Hopp til innhold

209

Iblant går det ikke helt som håpet med et manuskript ...

Etter elleve år kan jeg konkludere med at Det absolutte nullpunkt ikke vil bli utgitt på noe norsk forlag.

Jeg har skrevet om dette prosjektet tidligere og skal ikke gjenta de eldste detaljene, men hendelsesforløpet de siste par årene turde likevel tåle en kort redegjørelse.

Etter at Det absolutte nullpunkt hadde gått et par runder med konsulentuttalelser hos mitt opprinnelige forlag i 2012-2013, uten at det førte til et konkret samarbeid, la jeg manus på is. Men våren 2016 tok jeg det frem igjen, for jeg mente at premisset var bra, og at det kunne bli en utgivelsesverdig bok hvis jeg skrev manus helt om. Utgangspunktet var det samme, men nå bygde jeg historien opp mer som en spenningsroman. På tross av dette beholdt manus sin noe gammeldagse språkføring og sitt filosofiske tankegods. Spenningen skulle på ingen måte være det viktigste.

Jeg brukte et knapt år på omarbeidelsen, hadde manus inne hos fire private testlesere og sendte en revidert versjon til en rekke forlag i løpet av høsten 2017. Til sammen elleve forlag fikk manus i hende, men ingen var villige til å vurdere en utgivelse. Med tanke på at refusjonene har strømmet inn siden august, var det ingen overraskelse da jeg mottok den ellevte refusjonen i går. … fortsett å lese «Det omnirefuserte nullpunkt»

Facebook

40

Som min trofaste hærskare av lesere har fått med seg, har denne bloggen i lang tid hatt fokus på fordums skrivebordsmanuskripter og handlet lite om det som foregår i nåtiden.

Saken er at jeg har skrevet mye de to siste årene, primært på to prosjekter som ble refusert i tidligere versjoner. Jeg håper at neste år skal gi en endelig avklaring om begges skjebne. Og når avklaringen er et faktum, skal den omtales utførlig her på bloggen.

Men det som virkelig har vært en ulempe under arbeidet, er at jeg ikke har hatt et forlag eller en redaktør som har vært villig til å samarbeide om prosjektene. Når jeg sier samarbeide, mener jeg altså ikke en uforpliktende konsulentuttalelse, men en vilje til å gå inn i manus og finne ut hvordan dette kan ende i utgivelse.

"Klart du trenger en forlegger," sier Vidar Kvalshaug i sitt aller siste innlegg på bloggen Trampolineland. … fortsett å lese «Jakten på den ukjente forlegger»

Facebook

17

"En ærlig, direkte og ambisiøs debutroman," sa Aftenpostens anmelder om Herrer i åndenes rike, min eiendommelige fortelling om filosofistudenten Christian Winther og hans forsøk på å leve opp til Nietzsches beryktede overmenneskeideal. Boken ble utgitt på Aschehoug i 2006 og gikk ut av ordinært salg i 2009, men fremdeles er det en del eksemplarer igjen på mitt private lager.

Jeg selger nå boken for 100 kroner inkludert frakt og kan sende den hvor som helst på kloden.

Du kan enten Vippse 100 kroner til 97508644 eller be om faktura vedlagt forsendelsen. Klikk her for å se flere detaljer.

Lese et utdrag fra teksten, sier du? Gjerne det. Her er første kapittel: Kjærbrygga.

(Hvis du allerede har lest boken og har sterke meninger om den, er du velkommen til å dele dem i kommentarfeltet.)

Facebook

23

Synet som møter meg idet jeg åpner skrivebordsskuffen: en forkastet roman med en høyst treffende tittel.

Det å utgi bøker er ingen enkel affære, som vi vet. For hver eneste roman som går gjennom trykkpressen og havner i bokhandlerhyllene, er det antagelig hundrevis, nei, tusenvis, som kun eksisterer i form av et dokument på PC'en, en PDF på et knippe harddisker, en papirbunke i skrivebordsskuffen. I våre dager kan man forsåvidt både foreviggjøre og distribuere et manuskript mye enklere enn før i tiden, men det betyr ikke at manuskriptet egentlig har forlatt skrivebordsskuffen. … fortsett å lese «Hva er blitt liggende i skrivebordsskuffen?»

Facebook

2

I dag, onsdag 29. mars, er det 170 år siden de amerikanske styrkene brøt gjennom festningen Veracruz etter tyve dagers beleiring. Dermed var den største hindringen på vei til Mexico City overvunnet.

Bringing the big guns to bear ...

Her i 2017 er status den at jeg per i dag har gjennomført noe av det jeg synes er aller vanskeligst i forfatterfaget (foruten å promotere og selge bøker), nemlig å skrive manus ferdig fra A til Å. Som jeg skrev i innlegget Ti år i «Det absolutte nullpunkt»s tjeneste den 6. januar, har jeg holdt på med en ny versjon av denne romanen siden mars i fjor. Jeg satt på et refusert manus fra 2013, og jeg tenkte at jeg skulle forbedre dette, men innså etter noen måneder at det ikke gikk. Jeg måtte ha en ny plottstruktur, og den utarbeidet jeg fra august til november. Så begynte jeg på selve romanteksten, og etter eviglange arbeidsøkter, av og til seksten timer i døgnet, har jeg maktet å få ned 181.000 ord og satt det endelige punktum for historien. … fortsett å lese «Ferdig med nytt utkast til «Det absolutte nullpunkt»»

Facebook