Hopp til innhold

4

Dagbladet har i løpet av de siste ukene publisert stadig nye versjoner av en liste over forfattere som kommer med bøker til høsten. Det er stort sett storkanonene som nevnes (Lars Saabye Christensen, Dag Solstad, Ari Behn, osv.), i tillegg til noen få debutanter som allerede har markert seg i offentligheten (Fredrik Wanderup og Arne Lygre). 

Vi som hverken har etablert oss et navn eller vist hva vi er gode for, holdes rettelig utenfor. Selv om avisene nok vet om oss, har de vel en såkalt "sperrefrist" når det gjelder all informasjon om debutanter. Vi begynner først å eksistere når høstlisten lanseres. Så det betyr enda et par måneder i brakkene mens elitetroppene marsjerer til fronten.

Forøvrig ser det ut til å bli en svært grovkalibret bokhøst. Jeg trodde vi var kvitt mesteparten av ammunisjonen i fjor høst, da Kjærstad, Ullmann, Seyfarth, Jacobsen og en rekke andre fyrte løs med alt de hadde. Nå kan det tegne til at mitt lille bidrag forsvinner fullstendig i kruttrøken.

Men debutanter blir heldigvis lagt merke til i Norge, og siden jeg entrer slagmarken midt i august, rekker jeg kanskje mine femten minutter med skarpladd berømmelse før Behn og Saabye ruller over meg.

Facebook

2

Jeg sitter i øyeblikket på Peppes på Gardermoen, spisende pizza, utforskende trådløsnettets muligheter på min bærbare PC. Fungerer meget greit! Om noen timer går flyet til Tromsø, og det er først nå jeg finner tid til å reflektere over disse to dagene jeg har tilbragt her i Oslo.

I går arrangerte Aschehoug et lite "bokbad", hvor rundt seksti bokhandlere fra Oslo og omegn kom til forlagshuset for å bli presentert for et knippe unge og fremadstormende forfattere som kommer med bok til høsten. Jeg fikk altså anledning til å sitte i en godstol og fortelle litt om min bok gjennom mikrofon. Litt skummelt før vi begynte, som om jeg skulle inn til muntlig eksamen. Men da jeg satt der og snakket, var det som om jeg var i mitt rette element. Og etterpå fikk jeg god respons fra forfattere, forlagsfolk og ikke minst fra bokhandlere som ville notere navnet mitt og sa at boken min lød kjempespennende. Jeg tror aldri jeg noensinne har snakket med så mange forskjellige folk på én kveld.

Boken min, som fortsatt heter Herrer i åndenes rike, går "til produksjon" mandag 12. juni. Det vil si at manuskriptet er klart til å settes, og det får da den utformingen det vil ha i den ferdige boken. I løpet av noen uker gjennomløper manuset to korrekturrunder, hvori jeg er innbefattet som korrekturleser, før det endelig går i trykken en gang i juli.

Så hvis alt går etter planen, lanseres boken sammen med fire andre debutanter på Aschehougs pressekonferanse 15. august. Jeg må innrømme at jeg er spent på mottagelsen. Vel, egentlig er jeg mest spent på salget, for dét er virkelig det mest uforutsigbare leddet i hele prosessen.

Facebook

2

Jeg har tydeligvis ikke vennet meg helt til dette ennå. Å reise til Oslo i ny og ne. Énnattsopphold kun for å møte forlagsfolk, og nå også for første gang bokhandlere. Det sitter en smule reisefeber i meg, men kanskje ikke så mye som sist gang jeg dro nedover, 9. mars. Det verste er vel at jeg kun fikk tre timer på øyet i natt, for det er mye som tyder på at det blir en lang dag i dag. Først møte med markedsavdelingen, deretter fotoportrett til bokomslaget, og så bokhandlermøte.

Men det er jo dette jeg vil her i livet. Det er jo dette jeg har arbeidet for i ti år. Så til tross for stresset -- kunsten har sin pris -- føler jeg meg egentlig temmelig fornøyd med det jeg har oppnådd. Hadde jeg bare ikke hatt så vondt i maven.

Og der kommer visst taxien.

Facebook

Min kjære redaktør informerte meg nettopp om at utgivelsen av Morgenrøde må forskyves til neste år. Dette skyldes delvis at det er små støttemuligheter for en eventuell utgivelse i høst, og delvis at forlagets høstliste allerede er blitt i største laget. (Jeg tror ikke utsettelsen delvis har noe med meg å gjøre.)

For min del er det helt greit med en liten utsettelse, men det er litt synd at vi ikke lenger kan åpne forordet med den tøffe formuleringen: "I år er det 125 år siden Friedrich Nietzsche utgav Morgenröthe." Det blir ikke helt det samme med "126 år siden".

Facebook

4

Når man kommer inn på en såkalt gangvei, ser man ofte et blått skilt med to hvite figurer i veikanten. Figurene representerer en voksen mann som holder en liten jente i hånden. I Norge, vel å merke.

 Norsk gangvei

For da jeg første gang var i Tyskland, oppdaget jeg at det tilsvarende skiltet viser en voksen kvinne som holder en liten gutt i hånden! Noe sier meg at dette er skiltet i dets opprinnelige form -- også hertilands.

Tysk gangvei

Konklusjonen jeg således drister meg til å trekke, er at det en gang var noen feminister som jobbet i Statens Veivesen, og som så sitt snitt til å innpode "nye verdier" i folket ved å designe et trafikkskilt i kvinnefrigjøringens ånd.

Men til tross for de nevnte feministenes durkdrevenhet glemte de å redesigne fareskiltet for ujevn vei, også kjent som "kvinnfolk i veibanen":

 Ujevn vei

Uansett: Hvis det er noen som kjenner en annen historie bak skiltendringen, vil jeg gjerne høre den.

Facebook