Hopp til innhold

2

Onsdag 10. mai, mens jeg fortsatt var i Tyskland, mottok jeg en konsulentuttalelse fra min ærede redaktør i Spartacus. Denne uttalelsen inneholdt en kritisk gjennomgang av min oversettelse av Morgenröthe, som jeg leverte inn 29. mars. Sa jeg kritisk? Jeg mente svært kritisk. Konsulenten var aldeles ikke fornøyd med mitt arbeid, som han mente var preget av tunge og unorske setningskonstruksjoner.

Nå tenker jeg jo i mitt stille sinn at "skolenorsken" er en sosialdemokratisk uting som har rasert skriftkulturen hertillands, men ved nærmere ettertanke har jeg oppdaget at konsulenten til en viss grad har rett. Man oversetter helst ikke en setning til noe som dette:

Har man ikke selv i astronomien bekjentgjort (den påståtte) nytten i satellittenes arrangement (å kompensere på andre måter for det avsvekkede lys som skyldes den større avstand til solen, slik at himmellegemets beboere ikke skal mangle lys) som den endelige hensikt med deres arrangement og som forklaringen på deres tilblivelse.

Joda, jeg forstår godt hva som står der. Men jeg må innrømme at jeg har sett mer elegante oversettelser av kronglete setninger.

Hvorom allting er, må jeg nå foreta en gjennomgang av hele oversettelsen på nytt med et særlig skarpt blikk etter tung og unorsk syntaks preget av overdrevne substantivkonstruksjoner.

Eller for å si det på norsk: Nå må jeg gjennomgå hele oversettelsen på nytt. Og jeg må lete nøye etter tung og unorsk syntaks. Særlig der hvor jeg har overdrevet substantivkonstruksjonene.

Dette kan bety at den planlagte utgivelsen blir forskjøvet et stykke inn i den akk så ukjente fremtid. Foreløbig er boken tenkt å gå i trykken før oktober, så med andre ord har jeg fått meg litt av en sommerjobb. Vi får se om mitt arbeidstempo klarer å overholde deadline.

Facebook

Det ser ut til at jeg skal til Oslo 8. juni for å delta på et arrangement i Aschehougs regi. Etter sigende har forlagsredaktørene invitert "noen av sine favorittforfattere som kommer med nye bøker til høsten" for å møte diverse bokhandlere og fortelle litt om prosjektet sitt. Jeg må tydeligvis være forberedt på det meste!

Facebook

7

Jeg ser at Øystein Vidnes har publisert omslaget til sin kommende roman, Ekstasar (Samlaget 2006), på bloggen sin. Det skal forsyne meg jeg også gjøre så snart designet til Herrer i åndenes rike er endelig.

I mellomtiden kan jeg røpe at det kommer til å være orange- og sølvfarvet. Figurativt. Med silhuetter og greier. Jeg liker det.

Facebook

2

Høsten 2003 begynte jeg på masterstudiet i filosofi ved Universitetet i Tromsø. Planen var å fullføre med toppkarakter over hele linja og gå videre til doktorgraden umiddelbart etterpå.

Det gikk i dass.

For det første var det ett av mine emner jeg ikke fikk toppkarakter på (urettmessig, spør du meg; det generelle karakternivået skulle "nedjusteres" den høsten). For det annet innså jeg at diverse endringer innad i universitetssystemet nå satte en stopper for muligheten til å ta en doktorgrad på mitt interessefelt, som er Friedrich Nietzsches filosofi.

Saken er nemlig den at det ikke lenger deles ut frie midler til doktorgradsprosjekter, og da hjelper det ikke hvor god prosjektbeskrivelse man lirer av seg. For å kunne ta doktorgraden må man knytte an til et allerede eksisterende prosjekt, og siden ingen i Norge driver med Nietzsche på forskernivå, finnes det intet eksisterende prosjekt å knytte an til for dem som ønsker å ta sin doktorgrad på denne filosofen.

Våren 2005 hoppet jeg derfor av mastergraden (kanskje midlertidig, kanskje permanent) for å skrive en roman om disse ugunstige tildragelser. Hvis dét høres pussig ut, kan jeg tilføye at jeg lenge hadde tenkt å befri meg for en slags roman fra universitetsmiljøet, men det ble aldri til at jeg fikk noen schwung over det hele.

Nå hadde jeg omsider funnet en schwung-induserende faktor. Herrer i åndenes rike var unnfanget.

Etter noen påskedager hvor jeg gravde dypt i gruvene, reiste jeg meg langfredag 25. mars 2005 og gav meg til å plotte romanen. Kanskje det ikke er tilfeldig at hovedpersonen ble hetende Christian som følge av alt dette. (For dem som leser romanen til høsten, vil det forøvrig bli klart at hovedpersonen bærer det navnet også av en annen, mer studentpoetisk grunn.)

I løpet av tre måneder skrev jeg bokens førsteutkast (som ville ha tilsvart rundt 550 boksider) -- den første romanen jeg noensinne har fullført. Etter at noen venner hadde lest og kommentert boken -- meningene derom var sprikende -- sendte jeg (etter et lite sidesprang) manus til Aschehoug, det forlaget jeg forøvrig har hatt som ønske å komme ut på helt siden 1999. (Ja, jeg var faktisk ferdig med en slags novellesamling det året, og jeg var på nippet til å sende den til Aschehoug. Godt jeg lot være.)

I januar 2006 tok en av forlagsredaktørene kontakt med meg, og frem til nå har vi samarbeidet om nedskjæring og forbedring av manus. Hundre sider måtte bort for å få til en akseptabel debutantstørrelse på boken. Noen "darlings" måtte også kuttes, uansett hvor morsomme og fiffige de enn måtte være an sich. (Kanskje jeg publiserer noen slike her etterhvert.)

I mars var jeg i Oslo og møtte forlagets representanter personlig, og der ble det fastslått at boken skal ut i august. Nylig har vi diskutert omslaget og baksideteksten. Det første har gått bra; det siste henger fortsatt litt i luften.

I hvert fall gleder jeg meg til august. Da blir det boklansering og full peising med min første roman, Herrer i åndenes rike.

Facebook

Til høsten kommer det etter all sannsynlighet ut to bøker som jeg har hatt et visst håndlag med. Den ene boken er en roman på Aschehoug, min skjønnlitterære debut, hvilket betyr at ti år med skrivning endelig bærer frukter. Den andre boken er en oversettelse av Friedrich Nietzsches verk Morgenröthe, som utgis på Spartacus.

Etterhvert er det mange som har fått snusen i at jeg har en roman på trappene, og de fleste spør hva den handler om. (Nesten ingen spør hva den heter.) Jeg burde derfor ha fått god trening i å besvare dette spørsmålet, men det er ikke så lett for en forfatter å overskue de mest sentrale momentene som beskriver hans bok. En lignende versjon av dette problemet har jeg støtt på i mine gjentatte forsøk på å formulere baksidetekst til romanen. Et eller annet informativt og fengende på samme tid. Foreløbig er jeg kommet til kort.

Men for å gjøre et forsøk: Romanen handler om en filosofistudent som prøver å takle en usikker yrkesfremtid hvor universitetet er i radikal endring, og en broket fortid på det familiemessige plan. (Se der, det var ikke så ille. Men det hørtes litt kjedelig ut. Jeg mener å tro at boken er ganske spennende. Det sier i hvert fall noen av dem som har lest den.)

Noen ord om Morgenröthe isteden, da. Å oversette er en befriende oppgave. Man er ikke ansvarlig for innholdet, bare for formen. Men det er ingen enkel sak å overføre Nietzsches polystilistiske kunstprosa fra et hundre år gammelt tysk til et mer eller mindre moderne norsk. Mange timer med nitid flikking og litt hjelp fra en tyskspråklig kjæreste har forhåpentligvis reddet meg unna de verste fallgrubene. Man får håpe at også forlagskonsulenten har falkeblikket i orden.

I hvert fall: To bøker kommer til høsten. En roman på Aschehoug, sannsynligvis i august. En oversettelse på Spartacus, sannsynligvis senere. Mer informasjon vil følge når tiden nærmer seg.

Facebook