Gode ansatser i en ikke helt vellykket roman om Nietzsche i hverdagen
Cathrine Krøger, Dagbladet 18. desember 2006
| STIAN M. LANDGAARD |
| Herrer i åndenes rike |
| Aschehoug |
Høsten 2006 har ikke vært debutantenes høst. Både fordi det har vært så mange såkalte kanoner som har gitt ut bøker. Men også fordi bokbransjen nå har blitt så beinhard, at en debutant nærmest må geniforklares for i det hele tatt å synes blant bokstablene. Alternativt skrive en kioskroman.
Årets debutanter er muligens verken genier eller bestselgere. Men de har noen fellestrekk. Et oppsiktsvekkende stort antall skriver om selvmord. Samt at mange har en tendens til å legge hovedperson og plott tett opptil eget liv. Stian M. Landgaard har gjort begge deler i sin debut. Der møter vi filosofistudenten Christian Winther, som skriver en masteroppgave om Nietzsches moralfilosofi. Ja, han ikke bare skriver den, han lever den ut. Winther tror på overmennesket og forakter svakhet. Det gjør at han bl.a. overser sin følsomme lillebror, og ligger med sin venns kjæreste. Noe som ikke uventet får dramatiske konsekvenser.
Filosofi i hverdagen, altså. En sjanger som både kan bli spekulativ og banaliserende. Landgaard unngår begge deler i ei bok som både er kunnskapsrik og desperat. Men den burde vært langt bedre knadd. De filosofiske utlegninger er skikkelige nok, men han får ikke bakt dem inn i hverdagshendelsene. Som på sin side ikke blir helt troverdige, med sin nokså abrupte introduksjon og manglende miljøfyllstoff. Svakheten skyldes muligens en manglende distanse til stoffet, som gjør at Landgaard verken klarer å forløse stoff eller hovedperson.
«Herrer i åndenes rike» kan også leses som en universitetsroman. Det vil si - en studentroman som gjennom sin rasende polemikk mot den såkalte kvalitetsreformen, maner til opprør. Sånn sett kan denne stort tenkte boka blant mye annet karakteriseres som en «politisk roman».