterpå fikk jeg god respons fra forfattere, forlagsfolk og ikke minst fra bokhandlere som ville notere navnet mitt og sa at boken min lød kjempespennende. Jeg tror aldri jeg noensinne har snakket med så mange forskjellige folk på én kveld.

Boken min, som fortsatt heter Herrer i åndenes rike, går "til produksjon" mandag 12. juni. Det vil si at manuskriptet er klart til å settes, og det får da den utformingen det vil ha i den ferdige boken. I løpet av noen uker gjennomløper manuset to korrekturrunder, hvori jeg er innbefattet som korrekturleser, før det endelig går i trykken en gang i juli.

Så hvis alt går etter planen, lanseres boken sammen med fire andre debutanter på Aschehougs pressekonferanse 15. august. Jeg må innrømme at jeg er spent på mottagelsen. Vel, egentlig er jeg mest spent på salget, for dét er virkelig det mest uforutsigbare leddet i hele prosessen.

Facebook

2

Jeg har tydeligvis ikke vennet meg helt til dette ennå. Å reise til Oslo i ny og ne. Énnattsopphold kun for å møte forlagsfolk, og nå også for første gang bokhandlere. Det sitter en smule reisefeber i meg, men kanskje ikke så mye som sist gang jeg dro nedover, 9. mars. Det verste er vel at jeg kun fikk tre timer på øyet i natt, for det er mye som tyder på at det blir en lang dag i dag. Først møte med markedsavdelingen, deretter fotoportrett til bokomslaget, og så bokhandlermøte.

Men det er jo dette jeg vil her i livet. Det er jo dette jeg har arbeidet for i ti år. Så til tross for stresset -- kunsten har sin pris -- føler jeg meg egentlig temmelig fornøyd med det jeg har oppnådd. Hadde jeg bare ikke hatt så vondt i maven.

Og der kommer visst taxien.

Facebook