Jeg blogger sjelden, men jeg er en mann av tradisjoner, så på denne siste dagen i 2016 skal jeg se tilbake på hva jeg har gjort siden forrige tilbakeblikk. Som mine trofaste lesere gjennom mange år sikkert har fått med seg, pleier jeg å nevne det dersom jeg fullførte en bok, så en interessant film eller oppdaget en catchy låt den aktuelle måneden. I tillegg slenger jeg inn et utdrag fra en e-post jeg skrev på samme tid. Noen savner kanskje bilder som illustrerer mitt mangslungne liv, men jeg abonnerer på det gode, gamle adagiet: Ett ord sier mer enn tusen bilder.

JANUAR

Denne måneden ble flittig brukt til å bearbeide La alt håp fare, som jeg skrev i 2013, men ikke fikk antatt. Jeg utvidet også informasjonen under Biografi med litt trivia. Det var kaldt i Berlin. Is på fortauene. Minnet meg om Tromsø, uten at det gav noen hjemlengsel. Overhodet. Jeg så: Brokeback Mountain (2005, Heath Ledger). Jeg hørte: "Be What You Wanna Be" av Darin.

Utdrag fra e-post (til Ron): «Det er lett å se at venstresiden nå føler seg truet. De får en sånn barnslig spydighet over seg når de kommenterer situasjonen. Og det skyldes, som jeg har sagt før, at venstresiden er dominert av én overgripende forestilling: Verden går progressivt mot en mer utopisk tilstand med mindre fattigdom, mindre rasisme, mindre økonomisk utnyttelse, mer likestilling osv. Til slutt har vi et paradis på jord, hvor all egoisme og alle forskjeller er borte. (Sverige er kanskje det landet hvor denne utopifantasien er sterkest.)  Og alt som synes å peke i motsatt retning, er et resultat av at enkelte høyreidioter ennå ikke har forstått at vi alle i fellesskap er på vei mot en vidunderlig ny verden. Da kan man som god sosialist bare riste irritert på hodet, som over et uskikkelig barn. Og det er slik hele venstresiden oppfører seg. De nekter å tro at det er noe galt med utopien. Det er alltid mennesket det er noe galt med.» … fortsett å lese «Tilbakeblikk på 2016»

Facebook

Alle de kule kidsa publiserer sine tanker i statusoppdateringer på Facebook, gjerne med STORE BOKSTAVER I OVERSKRIFTEN, og de får mange lesere. Jeg ville også fått flere lesere dersom jeg gjorde det samme, men jeg foretrekker dette rolige hjørnet av nettet. Før Facebook overtok, var det på bloggene busta føk, og det var noen heftige diskusjoner også her på landgaard.no for en del år siden. Nå har jeg kanskje to-tre lesere igjen som sjelden eller aldri kommenterer, og merkelig nok foretrekker jeg det slik. I alle fall for øyeblikket.

Så hva har jeg gjort etter at jeg fullførte masteroppgaven om viljesbegrepet hos Nietzsche og Schopenhauer i fjor? Jo, som jeg nevnte i mai, har jeg vært beskjeftiget med romanomskrivning, og når det gjelder La alt håp fare, kan jeg røpe at den nye versjonen ble refusert hos seks forlag i løpet av våren og forsommeren. Det var ikke interesse hos noen av dem for engang å diskutere prosjektet. Jeg bestemte meg derfor for å gi opp den romanen. I alle fall for øyeblikket.

Min andre roman, Det absolutte nullpunkt, som ble unnfanget i januar 2007, altså for snart ti år siden, har vært underlagt disseksjon, partering og sammensying de siste månedene, og denne kirurgiske operasjonen kommer til å fortsette frem til neste år. Jeg håper å la den nye versjonen gå forlagsrunden før snøen smelter, i den grad det legger seg snø her i Berlin. … fortsett å lese «Ett år etter masteren»

Facebook

I dag, 5. mai, er det farsdag i Tyskland. I motsetning til morsdagen, som feires andre søndag i mai (i Norge andre søndag i februar), faller farsdagen alltid på den bevegelige helligdagen Kristi Himmelfartsdag. Morsdagen i Tyskland er som morsdagen i Norge: blomster og gaver til mor. Men farsdagen i Tyskland er litt annerledes. I det tidligere Øst-Tyskland ble den kalt "Herrentag", og på den dagen drar mannfolkene ut i det fri for å drikke øl sammen. Som dette bildet viser, går de ofte rundt med en "Bollerwagen" full av ølflasker.

Foto: Udo Weger (bild.de).
Foto: Udo Weger (bild.de).

Jeg var selv ute på tur i dag, i Köpenick og Friedrichshagen, som ligger et godt stykke øst i Berlin, og der så man dem, unge og eldre menn, gående eller syklende, gatelangs eller i parker, skrålende og skålende, tydeligvis glade for å ha sluppet ut hjemmefra. Det var også noen grupperinger med begge kjønn og mer sivilisert stemning. Men øl skulle det være.

… fortsett å lese «Herrenes dag»

Facebook

Jeg vekker herved liv i en gammel bloggtradisjon. Litt om hva jeg gjorde, så, hørte og skrev i hver av de tolv månedene som snart er overstått. Siden jeg er for udisiplinert til å skrive dagbok, får det bli månedsbok isteden.

JANUAR

Min nevø Kevin ble døpt i Elverhøy kirke. Jeg ventet på tilbakemelding fra veilederen om masteroppgaven. På jobb strevde vi litt med overgangen fra Akademisk Kvarter til Akademika Tromsø. Jeg bestemte meg for å søke permisjon i ett år for å bo i Berlin og skrive roman - så snart masteroppgaven var levert til sommeren. Jeg hørte: "I Will Always Love You" av Dolly Parton.

Utdrag fra e-post (til Astrid): "Her vedlegger jeg romanutkastet jeg arbeidet med i 2006, i alle fall den delen som omhandler barndommen til min hovedperson, Julian Dahl. Jeg skrev bare noen brokker av de to andre delene, Sør-Afrika-historien og hjemvendelsen, for jeg var ikke sikker på hva jeg skulle skrive, eller hvordan jeg skulle strukturere det." … fortsett å lese «Tilbakeblikk på 2015»

Facebook

4

I slutten av august ferierte jeg en ukes tid på Hiddensee i Nord-Tyskland. Det er en liten øy ved Østersjøen hvor privatbilismen ikke har fått hjulfeste, og hvor man enten må ta sykkelen fatt, eller også ty til apostlenes hester. Eller ekte hester, som det også finnes en del av.  Tradisjonelt har befolkningen levd av fiske, men etter murens fall i 1989 har den selvutnevnte "Perle der Ostsee" blitt et turistmål på grunn av sin vakre natur og sine hvite sandstrender. I over hundre år har øya også vært et yndet oppholdssted for kunstnere og tenkere. Albert Einstein var ofte på besøk i årene etter første verdenskrig, og Thomas Mann stakk innom i 1924 og sniffet litt inspirasjon til sin roman Troll(doms)fjellet.

Hiddensee
Hiddensee sett fra sør. Sandstranden flankerer hele vestkysten.

… fortsett å lese «Hiddensee»

Facebook