Gratulerer med dagen IV

Postet mandag 4. juli 2011, kl. 9:00
av Landgaard
Kategori: Historie

Grand Union Flag

USA feirer 235 år i dag og hylles som vanlig av den enorme staben som driver korporasjonen Landgaard.no. Flagget ovenfor er den eneste versjonen av USAs nasjonalflagg som mangler stjerner; isteden er Storbritannias Union Jack (pre-1801-utgaven) i kantonen, og flagget ble tatt i bruk av George Washington og hans soldater ett år før uavhengighetserklæringen, nemlig i 1775. På den tiden var det opprør på gang i Amerika, men det var fremdeles ikke klart hva kolonienes skjebne skulle bli - selvstendig stat eller britisk koloni under bedre betingelser. Flagget symboliserer derfor at kolonistene fremdeles betraktet seg som engelskmenn, i en viss grad slik det er eller har vært i Australia og på New Zealand, hvis respektive nasjonalflagg fremdeles bærer Union Jack i kantonen.

The Grand Union Flag ble ved flaggloven i 1777 avløst av et flagg hvor kantonen skulle ha tretten hvite stjerner på blå bunn, symbolet på at de tretten koloniene nå kjempet for full selvstendighet fra Storbritannia.

Gratulerer med dagen III

Postet søndag 4. juli 2010, kl. 8:13
av Landgaard
Kategori: Historie

I fjor snakket vi om det eneste amerikanske flagget som hadde 15 stjerner og 15 striper, og som ble brukt mellom 1795 og 1818. Alle andre versjoner har hatt 13 striper og et varierende antall stjerner. Flagget ovenfor bør være kjent for alle som har sett amerikanske filmer omhandlende 2. verdenskrig og Koreakrigen. Ja, i den grad det finnes amerikanske filmer som handler om 1. verdenskrig, skal dette flagget figurere der også.

USAs flagg endrer seg nemlig etter en bestemt mal. For hver nye stat som innlemmes i unionen, tilføyes det en ekstra stjerne i kantonen (det blå feltet oppe til venstre), og det nye flagget heises for første gang offentlig den påfølgende 4. juli. Dette flagget ble heist første gang 4. juli 1912, da Arizona og New Mexico ble innlemmet som USAs 47. og 48. stater. Dermed var hele det sammenhengende kontinentale USA blitt til stater, de såkalte “Lower 48″. Tidligere hadde de største områdene i vest vært såkalte uorganiserte territorier. 1912 kan derfor markere den endelige avslutningen på det Ville Vesten, the “closing of the frontier”, som man også snakket om rundt århundreskiftet. Fortsatt gjenstod Alaska på det nordamerikanske kontinentet, men dette territoriet var adskilt fra det øvrige USA som følge av Canadas vestkyst.

Dette flagget har også hatt nest lengst fartstid. Det ble byttet ut 4. juli 1959, etter 47 år i tjeneste. Året etter, 4. juli 1960, kom dagens flagg, som i dag feirer 50-årsjubileum.

Vi gratulerer USA med 234-årsdagen.

Aftenposten 13. desember 1860: Om undertrykte folkegrupper og faren for borgerkrig

Postet mandag 21. juni 2010, kl. 13:13
av Landgaard
Kategori: Historie

Christiana
Christiana Adresseblad, 13. desember 1860

 

Christiania Adresseblad

 

No 182.              Torsdag den 13de December 1860              1ste Aarg.

 

Amerika (B. L.) Loven om de undertrykte Nationers Frigjørelse og Selvbestemmelsesret tegner pludselig til at finde praktisk Anvendelse paa to forskjellige Steder i Verden, nemlig i Nordamerika og paa de joniske Øer. Den Larm, som Lincolns Valg til Præsident for de forenede Fristater har vakt i Sydkarolina, Georgia og andre sydlige Slavestater, har altfor meget Karakter af politisk Humbug til, at man for Alvor skulde befrygte en forsætlig Opløsning af Unionen fra Slaveeiernes Side. Disse have vistnok kun villet indjage Unionsregjeringen og den nu sammentraadte Kongres Frygt for en saadan Yderlighed og derved fornemmelig villet opnaa, at Slaveriets Indførelse i de fem Territorier, der snart skulle ophøies til Stater, bliver vedtagen af Kongressen. Dertil vilde den nuværende Regjering vist gjerne medvirke, og Ligevægten kunde saaledes igjen opnaaes for en Tidlang.

Men denne virkning af den truende Bevægelse i de sydlige Stater turde blive overtruffet af en anden større, dersom det stadfæster sig, hva Telegrafen imorges beretter om et Indfald af 500 Kansas-Mænd i Missouri, der have til Hensigt at reise en Slaveopstand. Det er udentvivl Browns Hævnere, som staa i Spidsen for denne Skare og det vil bero paa om det lykkes dem at finde den fornødne Understøttelse dels blandt de hvide Modstandere af Slaveriet og dels blandt Slaverne selv. Det Sidste turde blive det Afgjørende, men vilde tillige have en Revolution til Følge med ligesaa frygtelige Udskeielser som dem, der i sin Tid fandt Sted paa St. Domingo.

Negrene i Nordamerika ere hidtil holdte i en saa fornedret Tilstand, at man maa befrygte det Værste af deres Opstand, naar Flammen udbreder sig og finder Næring og Understøttelse af et Parti blandt de Hvide. Der er vel ingen Tvivl om, at Unionsregjeringen af al Magt vil intervenere mod dem, der ville fremkalde og understøtte en saadan Opstand, hvad enten Præsidenten hedder Lincoln eller Buchanan, men naar Lidenskaberne først ere vakte, naar Bevægelsen har taget Overhaand, saa lader den endelige Afgjørelse sig ikke forudse, uden for saavidt, at der naturligvis ikke kan være Tanke om, at der i den sydlige Del af Unionen skulde danne sig frie uavhængige Negerstater saaledes som paa St. Domingo.

Negerslavernes Antal udgjør henved halvfjerde Million, man tør ikke sige Sjele eller Personer, thi de ansees hverken for at eie nogen aandelig eller legemlig Personlighed: de ere kun Ting, Husdyr, og det vilde være en fuldstændig Omvæltning i hele den nordamerikanske Befolknings Tænkemaade, dersom der skulde indrømmes dem menneskelige Rettigheder. Og dog maa et Foretagende som det her nævnte af Kansas-Mænderne have en saadan Indrømmelse til Formaal. Negrenes Frigjørelse forudsætter Anerkjennelsen af deres Nationalitet og Selvbestemmelsesret; men vil Kampen derfor finde Understøttelse og Medhold i den offentlige Mening? Vil der opstaa en sort Garibaldi eller en ny Toussaint Louverture? Det maa Fremtiden vise. Imidlertid bør det ikke lades ude af Betragtningen af disse Forhold, at naar Slaveeierne ved Hjælp af Regjeringstropperne nedskyde de oprørske Negre, ødelægge de efter deres egne Forestillinger ikke Mennesker, men Kapitaler, og de Slag, som de vinde, tilintetgjør deres egen Formue. De Faldnes Antal i denne Krig vil blive vurderet efter rede Penge, og Seiren blive dyrere i Forhold til dens Størrelse.

– Den anden undertrykte nations Fordring er fremsat i et Undragende fra det joniske Parlamentsmedlem, Hr. Dandolo, og er rettet til den engelske Udenrigsminister, Lord John Russell, som deri anmodes om at anvende de samme Grundsætninger paa den græske Befolkning i de syv Øers Republik, som Hs. Herlighed har gjort gjældende i sin sidste Note angaaende den italienske Nations Frigjørelse og Selvbestemmelsesret. Jonierne gjøre Krav paa samme Frihed til at slutte sig til Kongeriget Grækenland, og Hr. Dandolo opsiger derfor paa det Bestemteste det engelske Protektorat, der som bekjendt hidtil har vist sig intet mindre end frisindet eller nationalt. Forfatteren antager, vistnok ikke med noget oprigtigt Haab, at Lord John Russell vil fremme hans Undragende hos Dronning Victoria, og han hentyder paa, at den græske Nation, der i Tyrkiet paa mange Steder lever i en Tilstand, der ikke er stort bedre enn Negrenes i Nordamerika, overalt stræber efter eet og samme Maal: at tilbagevinde sin Frihed og Selvstændighed.

– Det er en Konsekvents af Lord John Russells egne folkeretlige Theorier, men der er vistnok likesaa lidt Udsigt til, at England vil fremme den græske Nations Bestræbelser, som at det vil understøtte Negrene i de nordamerikanske Slavestater, hvis Bomuldsproduktion ved Slavearbeide er saa nødvendig for den engelske Handel og Industri.


Noter:

  • Aftenposten het “Christiania Adresseblad” fra grunnleggelsen 14. mai 1860 til 1. januar 1861.  
  • “Browns Hævnere” viser til følgere av John Brown, en abolisjonist som forsøkte å egge USAs slaver til opprør, og som ble henrettet i 1859.
  • “St. Domingo”, hvor en blodig slaveoppstand endte med de franske koloniherrenes nederlag og etableringen av republikken Haiti i 1804.
  • “De syv Øers Republik” refererer til de syv joniske øyer utenfor Hellas’ kyst. Mellom 1815 og 1864 utgjorde de  et britisk protektorat kjent som the United States of the Ionian Islands.

Gratulerer med dagen II

Postet lørdag 4. juli 2009, kl. 5:57
av Landgaard
Kategori: Historie

I fjor snakket vi om det amerikanske flagget som ble heist 4. juli 1908, og som hadde 46 stjerner. På flagget ovenfor er stjernehimmelen litt mer slunken enn vi er vant til. Her har vi bare 15 stjerner, mot dagens 50.

USAs flagg endrer seg nemlig etter en bestemt mal. For hver nye stat som innlemmes i unionen, tilføyes det en ekstra stjerne i kantonen (det blå feltet oppe til venstre), og det nye flagget heises for første gang offentlig den påfølgende 4. juli. Dagens flagg stammer fra 4. juli 1960, da Hawaii var blitt USAs 50. og foreløbig siste stat.

Det første flagget hadde 13 stjerner og 13 striper, én stjerne og én stripe for hver av de 13 koloniene som kjempet seg fri fra det britiske kolonistyret. Det ble heist i 1777.

I løpet av få år fikk de 13 opprinnelige statene selskap av to nye stater, Vermont i nord og Kentucky i vest, og president Washington bestemte seg for at flagget skulle holde tritt med utviklingen: fra og med 1. mai 1795 (4. juli-regelen var ikke tatt i bruk ennå) skulle unionsflagget ha 15 stjerner. Men ikke nok med det. Flagget skulle også ha 15 røde/hvite striper. Det er dette flagget vi ser ovenfor. Tell stripene. Sammenlign så med det moderne flagget.

Det var også dette flagget som inspirerte Francis Scott Key til å skrive «The Star-Spangled Banner», USAs nåværende nasjonalsang. I 1814 var USA, en ung nasjon med begrensede midler, igjen i krig med Storbritannia. Francis Scott Key befant seg på et skip utenfor Baltimore og observerte at the Royal Navy  bombarderte Fort McHenry gjennom en hel natt med øsende regnvær. Kun lysglimtene fra eksplosjonene kunne sees, men ved soloppgang fikk han øye på 15 stjerner og 15 striper, vaiende stritt og stolt over fortet.

I løpet av de første par tiårene av det 19. århundre ble USA utvidet med flere stater, men flagget ble foreløbig ikke endret. Man innså at det ville bli rotete å sette inn flere striper. I 1818 bestemte derfor Kongressen seg for at man skulle gå tilbake til 13 striper, som en æresbevisning til de 13 opprinnelige statene, mens kun stjernene skulle reflektere det faktiske antallet stater. Fra 4. juli 1818 var arrangementet 20 stjerner (siden 1795 var det blitt opprettet ytterligere fem stater) og 13 striper, og siden har stripene vært stødige naboer til den stadig skiftende stjernehimmelen.

Gratulerer med dagen

Postet fredag 4. juli 2008, kl. 10:02
av Landgaard
Kategori: Historie

Ved nærmere ettersyn er dette velkjente flagget ikke identisk med dagens stjernespanglede banner. Denne versjonen ble heist offentlig første gang 4. juli 1908, for nøyaktig hundre år siden, da Oklahoma var blitt USAs 46. stat.

Hver nye stat som innlemmes i unionen, æres med en stjerne på flagget. Dette betyr at USAs flagg er det som har endret seg mest de siste to hundre årene, fra de 13 opprinnelige statene ved flaggresolusjonen i 1777 frem til 50 stjerner og 50 stater i 1960. Dagens flagg er altså 48 år gammelt, men på 1800-tallet ble flagget gjerne oppdatert hvert eller annethvert år, etterhvert som de vestlige territoriene ble tømt for indianere og omgjort til stater.

Er det forresten noen som vet hvorfor det er en så utbredt myte at USA har 52 stater?