Hopp til innhold

6

Tidligere denne uken fikk jeg en forespørsel om å delta med egen blogg på Bokklubbens nye nettsted, forfatterbloggen.no. (NB! Den er ikke på plass ennå. Ingen grunn til å trykke seg bort herfra.)

Her skal vi altså, jeg og en rekke andre forfattere, dele våre yrkesmessige tanker og erfaringer med det lesende publikum. Jeg synes dette er et intelligent tiltak for å minske avstanden mellom forfatter og leser. Som vi vet, liker jo folk å komme tett inn på "kjendisene". Og vi forfattere, i hvert fall noen av oss, ønsker oss gjerne en stor leserskare. Plutselig kan det jo bli lukrativt å dele sine vrangforestillinger med verden.

Siden jeg allerede har en blogg -- denne bloggen -- vil jeg fordele mine temata på de to. På forfatterbloggen.no vil jeg hovedsakelig skrive om det som skjer før, under og etter utgivelsen av min debutroman, mens landgaard.no vil fortsette å bli berammet av mine betraktninger om bokbransjen og litteraturen generelt.

I skrivende stund har forfatterbloggen.no ennå ikke åpnet, så tålmodighet er noe vi pent må smøre oss med. Jeg kommer tilbake med mer informasjon så snart ting er oppe og går.

Forøvrig skal jeg også ha en "catchy undertittel" som står under navnet mitt på bloggen, og foreløbig har jeg ingen idé om hva det skal være. Noen som har forslag?

Facebook

Klassekampen publiserte i dag en artikkel om universitetsromanen, foranlediget av Helene Uris suksess med De beste blant oss. To andre forfattere som har hver sin universitetsroman på trappene, Henrik Langeland og undertegnede, ble også intervjuet i den forbindelse.

Facebook

10

Ser ut til at min roman, som altså lanseres 15. august, allerede kan forhåndsbestilles en rekke steder.

Ord.no ...

ARK Bokhandel ...

hos Haugen Bok ...

og hos Norli.

Prisen er 329 blanke kroner.

Merker meg også at boken er blitt påmeldt Kulturrådets innkjøpsordning for diverse litterære utgivelser. (Hva? Utnytter vi statens økonomiske velvilje?)

Facebook

2

Jeg sitter i øyeblikket på Peppes på Gardermoen, spisende pizza, utforskende trådløsnettets muligheter på min bærbare PC. Fungerer meget greit! Om noen timer går flyet til Tromsø, og det er først nå jeg finner tid til å reflektere over disse to dagene jeg har tilbragt her i Oslo.

I går arrangerte Aschehoug et lite "bokbad", hvor rundt seksti bokhandlere fra Oslo og omegn kom til forlagshuset for å bli presentert for et knippe unge og fremadstormende forfattere som kommer med bok til høsten. Jeg fikk altså anledning til å sitte i en godstol og fortelle litt om min bok gjennom mikrofon. Litt skummelt før vi begynte, som om jeg skulle inn til muntlig eksamen. Men da jeg satt der og snakket, var det som om jeg var i mitt rette element. Og etterpå fikk jeg god respons fra forfattere, forlagsfolk og ikke minst fra bokhandlere som ville notere navnet mitt og sa at boken min lød kjempespennende. Jeg tror aldri jeg noensinne har snakket med så mange forskjellige folk på én kveld.

Boken min, som fortsatt heter Herrer i åndenes rike, går "til produksjon" mandag 12. juni. Det vil si at manuskriptet er klart til å settes, og det får da den utformingen det vil ha i den ferdige boken. I løpet av noen uker gjennomløper manuset to korrekturrunder, hvori jeg er innbefattet som korrekturleser, før det endelig går i trykken en gang i juli.

Så hvis alt går etter planen, lanseres boken sammen med fire andre debutanter på Aschehougs pressekonferanse 15. august. Jeg må innrømme at jeg er spent på mottagelsen. Vel, egentlig er jeg mest spent på salget, for dét er virkelig det mest uforutsigbare leddet i hele prosessen.

Facebook

2

Jeg har tydeligvis ikke vennet meg helt til dette ennå. Å reise til Oslo i ny og ne. Énnattsopphold kun for å møte forlagsfolk, og nå også for første gang bokhandlere. Det sitter en smule reisefeber i meg, men kanskje ikke så mye som sist gang jeg dro nedover, 9. mars. Det verste er vel at jeg kun fikk tre timer på øyet i natt, for det er mye som tyder på at det blir en lang dag i dag. Først møte med markedsavdelingen, deretter fotoportrett til bokomslaget, og så bokhandlermøte.

Men det er jo dette jeg vil her i livet. Det er jo dette jeg har arbeidet for i ti år. Så til tross for stresset -- kunsten har sin pris -- føler jeg meg egentlig temmelig fornøyd med det jeg har oppnådd. Hadde jeg bare ikke hatt så vondt i maven.

Og der kommer visst taxien.

Facebook