Hopp til innhold

Synet som møter meg idet jeg åpner skrivebordsskuffen: en forkastet roman med en høyst treffende tittel.

Det å utgi bøker er ingen enkel affære, som vi vet. For hver eneste roman som går gjennom trykkpressen og havner i bokhandlerhyllene, er det antagelig hundrevis, nei, tusenvis, som kun eksisterer i form av et dokument på PC'en, en PDF på et knippe harddisker, en papirbunke i skrivebordsskuffen. I våre dager kan man forsåvidt både foreviggjøre og distribuere et manuskript mye enklere enn før i tiden, men det betyr ikke at manuskriptet egentlig har forlatt skrivebordsskuffen. … fortsett å lese «Hva er blitt liggende i skrivebordsskuffen?»

Facebook

2

I dag, onsdag 29. mars, er det 170 år siden de amerikanske styrkene brøt gjennom festningen Veracruz etter tyve dagers beleiring. Dermed var den største hindringen på vei til Mexico City overvunnet.

Bringing the big guns to bear ...

Her i 2017 er status den at jeg per i dag har gjennomført noe av det jeg synes er aller vanskeligst i forfatterfaget (foruten å promotere og selge bøker), nemlig å skrive manus ferdig fra A til Å. Som jeg skrev i innlegget Ti år i «Det absolutte nullpunkt»s tjeneste den 6. januar, har jeg holdt på med en ny versjon av denne romanen siden mars i fjor. Jeg satt på et refusert manus fra 2013, og jeg tenkte at jeg skulle forbedre dette, men innså etter noen måneder at det ikke gikk. Jeg måtte ha en ny plottstruktur, og den utarbeidet jeg fra august til november. Så begynte jeg på selve romanteksten, og etter eviglange arbeidsøkter, av og til seksten timer i døgnet, har jeg maktet å få ned 181.000 ord og satt det endelige punktum for historien. … fortsett å lese «Ferdig med nytt utkast til «Det absolutte nullpunkt»»

Facebook

Skitt au, jeg blogger så lite, så jeg kan like gjerne skrive om noe jeg egentlig tenkte å nevne i forrige innlegg: Hva skjer når man skriver en roman fra sin egen samtid, men bruker ti år på å skrive den? Plutselig er ikke samtiden samtid mer, men fortid. Og romanen er blitt en historisk roman.

"Burde ha hatt nettilgang, så jeg kunne ha gjort litt research på forholdene i Londons fattigstrøk for førti år siden." - Charles Dickens

Som jeg skrev for et par dager siden, påbegynte jeg romanen kalt Det absolutte nullpunkt 6. januar 2007. Romanen skulle være satt i nåtiden og strekke seg over noen få måneder, med en prolog satt tolv år tidligere. Siden jeg ville at romanen primært skulle foregå om sommeren, valgte jeg den nyligste sommeren verden hadde opplevd, nemlig sommeren 2006. … fortsett å lese «Når en samtidsroman blir en historisk roman»

Facebook

113

Dagen i dag kalles Helligtrekongersdag, eller også Epifania, som betyr "Åpenbaring". Det var på denne dagen, for godt og vel to tusen år siden, de tre vise menn fant Jesusbarnet. Det var også på denne dagen for ti år siden, lørdag 6. januar 2007, jeg unnfanget ideen til Det absolutte nullpunkt.

Her har vi funnet noe vi kan bygge på, karer ...

I ettertankens blekhet er det fornøyelig å kontemplere at jeg trodde boken skulle utkomme i 2008, senest i 2009. Men jeg var høy på meg selv etter utgivelsen av Herrer i åndenes rike i august 2006 og tenkte at jeg heretter kom til å lire av meg bøker annethvert år.

Så hva er status i dag, ti år etter at romanen ble påbegynt? Og hvorfor er det ikke blitt utgivelse ennå? De spørsmålene skal herved besvares for nest siste gang. Neste gang jeg besvarer dem, er det slutt, på den ene eller den andre måten. Med rene ord: Hvis romanen ikke antas i år, blir den en del av mitt Nachlass. Men la meg nå ikke foregripe historiens gang. … fortsett å lese «Ti år i «Det absolutte nullpunkt»s tjeneste»

Facebook

Alle de kule kidsa publiserer sine tanker i statusoppdateringer på Facebook, gjerne med STORE BOKSTAVER I OVERSKRIFTEN, og de får mange lesere. Jeg ville også fått flere lesere dersom jeg gjorde det samme, men jeg foretrekker dette rolige hjørnet av nettet. Før Facebook overtok, var det på bloggene busta føk, og det var noen heftige diskusjoner også her på landgaard.no for en del år siden. Nå har jeg kanskje to-tre lesere igjen som sjelden eller aldri kommenterer, og merkelig nok foretrekker jeg det slik. I alle fall for øyeblikket.

Så hva har jeg gjort etter at jeg fullførte masteroppgaven om viljesbegrepet hos Nietzsche og Schopenhauer i fjor? Jo, som jeg nevnte i mai, har jeg vært beskjeftiget med romanomskrivning, og når det gjelder La alt håp fare, kan jeg røpe at den nye versjonen ble refusert hos seks forlag i løpet av våren og forsommeren. Det var ikke interesse hos noen av dem for engang å diskutere prosjektet. Jeg bestemte meg derfor for å gi opp den romanen. I alle fall for øyeblikket.

Min andre roman, Det absolutte nullpunkt, som ble unnfanget i januar 2007, altså for snart ti år siden, har vært underlagt disseksjon, partering og sammensying de siste månedene, og denne kirurgiske operasjonen kommer til å fortsette frem til neste år. Jeg håper å la den nye versjonen gå forlagsrunden før snøen smelter, i den grad det legger seg snø her i Berlin. … fortsett å lese «Ett år etter masteren»

Facebook