I går for 150 år siden endte slaget ved Gettysburg, det blodigste sammenstøtet mellom nordstatene og sørstatene under den amerikanske borgerkrigen (1861-1865). Flagget som er displayert ovenfor, har 34 stjerner og ble brukt mellom 4. juli 1861 (da Kansas var blitt medlem av unionen) og 4. juli 1863 (da West-Virginia fikk medlemskap). Siden Lincolns regjering ikke anerkjente de 11 sørstatene som trakk seg ut av unionen i 1861, mistet de heller ikke stjernene sine på det amerikanske flagget, som nordstatene fortsatte å bruke. Under ser vi 1st Minnesota Volunteer Infantry Regiment begå et suicidalt bajonettangrep ved Gettysburg 2. juli 1863 under nettopp dette flagget.

Så var det bursdag igjen. USA fyller i dag 236 år, etter tradisjonen. 4. juli 1776 var forøvrig ikke den dagen USAs nyetablerte kongress erklærte koloniene uavhengig fra Storbritannia (det skjedde 2. juli), men dagen da Uavhengighetserklæringen ble offisielt godkjent. Det er også en myte at 4. juli var dagen da alle kongressmedlemmene signerte dokumentet. Det skjedde ca. en måned senere.

Flagget ovenfor regnes av mange amerikanere som USAs første nasjonalflagg. Det har 13 stjerner, som viser til de 13 koloniene som erklærte seg som selvstendige stater i et løselig forbund som fikk navnet "The United States of America". Dog, det egentlige første flagget som ble brukt etter uavhengighetserklæringen, lignet riktignok på dette, men istedenfor stjerner var det en miniversjon av Storbritannias flagg i kantonen, som jeg snakket om i fjor.

Årets flagg er sannsynligvis fra 1777, selv om den omstridte legenden sier at det var syersken Betsy Ross som stod for designet, da George Washington besøkte henne og bad henne lage et flagg for den nye nasjonen tidlig i 1776, sogar før uavhengighetserklæringen. Historikerne finner ingen beviser for denne beretningen, og den skyldes nok snarere en ung stats behov for å bygge myter som gjorde amerikanerne stolt av seg selv og sitt land.

I motsetning til senere flagg, da kongressen bestemte utformingen, var det intet fast mønster stjernene skulle stå i, og denne sirkelformasjonen var bare én av mange flaggversjoner i bruk under den amerikanske revolusjon. Likevel er det Betsy Ross-versjonen som er mest kjent, og som alltid benyttes når man skal hente frem et amerikansk flagg fra den gangen general Washington kjempet mot britene - og vant, selvsagt.

USA feirer 235 år i dag og hylles som vanlig av den enorme staben som driver korporasjonen Landgaard.no. Flagget ovenfor er den eneste versjonen av USAs nasjonalflagg som mangler stjerner; isteden er Storbritannias Union Jack (pre-1801-utgaven) i kantonen, og flagget ble tatt i bruk av George Washington og hans soldater ett år før uavhengighetserklæringen, nemlig i 1775. På den tiden var det opprør på gang i Amerika, men det var fremdeles ikke klart hva kolonienes skjebne skulle bli - selvstendig stat eller britisk koloni under bedre betingelser. Flagget symboliserer derfor at kolonistene fremdeles betraktet seg som engelskmenn, i en viss grad slik det er eller har vært i Australia og på New Zealand, hvis respektive nasjonalflagg fremdeles bærer Union Jack i kantonen.

The Grand Union Flag ble ved flaggloven i 1777 avløst av et flagg hvor kantonen skulle ha tretten hvite stjerner på blå bunn, symbolet på at de tretten koloniene nå kjempet for full selvstendighet fra Storbritannia.

I fjor snakket vi om det eneste amerikanske flagget som hadde 15 stjerner og 15 striper, og som ble brukt mellom 1795 og 1818. Alle andre versjoner har hatt 13 striper og et varierende antall stjerner. Flagget ovenfor bør være kjent for alle som har sett amerikanske filmer omhandlende 2. verdenskrig og Koreakrigen. Ja, i den grad det finnes amerikanske filmer som handler om 1. verdenskrig, skal dette flagget figurere der også.

USAs flagg endrer seg nemlig etter en bestemt mal. For hver nye stat som innlemmes i unionen, tilføyes det en ekstra stjerne i kantonen (det blå feltet oppe til venstre), og det nye flagget heises for første gang offentlig den påfølgende 4. juli. Dette flagget ble heist første gang 4. juli 1912, da Arizona og New Mexico ble innlemmet som USAs 47. og 48. stater. Dermed var hele det sammenhengende kontinentale USA blitt til stater, de såkalte "Lower 48". Tidligere hadde de største områdene i vest vært såkalte uorganiserte territorier. 1912 kan derfor markere den endelige avslutningen på det Ville Vesten, the "closing of the frontier", som man også snakket om rundt århundreskiftet. Fortsatt gjenstod Alaska på det nordamerikanske kontinentet, men dette territoriet var adskilt fra det øvrige USA som følge av Canadas vestkyst.

Dette flagget har også hatt nest lengst fartstid. Det ble byttet ut 4. juli 1959, etter 47 år i tjeneste. Året etter, 4. juli 1960, kom dagens flagg, som i dag feirer 50-årsjubileum.

Vi gratulerer USA med 234-årsdagen.

 

Christiania Adresseblad

 

No 182.              Torsdag den 13de December 1860              1ste Aarg.

 

Amerika (B. L.) Loven om de undertrykte Nationers Frigjørelse og Selvbestemmelsesret tegner pludselig til at finde praktisk Anvendelse paa to forskjellige Steder i Verden, nemlig i Nordamerika og paa de joniske Øer. Den Larm, som Lincolns Valg til Præsident for de forenede Fristater har vakt i Sydkarolina, Georgia og andre sydlige Slavestater, har altfor meget Karakter af politisk Humbug til, at man for Alvor skulde befrygte en forsætlig Opløsning af Unionen fra Slaveeiernes Side. Disse have vistnok kun villet indjage Unionsregjeringen og den nu sammentraadte Kongres Frygt for en saadan Yderlighed og derved fornemmelig villet opnaa, at Slaveriets Indførelse i de fem Territorier, der snart skulle ophøies til Stater, bliver vedtagen af Kongressen. Dertil vilde den nuværende Regjering vist gjerne medvirke, og Ligevægten kunde saaledes igjen opnaaes for en Tidlang.

Men denne virkning af den truende Bevægelse i de sydlige Stater turde blive overtruffet af en anden større, dersom det stadfæster sig, hva Telegrafen imorges beretter om et Indfald af 500 Kansas-Mænd i Missouri, der have til Hensigt at reise en Slaveopstand. Det er udentvivl Browns Hævnere, som staa i Spidsen for denne Skare og det vil bero paa om det lykkes dem at finde den fornødne Understøttelse dels blandt de hvide Modstandere af Slaveriet og dels blandt Slaverne selv. Det Sidste turde blive det Afgjørende, men vilde tillige have en Revolution til Følge med ligesaa frygtelige Udskeielser som dem, der i sin Tid fandt Sted paa St. Domingo.

Negrene i Nordamerika ere hidtil holdte i en saa fornedret Tilstand, at man maa befrygte det Værste af deres Opstand, naar Flammen udbreder sig og finder Næring og Understøttelse af et Parti blandt de Hvide. Der er vel ingen Tvivl om, at Unionsregjeringen af al Magt vil intervenere mod dem, der ville fremkalde og understøtte en saadan Opstand, hvad enten Præsidenten hedder Lincoln eller Buchanan, men naar Lidenskaberne først ere vakte, naar Bevægelsen har taget Overhaand, saa lader den endelige Afgjørelse sig ikke forudse, uden for saavidt, at der naturligvis ikke kan være Tanke om, at der i den sydlige Del af Unionen skulde danne sig frie uavhængige Negerstater saaledes som paa St. Domingo.

Negerslavernes Antal udgjør henved halvfjerde Million, man tør ikke sige Sjele eller Personer, thi de ansees hverken for at eie nogen aandelig eller legemlig Personlighed: de ere kun Ting, Husdyr, og det vilde være en fuldstændig Omvæltning i hele den nordamerikanske Befolknings Tænkemaade, dersom der skulde indrømmes dem menneskelige Rettigheder. Og dog maa et Foretagende som det her nævnte af Kansas-Mænderne have en saadan Indrømmelse til Formaal. Negrenes Frigjørelse forudsætter Anerkjennelsen af deres Nationalitet og Selvbestemmelsesret; men vil Kampen derfor finde Understøttelse og Medhold i den offentlige Mening? Vil der opstaa en sort Garibaldi eller en ny Toussaint Louverture? Det maa Fremtiden vise. Imidlertid bør det ikke lades ude af Betragtningen af disse Forhold, at naar Slaveeierne ved Hjælp af Regjeringstropperne nedskyde de oprørske Negre, ødelægge de efter deres egne Forestillinger ikke Mennesker, men Kapitaler, og de Slag, som de vinde, tilintetgjør deres egen Formue. De Faldnes Antal i denne Krig vil blive vurderet efter rede Penge, og Seiren blive dyrere i Forhold til dens Størrelse.

– Den anden undertrykte nations Fordring er fremsat i et Undragende fra det joniske Parlamentsmedlem, Hr. Dandolo, og er rettet til den engelske Udenrigsminister, Lord John Russell, som deri anmodes om at anvende de samme Grundsætninger paa den græske Befolkning i de syv Øers Republik, som Hs. Herlighed har gjort gjældende i sin sidste Note angaaende den italienske Nations Frigjørelse og Selvbestemmelsesret. Jonierne gjøre Krav paa samme Frihed til at slutte sig til Kongeriget Grækenland, og Hr. Dandolo opsiger derfor paa det Bestemteste det engelske Protektorat, der som bekjendt hidtil har vist sig intet mindre end frisindet eller nationalt. Forfatteren antager, vistnok ikke med noget oprigtigt Haab, at Lord John Russell vil fremme hans Undragende hos Dronning Victoria, og han hentyder paa, at den græske Nation, der i Tyrkiet paa mange Steder lever i en Tilstand, der ikke er stort bedre enn Negrenes i Nordamerika, overalt stræber efter eet og samme Maal: at tilbagevinde sin Frihed og Selvstændighed.

– Det er en Konsekvents af Lord John Russells egne folkeretlige Theorier, men der er vistnok likesaa lidt Udsigt til, at England vil fremme den græske Nations Bestræbelser, som at det vil understøtte Negrene i de nordamerikanske Slavestater, hvis Bomuldsproduktion ved Slavearbeide er saa nødvendig for den engelske Handel og Industri.

---

Noter:

• Aftenposten het "Christiania Adresseblad" fra grunnleggelsen 14. mai 1860 til 1. januar 1861.  
• "Browns Hævnere" viser til følgere av John Brown, en abolisjonist som forsøkte å egge USAs slaver til opprør, og som ble henrettet i 1859.
• "St. Domingo", hvor en blodig slaveoppstand endte med de franske koloniherrenes nederlag og etableringen av republikken Haiti i 1804.
• "De syv Øers Republik" refererer til de syv joniske øyer utenfor Hellas' kyst. Mellom 1815 og 1864 utgjorde de  et britisk protektorat kjent som the United States of the Ionian Islands.