<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="0.92">
<channel>
	<title>Stian M. Landgaard</title>
	<link>http://www.landgaard.no</link>
	<description>Forfatter og oversetter / Schriftsteller und Übersetzer / Writer and translator</description>
	<lastBuildDate>Sun, 18 Jul 2010 02:39:01 +0000</lastBuildDate>
	<docs>http://backend.userland.com/rss092</docs>
	<language>en</language>
	<!-- generator="WordPress/3.0" -->

	<item>
		<title>Forfatterbloggen nedlegges, Litteraturbloggen forbedres</title>
		<description><![CDATA[<a href="http://www.landgaard.no/2010/07/18/forfatterbloggen-litteraturbloggen/"><img align="left" hspace="5" width="150" height="150" src="http://www.landgaard.no/wp-content/plugins/thumbnail-for-excerpts/tfe_no_thumb.png" class="alignleft wp-post-image tfe" alt="" title="" /></a>Nå har det en måneds tid vært kjent at Forfatterbloggen, som var et fellesbloggtilbud fra De norske Bokklubbene, skal nedlegges, etter fire års drift. Jeg har vært med fra starten av, sommeren 2006, men jeg har vært relativt inaktiv siden årsskiftet 2008/2009. Det har flere årsaker, som de innvidde nok kan tenke seg til, men [...]]]></description>
		<link>http://www.landgaard.no/2010/07/18/forfatterbloggen-litteraturbloggen/</link>
			</item>
	<item>
		<title>Utlevering har et hevnmotiv?</title>
		<description><![CDATA[<a href="http://www.landgaard.no/2010/07/07/utlevering-har-et-hevnmotiv/"><img align="left" hspace="5" width="150" height="150" src="http://www.landgaard.no/wp-content/grande1-150x150.jpg" class="alignleft wp-post-image tfe" alt="" title="Førstelektor Per Bjørnar Grande" /></a>Førstelektor Per Bjørnar Grande er ute med en kronikk i Dagbladet, «Utlevering har et hevnmotiv», hvor han hevder at Kunstnermyten, kombinert med forfatterens narsissisme og økonomiske gevinst, gjør at fenomenet med «realityromanen» blir stadig råere. Med klar adresse til Karl Ove Knausgårds Min kamp-suksess skriver han videre: «I realitylitteraturen forsøker man å viske ut fiksjonselementene gjennom å [...]]]></description>
		<link>http://www.landgaard.no/2010/07/07/utlevering-har-et-hevnmotiv/</link>
			</item>
	<item>
		<title>Gratulerer med dagen III</title>
		<description><![CDATA[<a href="http://www.landgaard.no/2010/07/04/gratulerer-med-dagen-iii/"><img align="left" hspace="5" width="150" height="150" src="http://www.landgaard.no/wp-content/usflag48-150x150.png" class="alignleft wp-post-image tfe" alt="" title="" /></a>I fjor snakket vi om det eneste amerikanske flagget som hadde 15 stjerner og 15 striper, og som ble brukt mellom 1795 og 1818. Alle andre versjoner har hatt 13 striper og et varierende antall stjerner. Flagget ovenfor bør være kjent for alle som har sett amerikanske filmer omhandlende 2. verdenskrig og Koreakrigen. Ja, i den [...]]]></description>
		<link>http://www.landgaard.no/2010/07/04/gratulerer-med-dagen-iii/</link>
			</item>
	<item>
		<title>Utopiske havarier. To tidsskriftsprosjekter</title>
		<description><![CDATA[<a href="http://www.landgaard.no/2010/06/26/utopiske-havarier/"><img align="left" hspace="5" width="150" height="150" src="http://www.landgaard.no/wp-content/benjaminandbrecht-150x150.jpg" class="alignleft wp-post-image tfe" alt="Bertolt Brecht og Walter Benjamin" title="Bertolt Brecht og Walter Benjamin" /></a>Vagant Europa publiserte 21. juni en artikkel av Roman Schmidt om to mislykkede forsøk på å skape radikale tidsskrifter om politikk og litteratur i det 20. århundre, Krise und Kritik rundt 1930 og Revue Internationale rundt 1960. Bertolt Brecht og Walter Benjamin stod for det første forsøket, Maurice Blanchot for det andre. Hvis det rundt 1930 var [...]]]></description>
		<link>http://www.landgaard.no/2010/06/26/utopiske-havarier/</link>
			</item>
	<item>
		<title>Elias Canetti: Evnen til å la seg forbause</title>
		<description><![CDATA[<a href="http://www.landgaard.no/2010/06/23/elias-canetti/"><img align="left" hspace="5" width="150" height="150" src="http://www.landgaard.no/wp-content/canetti-150x150.jpg" class="alignleft wp-post-image tfe" alt="Elias Canetti" title="Elias Canetti" /></a>Vagant Europa bragte 7. juni en artikkel av Lásló F. Földényi, om Elias Canettis bok fra 1960, Masse og makt. Elias Canettis antropologiske betraktning Masse og makt har alltid forvirret sine lesere: Det er ingen roman, men like lite lever boken opp til vitenskapelige standarder. Likevel regnes opuset fra 1960 som hovedverket til den senere [...]]]></description>
		<link>http://www.landgaard.no/2010/06/23/elias-canetti/</link>
			</item>
	<item>
		<title>Aftenposten 13. desember 1860: Om undertrykte folkegrupper og faren for borgerkrig</title>
		<description><![CDATA[<a href="http://www.landgaard.no/2010/06/21/aftenposten-13-desember-1860/"><img align="left" hspace="5" width="150" height="150" src="http://www.landgaard.no/wp-content/aftenposten131218601-150x150.jpg" class="alignleft wp-post-image tfe" alt="Christiana " title="Christiana Adresseblad, 13. desember 1860" /></a>  Christiania Adresseblad   No 182.              Torsdag den 13de December 1860              1ste Aarg.   Amerika (B. L.) Loven om de undertrykte Nationers Frigjørelse og Selvbestemmelsesret tegner pludselig til at finde praktisk Anvendelse paa to forskjellige Steder i Verden, nemlig i Nordamerika og paa de joniske Øer. Den Larm, som Lincolns Valg til Præsident for de [...]]]></description>
		<link>http://www.landgaard.no/2010/06/21/aftenposten-13-desember-1860/</link>
			</item>
	<item>
		<title>Knausgård-koden</title>
		<description><![CDATA[<a href="http://www.landgaard.no/2010/05/29/knausgard-koden/"><img align="left" hspace="5" width="150" height="150" src="http://www.landgaard.no/wp-content/knausgardkoden-150x150.jpg" class="alignleft wp-post-image tfe" alt="knausgardkoden" title="knausgardkoden" /></a>Hva er nå dette, da? Nok et bevis på at Knausgård har tatt litterær storeslem. Professor Eivind Tjønneland har nemlig skrevet Knausgård-koden, en pamflett om Knausgårds uforlignelige suksess med romanserien Min kamp, som så langt er nådd til fjerde bind, og vi venter fremdeles på femte bind (kommer i juni) og sjette (til høsten). I likhet [...]]]></description>
		<link>http://www.landgaard.no/2010/05/29/knausgard-koden/</link>
			</item>
	<item>
		<title>Oversettelse av klassikere</title>
		<description><![CDATA[<a href="http://www.landgaard.no/2010/04/28/oversettelse-av-klassikere/"><img align="left" hspace="5" width="150" height="150" src="http://www.landgaard.no/wp-content/perqvale-150x150.jpg" class="alignleft wp-post-image tfe" alt="perqvale" title="Per Qvale. Bildet er lånt fra Aschehoug Agency." /></a>I det nedlagte tidsskriftet Forfatteren nr. 3 2002 er det en god artikkel om det umuliges kunst: Per Qvale forteller om sin oversettelse av Thomas Manns klassiker Der Zauberberg (1924), med den norske tittelen Trolldomsfjellet. En tittel som riktignok er mer presis enn Finn Halvorsens Trollfjellet fra 1935, selv om jeg synes den gamle tittelen klinger litt [...]]]></description>
		<link>http://www.landgaard.no/2010/04/28/oversettelse-av-klassikere/</link>
			</item>
	<item>
		<title>Péter Nádas: «Ikke snu dere bort!»</title>
		<description><![CDATA[<a href="http://www.landgaard.no/2010/04/26/peter-nadas/"><img align="left" hspace="5" width="150" height="150" src="http://www.landgaard.no/wp-content/peter-nadas-150x150.jpg" class="alignleft wp-post-image tfe" alt="peter-nadas" title="Péter Nádas" /></a>Ved valget i Ungarn fikk høyresiden absolutt flertall. I denne forbindelse intervjuet Die Zeit forfatteren Péter Nádas. «At høyrepopulistene i Fidesz skulle få absolutt flertall, var å vente. Men høyreekstremistene i Jobbik har i hvert fall fått en noe lavere andel enn fryktet. Viktor Orbán, lederen for Fidesz, har imidlertid rett når han kaller det absolutte [...]]]></description>
		<link>http://www.landgaard.no/2010/04/26/peter-nadas/</link>
			</item>
	<item>
		<title>Nelly Sachs: For dem som vil lytte</title>
		<description><![CDATA[<a href="http://www.landgaard.no/2010/04/12/nelly-sachs/"><img align="left" hspace="5" width="150" src="http://nobelprize.org/nobel_prizes/literature/laureates/1966/sachs.jpg" class="alignleft wp-post-image tfe" alt="" title="Nelly Sachs" /></a>40 år etter sin død blir den epokegjørende lyrikeren Nelly Sachs endelig gjenoppdaget. 24. mars åpnet utstillingen «Flucht und Vervandlung» på Jüdisches Museum i Berlin. Den sarte, lille 75 år gamle damen forsvinner nesten ned i den pompøse lenestolen i Svenska Akademiens auditorium. Blygt lytter hun til talen som omhandler henne: vinneren av Nobelprisen i [...]]]></description>
		<link>http://www.landgaard.no/2010/04/12/nelly-sachs/</link>
			</item>
</channel>
</rss>
