Hopp til innhold

Foto: Gage Skidmore/Flickr CC BY-SA 2.0

Donald Trump var et symptom på en uforstått krise, et produkt av sin tid: syntesen av liv og penger. Med ham har USA skuet inn i en avgrunn.

Artikkel av Thomas Assheuer, oversatt fra tysk og publisert hos Vagant.

Facebook

I Hviterussland har hvitkledde kvinner med blomster i ukevis protestert mot autokraten Lukasjenko.

Foto: Vadim Sadovski / Unsplash

«Bildene er fascinerende. De gir håp, de mobiliserer andre i Hviterussland og inspirerer mennesker over hele verden. Det snakkes om 'kvinneoppstanden', om disse kvinnenes usedvanlige mot, om frelserinnene, om den 'første feministiske revolusjon', som den hviterussiske skribenten Sergej Chaly kalte det.»

Reportasje i Die Zeit, oversatt fra tysk og publisert på Vagants nettsider.

Facebook

192

Hélène Cixous i 2011. Foto: Claude Truong-Ngoc.

 

«Vi trenger skrivingen. Vi trenger språket. Vi trenger flyktninger som skriver. Uten språk er vi fattige. Alt, all makt ligger i språket. I god bruk av språket. Vi må utvikle det. Det tror jeg, selv om boken nå er truet. Men jeg er ikke bekymret for sluttresultatet. Skrivingen vil overleve, simpelthen fordi den er nødvendig for livet. For tiden gjennomlever vi en mørk periode, men boken vil komme tilbake.»

Intervju med Hélène Cixous, oversatt fra tysk og publisert på Vagants nettsider.

Facebook

2

Theodor Adorno. Foto: ukjent.

 

 

 

Aspekte des neuen Rechtsradikalismus

THEODOR W. ADORNO

Suhrkamp 2019

 

 

 

 

«For 50 år siden holdt Theodor W. Adorno et foredrag i Wien om høyreradikalismen, og nå har forlaget Suhrkamp gravd frem et lydopptak og utgitt det som transkripsjon. Den gangen, i 1967, hadde NPD  en foruroligende fremgang ved valget, og bare ett år senere rykket både gamle og nye nazister inn i syv delstatsparlamenter. Sosialistiske studenters forbund i Østerrike spurte Adorno hvordan høyreradikale politikere kunne innta tyske parlamenter bare to tiår etter «Det tredje rikets» undergang. Arrogante kosmopolitiske eliter og venstrevridd identitetspolitikk kunne ikke ha vært årsaken, for de fantes ikke den gangen.»

Bokanmeldelse skrevet av Thomas Assheuer, oversatt fra tysk og publisert på Vagants nettsider.

Facebook

Leïla Slimani i 2017. Foto: Heike Huslage-Koch. CC BY-SA 4.0

Med nøkternt blikk utforsker Leïla Slimani de menneskelige avgrunnene i sine bøker. I 2016 fikk hun Goncourt-prisen for sin andre roman, Vuggesang, hvor en barnepike myrder barna hun har ansvaret for.

Intervju med Leïla Slimani oversatt fra tysk og publisert på Vagants nettsider.

Facebook