Hopp til innhold

4

Når man kommer inn på en såkalt gangvei, ser man ofte et blått skilt med to hvite figurer i veikanten. Figurene representerer en voksen mann som holder en liten jente i hånden. I Norge, vel å merke.

 Norsk gangvei

For da jeg første gang var i Tyskland, oppdaget jeg at det tilsvarende skiltet viser en voksen kvinne som holder en liten gutt i hånden! Noe sier meg at dette er skiltet i dets opprinnelige form -- også hertilands.

Tysk gangvei

Konklusjonen jeg således drister meg til å trekke, er at det en gang var noen feminister som jobbet i Statens Veivesen, og som så sitt snitt til å innpode "nye verdier" i folket ved å designe et trafikkskilt i kvinnefrigjøringens ånd.

Men til tross for de nevnte feministenes durkdrevenhet glemte de å redesigne fareskiltet for ujevn vei, også kjent som "kvinnfolk i veibanen":

 Ujevn vei

Uansett: Hvis det er noen som kjenner en annen historie bak skiltendringen, vil jeg gjerne høre den.

Facebook

2

Denne våren fikk Norges oversettere nok av de lusne honorarene forlagene har gitt dem de siste årene. Etter at forhandlingene med Den norske Forleggerforening brøt sammen 1. april, gikk Norsk Oversetterforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening sammen og dannet Oversetteraksjonen 2006. Dette er oversetternes måte å streike på, og deres krav lyder som følger:

  • Vi vil bli behandlet seriøst! Vi er spesialiserte utøvere av et fag, ikke en salderingspost i forlagsøkonomien!
  • Våre honorarer må reguleres som lønn, ikke som forbruksvarer!
  • Vi må ha et normalhonorar på minst kr 244 pr. side!
  • Normalkontrakten må moderniseres!

Siste aksjonsform er noe så kreativt som å ta normalkontraktens ordlyd bokstavelig. Selv om man normalt sender inn manus i elektronisk format, slik at jobben med å sette det blir så meget enklere for forlagene, har det helt siden 70-tallet stått i normalkontrakten at manuskripter skal leveres i "maskinskrevet stand". Altså leverer oversetterne nå på papir. En skriv-sakte-aksjon, kunne man være fristet til å si.

Men hva er sakens kjerne? Penger, selvsagt. Oversetterne vil tjene såpass mye på å oversette at de slipper å jobbe tolv timer daglig for å klare seg. De vil med andre ord ta del i den alminnelige lønnsutviklingen i landet. Forleggerne sier nei til dette; oversetternes honorarer kan ikke bli høyere, for da blir det for dyrt å utgi utenlandsk litteratur.

Uheldigvis for oversetterne er det ingen som dør dersom det ikke kommer ut bøker på norsk de nærmeste årene, og derfor er det tvilsomt om vi får se riksmeglingsmannen og de involverte parter sitte rundt forhandlingsbordet på seksten timer overtid.

Både Klaudiuz (som har skrevet noen kommentarer på denne bloggen) og jeg hadde i flere år tanker om å bli oversettere på heltid når vi ble store. Dette slo vi fra oss da vi innså hvordan det forholdt seg med honorarnivået. Begge er vi språkrøktere som elsker å flikke og finpusse lenge på en tekst. Et slikt tålmodighetsarbeid blir man imidlertid ikke rik av når man lønnes etter hvor fort man oversetter.

Jeg har nå brukt tre år på oversettelsen av Morgenrøde, og selv om jeg hadde gjort arbeidet på heltid, ville jeg sannsynligvis ha brukt bortimot et år på å oppnå et forsvarlig resultat. Etter normalkontraktens satser skal jeg tjene i underkant av 60.000, hvilket er en tredjedel av hva man må prestere for å ha en noenlunde akseptabel årsinntekt. Jeg hadde altså måttet oversette verket på tre måneder dersom dette var mitt yrke. I kunstnerisk forstand er dette en uhyrlighet uten sidestykke, da Nietzsche er spesielt vanskelig å oversette, og både det filosofiske innholdet og den kunstneriske stilen må respekteres og ivaretas.

På den annen side må det innrømmes at vi oversettere ikke tenker så mye på forlagsøkonomi. Vi hører om millioner som går til å kjøpe rettigheter, om millioner som tjenes inn på bestselgere, og vi sukker tungt over våre to hundre tusen i året, mens jyplingene som gikk i klassen vår, og som klokelig valgte å satse på en karriere i næringslivet, håver inn det dobbelte. Siden vi er oppdratt innenfor det sosialdemokratiske paradis, tenker vi at uansett hva vi måtte ha lyst til å gjøre her i verden, er det en selvfølge at vi skal bli godt betalt for det. Uansett hvor stor verdiskapning vi står for, skal vi ha en "anstendig lønn" på lik linje med andre.

Beklager, folkens. Så lenge dere ikke kunne tenke dere et liv uten å oversette, vil forlagene vinne kampen. Før eller siden blir dere enige om enda et luselønnsnivå, og så er vi i prinsipiell forstand like langt.

Nå er det riktignok slik at de fleste oversetterne i dette landet forlengst har passert de femti, så om ti-tyve år er vi kanskje kommet dithen at halvparten av dem er avgått med pensjon eller døden. Da blir det straks færre om benet, for ikke å snakke om at fremtidens oversettere muligens vil være langt mindre inngrodd i sitt yrke enn dagens oversettere, og da må kanskje forleggerne endre oppfatning. Plutselig må de kanskje forstå oversetteren som en verdifull ressurs, et av de få mennesker på jorden som er i stand til å oversette fra dette fremmedspråket til norsk. Da kan vi begynne å forhandle om honorarer som gjør det til en attraktiv affære å oversette.

Alltid forutsatt at ikke engelsk blir vårt morsmål og all litteratur tilgjengelig på det språket alene.

Facebook

2

Onsdag 10. mai, mens jeg fortsatt var i Tyskland, mottok jeg en konsulentuttalelse fra min ærede redaktør i Spartacus. Denne uttalelsen inneholdt en kritisk gjennomgang av min oversettelse av Morgenröthe, som jeg leverte inn 29. mars. Sa jeg kritisk? Jeg mente svært kritisk. Konsulenten var aldeles ikke fornøyd med mitt arbeid, som han mente var preget av tunge og unorske setningskonstruksjoner.

Nå tenker jeg jo i mitt stille sinn at "skolenorsken" er en sosialdemokratisk uting som har rasert skriftkulturen hertillands, men ved nærmere ettertanke har jeg oppdaget at konsulenten til en viss grad har rett. Man oversetter helst ikke en setning til noe som dette:

Har man ikke selv i astronomien bekjentgjort (den påståtte) nytten i satellittenes arrangement (å kompensere på andre måter for det avsvekkede lys som skyldes den større avstand til solen, slik at himmellegemets beboere ikke skal mangle lys) som den endelige hensikt med deres arrangement og som forklaringen på deres tilblivelse.

Joda, jeg forstår godt hva som står der. Men jeg må innrømme at jeg har sett mer elegante oversettelser av kronglete setninger.

Hvorom allting er, må jeg nå foreta en gjennomgang av hele oversettelsen på nytt med et særlig skarpt blikk etter tung og unorsk syntaks preget av overdrevne substantivkonstruksjoner.

Eller for å si det på norsk: Nå må jeg gjennomgå hele oversettelsen på nytt. Og jeg må lete nøye etter tung og unorsk syntaks. Særlig der hvor jeg har overdrevet substantivkonstruksjonene.

Dette kan bety at den planlagte utgivelsen blir forskjøvet et stykke inn i den akk så ukjente fremtid. Foreløbig er boken tenkt å gå i trykken før oktober, så med andre ord har jeg fått meg litt av en sommerjobb. Vi får se om mitt arbeidstempo klarer å overholde deadline.

Facebook

Det ser ut til at jeg skal til Oslo 8. juni for å delta på et arrangement i Aschehougs regi. Etter sigende har forlagsredaktørene invitert "noen av sine favorittforfattere som kommer med nye bøker til høsten" for å møte diverse bokhandlere og fortelle litt om prosjektet sitt. Jeg må tydeligvis være forberedt på det meste!

Facebook

1

Dette er jo forfatterens dröm. Aa kunne sitte inne paa en mörk, rökfylt cafe i et fremmed land langt, langt hjemmefra og skrive sine romaner. Saa her sitter jeg, paa Internetcafeen Matrix i Magdeburg, Tyskland, noen mil sörvest for Berlin. Med tysk tegnsett. Og skriver. Men jeg skriver ikke roman, jeg skriver heller litt blogg.

Det har forövrig värt litt av et opphold her. For noen dager siden maatte jeg sykle rundt i hele byen med mitt manus paa sykkelbrettet (ikke i papirform, men paa en USB-flashdisk) paa leting etter et sted som hadde Internet og USB-tilgang, slik at jeg kunne sende manuset til min redaktör i Norge.

Alt har sin sjarm, men det skal bli godt aa komme seg hjem til "fasilitetene", for aa si det slik.

Facebook