Ti år i «Det absolutte nullpunkt»s tjeneste

Dagen i dag kalles Helligtrekongersdag, eller også Epifania, som betyr "Åpenbaring". Det var på denne dagen, for godt og vel to tusen år siden, de tre vise menn fant Jesusbarnet. Det var også på denne dagen for ti år siden, lørdag 6. januar 2007, jeg unnfanget ideen til Det absolutte nullpunkt.

Her har vi funnet noe vi kan bygge på, karer ...

I ettertankens blekhet er det fornøyelig å kontemplere at jeg trodde boken skulle utkomme i 2008, senest i 2009. Men jeg var høy på meg selv etter utgivelsen av Herrer i åndenes rike i august 2006 og tenkte at jeg heretter kom til å lire av meg bøker annethvert år.

Så hva er status i dag, ti år etter at romanen ble påbegynt? Og hvorfor er det ikke blitt utgivelse ennå? De spørsmålene skal herved besvares for nest siste gang. Neste gang jeg besvarer dem, er det slutt, på den ene eller den andre måten. Med rene ord: Hvis romanen ikke antas i år, blir den en del av mitt Nachlass. Men la meg nå ikke foregripe historiens gang.

For å begynne med spørsmål nummer to:

Det er tre hovedgrunner til at det ikke er blitt utgivelse ennå: 1) Romanstoffet er komplisert og omfattende. 2) Det har vært lange opphold i skrivningen. 3) Mitt forlag, som utgav debutboken, har etter to konsulentuttalelser ikke vært tilstrekkelig fornøyd med manus til å ville innlede et forpliktende samarbeid med utgivelse i enden av tunnelen.

For å elaborere litt rundt disse tre hovedgrunnene:

1) Siden romanen omhandler en ung kvinne som fanges i skjæringspunktet mellom katolisisme og kryonikk (engelsk wikipediaartikkel), måtte jeg researche begge deler grundig. Så måtte jeg sy en historie rundt dette hvor mange ulike personer er involvert. Så skulle det i tillegg være et krim- eller thrillerelement i historien for å holde spenningen oppe. Dette krim-/thrillerelementet har endret seg i løpet av årene, er kommet mer i forgrunnen, noe som også har krevd lange perioder med grubling og omskrivning.

2) Uheldigvis har ikke alle ti årene gått utelukkende til skrivning. Jeg minnes å ha lest at Lars Saabye Christensen brukte tyve år på Halvbroren. (Men så utgav han riktignok andre bøker i skriveperioden.) Etter en kraftig burst våren 2007 dabbet det av utpå sommeren og tok seg bare så smått opp til høsten og neste vår. Jeg gikk ofte til katolsk messe våren 2008 for å observere ritualet, og mye av skrivearbeidet gikk fremdeles til å etablere romanuniverset. I tillegg arbeidet jeg et par-tre dager i uken i bokhandel. Høsten 2010 trodde jeg at romanen snart var ferdig, og bad min redaktør om å rydde skrivebordet før året var omme. Uheldigvis tok det meg et helt år til å skrive den ferdig, og da var den blitt temmelig lang, mer enn seks hundre sider.

3) Forlaget mottok manus mot slutten av 2011, og jeg trodde at det kunne tegne til en 2012-utgivelse. Dessverre hadde min redaktør det altfor travelt med andre ting til å få lest manus med det første, så selv om jeg fikk en lunken konsulentuttalelse (med både positiv og negativ kritikk) etter et par måneder, tok det mer enn et halvt år før min redaktør hadde tråklet seg gjennom mursteinen. Han var forsåvidt enig med konsulenten, så jeg gikk i gang med omarbeidelse høsten 2012. Romanen måtte slankes, og genrefokuset måtte være sterkere. Arbeidet varte til påsken 2013, så sendte jeg inn ny versjon. Et par måneder senere kom det en ny uttalelse, trolig fra en annen konsulent. Den var på sett og vis enda mer negativ, og min redaktør lot til å ha mistet brorparten av håpet.

Den sommeren skrev jeg en annen roman (på seks uker istedenfor seks år), som endte opp med tittelen La alt håp fare, og denne forsøkte jeg å få inn hos forlaget høsten 2013, men også denne gang var responsen lunken. Så fra 2014 av bestemte jeg meg for å skrive min masteroppgave i filosofi isteden. Den hadde ligget på is siden jeg debuterte som forfatter i 2006, men etter knapt to års arbeid ble den ferdig i slutten av 2015, og jeg var klar for å vende tilbake til skjønnlitteraturen. Først skrev jeg om La alt håp fare, og mens jeg ventet på svar fra forlaget, begynte jeg i mars 2016 med omarbeidelsen av Det absolutte nullpunkt, tre år etter at jeg sist hadde jobbet med den.

Uheldigvis var hverken mitt forlag eller andre forlag interessert i La alt håp fare, så jeg fortsatte å skrive på Det absolutte nullpunkt frem til sommeren, da jeg innså at jeg måtte ha et strammere plott og mer spenning inn i historien. Så jeg brukte hele høsten på å skrive en lang og omfattende plottstruktur som deretter skulle kles i romantekst. Og der befinner jeg meg nå ...

... ved besvarelsen av første spørsmål: Hva er status i dag, ti år etter at romanen ble unnfanget? Jeg skulle ønske jeg kunne ha sagt at romanen var klar til innsending. Enda bedre, antatt. Men jeg holder nå på med kledningen av rammeverket, for å bruke et arkitektonisk bilde. Tekst fra plottstrukturen som kun er oppsummerende, "så gikk hun til kirken, deltok i messen, snakket med presten om hans studietid", må bli til levende skildringer og dialog. Dette arbeidet hadde jeg håpet å bli ferdig med til 1. februar, men det er bare å glemme. Jeg er per i dag gjennom tretten (!) prosent av plottstrukturen. Så kanskje 1. mars. Jeg har tenkt å spørre to-tre vennlige sjeler om de kan lese romanen og gi knusende tilbakemelding. Hvis ting går som smurt, noe det riktignok sjelden gjør, skal manus sendes til forlagene (i flertall, ja) rundt påske. Det er med andre ord ingen tid å miste.

Fortsatt god Helligtrekongersdag!

Facebook

40 kommentarer om “Ti år i «Det absolutte nullpunkt»s tjeneste

  1. Stian M. Landgaard

    Det er meget elskverdig, Tranås. Takk for det. Tomorrow, we'll eat supper in the gardens of Troy.

    Jeg innser jo at jeg i denne oppsummeringen har glemt å nevne at jeg sendte en tidligere versjon av manus til visse personer, inkludert deg, sommeren 2013, men det hadde forsåvidt ingen umiddelbar innvirkning, siden jeg ikke arbeidet med manus de neste tre årene. Dog, nedsablingen satt friskt i minne da jeg begynte igjen for et knapt år siden, og har nok påvirket omarbeidelsen, forhåpentligvis til det bedre.

    Du har lest et tidligere utkast og vet delvis hva det går i, men din tilbakemelding vil likevel være kjærkommen. I tillegg tenker jeg å finne et par stykker som ikke har lest manus og følgelig ikke har spoilerne i bakhodet.

  2. Stian M. Landgaard

    Se der, se der. Unge herr Oldertrøen, De kommer som bestilt. La meg komme tilbake til Dem når manus er klart til å bli hanged, drawn and quartered hinsides all takt og tone. Kanskje i mars!

  3. Ken Jensen

    Herr Oldertrøen, hvis du leser dette, vil jeg du skal vite at jeg har lest utdrag fra din debutroman på forlagets hjemmeside, og inntrykket er positivt. Det ser ut til å være et imponerende stykke arbeid, og jeg har til hensikt å plukke opp ett eksemplar ved første anledning. Gratulerer med debuten, og lykke til med salget!

  4. Øystein Tranås Kristiansen

    Det stemmer at jeg mottok manus i papirform. Sist jeg så det for mine øyne, var i leiligheten på Evje tilbake i 2014. Mener at jeg fortsatt skal være i besittelse av det, men det er vanskelig å lete opp. Et annet manus jeg mottok fra deg ble konfiskert etter lesningen, så det eneste som har blitt igjen er den tilbakemeldingen jeg ga. Har selvsagt gjort meg opp noen preliminære tanker jeg skal gi uttrykk for ved den neste omtalen av manus.

  5. Stian M. Landgaard

    Hm, Tranås, mulig min kommentar kom ut på en måte som kunne misforstås. Du skal selvsagt få ny versjon i hende og trenger ikke å bry deg om den gamle du fikk for snart fire år siden.

  6. Roar Åsmund Sørensen

    Vel, ingen av de store forlagene ville utgi "Smertens aveny" og "Magellans kors". Det ble også refusjon de fleste andre steder.

    Vil det si at begge disse bøkene var dårlige? Nei. Forlagene så bare ikke noe inntjeningspotensial i dem, noe de hadde evig rett i.

    Tror du skal slutte å se deg blind på de store forlagene. De små også. Det de driver med, er rent bondefangeri.

    Du tror sikkert at Aschehoug eller de andre storforlagene, eller noen småforlag, vil anta manuset "bare det er bra nok".

    Det er en villfarelse. Sånn fungerer det dessverre ikke.

    Uansett hvor godt manuset er, vil de ikke utgi det hvis markedsavdelingen setter foten ned. Da vil de alltid finne noe galt med det, uansett.

    Redaktørene tenker også salg. Det er de forpliktet til. Derfor er sjanger viktig, derfor er "spenning" og "holde på leseren" viktig. Merket det? Jeg tror det...

    Så vrir du deg i den retningen du tror forlagene ønsker å ha manuset, og du kan risikere å måtte skrive om manuset 20 ganger, inntil du sitter igjen med 2–300 sider ren spenning og underholdning, en lettlest bok som "muligens kan treffe et større publikum".

    Litterær kvalitet per se er fullstendig ute. Ingen bryr seg om det. Ja, jo bedre skrevet et manus er i dag, desto mindre er sjansen for utgivelse.

    Er du en gangster fra Oslos underverden, med masse tatoveringer, og skriver som en ungdomsskoleelev med Ng+ i norsk, øker derimot sjansene dine for utgivelse radikalt.

    Som en redaktør i Cappelen Damm nylig skrev til meg, ordrett sitat:

    "Litterærfaglig bakgrunn er det vel så som så med i bransjen, det er helst markedsføringsfolkene som har størst gjennomslag. Alle tenker mest SALG! Da er det kjente navn som teller, eller det kan satses på enkelte purunge annerledes-skrivende som kan markedsføres som "lovende". Tøff verden å få innpass i!"

    Den dama har vært redaktør i CD i mange år.

    Lykke til. Men det er nok på tide å si stopp og heller utgi manuset selv.

  7. Balta Tsar d-y. Edda

    Stian, ser at du titulerer deg som filosof i beskrivelsen av deg selv i denne bloggen...kan du vennligst forklare meg hva du har bidratt med på filosofiens område med hensyn til originale filosofiske tanker...?

    Imøteser ditt svar med spenning...hilsen Poe...:)

  8. Balta Tsar d-y. Edda

    ``Vel, ingen av de store forlagene ville utgi "Smertens aveny" og "Magellans kors". Det ble også refusjon de fleste andre steder.

    Vil det si at begge disse bøkene var dårlige? Nei. Forlagene så bare ikke noe inntjeningspotensial i dem, noe de hadde evig rett i.``

    Neivel?

    Men det eneste området innen litteraturen der nordiske forfattere har solgt i bøtter og spann det siste tiåret er jo nettopp innen krimgenren?

    Så HVORFOR er ikke du der ute og konkurrerer fletta av sånne noksagter som Nesbø og han derre avdanka politietterforskeren fra Larvik ... husker ikke engang navnet på duden?!

    Imøteser konkret svar på dette Sørensen...:)

  9. Balta Tsar d-y. Edda

    Btw...jeg vurderer å åpne Anarkisirkuset igjen som arena for utveksling av innspill og ideer og tanker etc om dette og hint og u name it...forsøker å lodde litt interessen for dette her i denne bloggen. What u say guys?

    Så morsomt som det var i gamle dager kan det neppe bli igjen, i og med at den godeste Fauske gikk hen og vandret heden, og i og med at ingen av oss formodentlig og forhåpentligvis er de samme menneskene som vi var dengang AS var på sitt beste...men bloggen kunne kanskje gjenoppstå med nye fjær i en annerledes Fugl Fønix-skikkelse.

    Når det gjelder meg så har jeg flyttet fra Thailand og befinner meg i skrivende stund på Tenerife. Torsdag neste uke dar jeg og min ett år gamle datter i min falleferdige Ford campingbil med ferga til Spania og deretter opp til Polen...der vi håper å finne et hus å bo i.

    Thats right folks...jeg har en datter, men ikke bare det...fredag den 13 januar fikk jeg til og med en sønn også! han har vi døpt Roman...i håp om at han kommer til å skape a brand new Roman empire...:)

    Jeg møtte nemlig en 18 år gammel polsk jomfru i en gruppe på Facebook i 2014...og etter to uker med charming konversasjon lyktes jeg i å lokke den helig gale dama hit til Tenerife...den gangen bodde jeg i en liten Ford Transit Connect. Anyway for å gjøre en lang history short...vi er nå sammen og skal snart gifte oss i Polen og dertter bosette oss i Sør-Amerika om ett år eller to.

    Og jeg har aldri følt meg mere levende, gal og ready for action og rabalder og herlighet enn nå !!!

    Og sånn går no dagan...:)

  10. Balta Tsar d-y. Edda

    Hahahahahahahaha...japp...jeg var 55 år gammel dengang back then i 2014, og denne dama bare kasta seg på flyet og stakk av fra sine gærne foreldre, som btw er ti år yngre enn meg, og som prøvde på alle måter å hindre henne i å ha kontakt med meg ... og siden har vi vært sammen og fått to morsomme unger i hop...sannelig er livet fullt av overraskelser...:)

  11. Balta Tsar d-y. Edda

    ``Den sommeren skrev jeg en annen roman (på seks uker istedenfor seks år), som endte opp med tittelen La alt håp fare, og denne forsøkte jeg å få inn hos forlaget høsten 2013, men også denne gang var responsen lunken. Så fra 2014 av bestemte jeg meg for å skrive min masteroppgave i filosofi isteden. Den hadde ligget på is siden jeg debuterte som forfatter i 2006, men etter knapt to års arbeid ble den ferdig i slutten av 2015, og jeg var klar for å vende tilbake til skjønnlitteraturen. Først skrev jeg om La alt håp fare, og mens jeg ventet på svar fra forlaget, begynte jeg i mars 2016 med omarbeidelsen av Det absolutte nullpunkt, tre år etter at jeg sist hadde jobbet med den.

    Uheldigvis var hverken mitt forlag eller andre forlag interessert i La alt håp fare, så jeg fortsatte å skrive på Det absolutte nullpunkt frem til sommeren, da jeg innså at jeg måtte ha et strammere plott og mer spenning inn i historien. Så jeg brukte hele høsten på å skrive en lang og omfattende plottstruktur som deretter skulle kles i romantekst. Og der befinner jeg meg nå ...``

    Tror aldri jeg har sett mer genialt treffende tittel på et romanprosjekt noen gang. En ting skal du ha Landgaard, du er et unikum når det gjelder selvinnsikt...i det minste på det underbevisste plan..:)

  12. Balta Tsar d-y. Edda

    Og tro bare ikke at hun forhenværende jomfruen er noen teit Barbiedukke som jeg har lyktes i å drille hue rundt på .. eller noen simpel billig sugar daddy hunter!

    Nei..hun er selv en aspirerende forfatter ... og etter hva jeg har sett av hennes skriblerier så er hun i høyeste grad en fremtidig kandidat til de høyeste utmerkesler...inkludert Nobelprisen!

    Nu har jeg riktignok kun sett hennes litteratur på polsk, som jeg av naturlige årsaker ikke behersker...men dog. Med min nese for det mest høyestbedårende sprøyt på litteraturfronten skjønte jeg straks hva jeg er facing her.

    Hun har allerede som tenåring lest de største polske forfatterne, som f.ex. Solstads yndling Witold_Gombrowicz...say no more...:)

  13. Balta Tsar d-y. Edda

    ``Dagen i dag kalles Helligtrekongersdag, eller også Epifania, som betyr "Åpenbaring". Det var på denne dagen, for godt og vel to tusen år siden, de tre vise menn fant Jesusbarnet. Det var også på denne dagen for ti år siden, lørdag 6. januar 2007, jeg unnfanget ideen til Det absolutte nullpunkt.``

    FANTASTISK sammentreff!

    Da vil den boken sannsynligvis uunngåelig finne det absolutte nullpunkt i en lignende krybbe av tåpelig babybabbel som de tre konger måtte utholde da de ble utsatt for utgytelsene til baby-Jesusen....:)

  14. Balta Tsar d-y. Edda

    Nei nå må jeg ta meg i rette her altså...du vet jo at jeg alltid har hatt sansen for deg som person og bloggbidragsyter Stian..men asså den litteraturen din har jeg aldri digga like mye...og det er sekvenser i den boka di jeg seriøst ville anbefalt som sov i ro- terapi for krigsskadde IS-warriors i minefeltene i Syria, for da vet jeg de ville falle i fredelig søvn øyeblikkelig ... men når det er sagt så håper jeg vi er like gode venner som før vi du og jeg....:)

  15. Poe

    Nei wtf...har jeg vært her og skrevet vrøvl i fylla nå igjen???

    Ja bare slett alt sammen...får ikke til å gjøre det selv...

  16. Roar Åsmund Sørensen

    For øvrig skrev jeg også en lang roman mens jeg var i Thailand på begynnelsen av 2000-tallet. Den hadde tittelen "Sukkerlandet". Tror den ble på ca. 650 sider.

    Sendte den til fire forlag. Refusert av alle.

    Av ett forlag fikk jeg bare denne meldingen: "Romanen din faller mellom alle stoler, og vi kan dessverre ikke påta oss å utgi manuskriptet i bokform."

    Sånn er det å prøve seg på litt eksperimentelle ting.

    Enklere, og tusen ganger tryggere, der å å skrive noe formelaktig og oppskriftsmessig:

    "Norske karakterer, kjent norsk by eller bygd, bestialske drap (gjerne kokende olje i øret), Kripos-figur som kommer for å bistå lensmannen eller en lokal etterforsker, hundrevis av klisjeer strødd utover de første 50 sidene, lettlest språk, litt dagligliv, en dæsj spenning ("Han sto i døra, rettet pistolen mot henne. Trakk av. Smellet sprengte nesten trommehinnene hans."), og en fullstendig ukontroversiell handling bare ment for å underholde.

    Sjansen for utgivelse stiger øyeblikkelig fra 2 prosent til 95 prosent med en gang. Nesten over natten blir den "stor forfatter".

    Føler at du fremdeles befinner deg rett under disse 2 prosentene, Stian. Føler med deg, for jeg har vært der selv, mange, mange ganger.

    Sånn er det i gruva. Det er mørkt. Ingen bryr seg. Og der skal du være til evig tid. Som Per Bufast i "Det store spelet".

  17. Stian M. Landgaard

    Enig i det med kommentarredigering, Roar. Jeg hadde en slik og mange andre plugins installert før, men fikk stadig problemer med hackere som utnyttet sikkerhetshull i gamle plugins. Men nå har jeg installert en som er litt mer oppdatert. Ifølge vaskeseddelen har man nå fem minutter på seg til å redigere sin kommentar.

  18. Stian M. Landgaard

    Jeg frykter at du kan ha rett i at det eksperimentelle blir forfordelt til fordel for det formelaktige, siden forlagene i større grad enn før synes å fokusere på inntjening. Bokbransjen er hardt presset i vår tidsalder, og krim synes å være den eneste genren som har klart å holde seg på topp. Så hva skal man da gjøre hvis man fremdeles har lyst til å skrive bøker og få dem utgitt? Tranås mener at man bør utgi på eget forlag, mens Myriam Bjerkli skriver at man heller bør underkaste seg formelkjøret: Forlagsliv: Spill med de korta du har!

  19. Roar Åsmund Sørensen

    Jo, Myriam har kanskje et poeng eller to, men jeg tror ingen gleder seg mer over slike innlegg og slike argumenter (aksepter urettferdigheten, gled deg over de privilegertes suksess, ikke klag, prøv ikke å få til endringer, ros kolleger uansett hva de utgir, ikke pek på urettferdige forhold, følg flokken, ikke sett karrièren din på spill ved å kritisere kameraderi og private nettverk osv.), enn nettopp de store forlagene og forfatterne som får alle fordeler på din bekostning.

    Her gjøres de modige som våger å si fra om uredelige forhold, nærmest til syndebukker eller folk som "bare kan takke seg selv" hvis de ikke "lykkes".

    Blame the victim, med andre ord.

    Ingenting i verden hadde beveget seg forover med de defaitistiske holdningene som Myriam gir uttrykk for (Bastillen ville aldri ha blitt stormet, og bøndene og arbeiderne i Frankrike ville fremdeles ha levd under adelens og de geistliges svøpe). Ja, disse holdningene er den største garantien for at den gode skjønnlitteraturen aldri vil blomstre igjen, og at flere og flere forfattere vil få livet sitt ødelagt.

    Litt som å be kvinnene for 100 år siden om å kutte ut kampen for likestilling og stemmerett (spill heller med de kortene dere har, jenter), og be arbeiderne droppe kravet om organisasjons- og streikerett.

    Det er bare trist lesning. Sikkert "realistiske råd", men likevel veldig trist. Fordi både og rådene og holdningene er en fallitterklæring og et knefall for alt det som hindrer litterær vekst og rettferdige forhold i bransjen.

  20. Roar Åsmund Sørensen

    Eller for å si det med salige Jens Bjørneboe:

    II
    Tenk alltid på hva folk vil si.
    Og ta den sterkestes parti.

    III
    Og tviler du, så hold deg taus
    til du ser hvem som får applaus.

    IV
    Tenk nøye ut hva du bør mene.
    Det kan bli dyrt å stå alene.

    V
    Følg ingen altfor høye krav.
    Men si, hva du har fordel av.

    VI
    Si alle hva de gjerne hører.
    Gå stille gjennom alle dører.
    (For sannhet bringer sorg og nød,
    mens daglig løgn gir daglig brød.)

    VII
    Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
    Og gjør deg varm i alle hjem.

    VIII
    Husk: Ingen mann kan roses nok.
    Slik bygger man en venneflokk.
    (Og i et brødre-paradis
    har du den beste livspolis.)

    ______________________

    Bloggposten til Myriam er dessverre bare et speilbilde av dette diktet, uten den underliggende syrlige ironien.

  21. Ken Jensen

    Det er ingen tvil om at du har rett i mye av det du sier om forlagene, Roar, kanskje alt. Skal man velte seg lydig på rygg og horeskrive i håp om å gli med glans inn i den trange forlagsåpningen, eller skal man rasle med sablene og mest sannsynlig ødelegge alle muligheter til å bli med på festen, selv om man ganske sikkert, selv om man slipper inn, ender opp med å bli stående ensom og glemt i et mørkt hjørne? Men utgir man selv, får man ingen distribusjon og kan ikke håpe på noe annet enn å bli solgt via nettbokhandlene, hvor man bare er en konturløs skygge blant alle andre skygger. Det er med andre ord ganske håpløst å være forfatter på det norske marked i dag.

  22. Poe

    Så hvordan forholder det seg med mulighetene for utgivelse av egne verker...UTEN å måtte gå veien om forlag, være seg eget eller andres, og uten å måtte betale noe på forhånd?

    Finnes det noe a la Bandcamp og Soundcloud for forfatterspirer der ute?

    Eller er det mulig å lage et system der leserne laster ned litteratur fra forfatterens egen plattform eller website or whatever, og der forfatteren mottar betalingen direkte...uten mellomledd?

    Jeg har noen spennende dikt på lur her...

  23. Poe

    Thats right folks!

    ENDELIG har også jeg kastet meg ut i denne edleste av alle litteraturens kunstarter, ut i poesiens endeløse dybder av lutter ånd ... noe som vel måtte skje før eller senere tatt i betraktning min noble og opphøyde natur.

    Noe som formodentlig ikke er kjent for dere er at jeg i flere år før jeg begynte å skrive i Forfatterbloggen var fast bidragsyter i Diktkammeret i Dagbladet, redigert av en av Norges fremste lyrikere, Helge Torvund. Og min lyrikk ble da behørig feiret og høylig beundret som den geniale kunstytring den allerede fremsprang som dengang. Torvund sendte meg til og med sin siste diktsamling med dedikasjon da jeg bodde i Phuket, i lutter takknemlighet ... imidlertid endte den i søpla ulest, da jeg ikke tok sjansen på å besudle min ånd med denslags vulgær og uleselig rennesteinspoesi.

    Anyway ... jeg har nå store planer om å gjenoppta mitt tidligere virke som poet.
    Det er bare ett lite problem og det er at min litterære åre dessverre for tiden forekommer å være fullstendig uttørket, men denne lille kjedelige bagatellen tenker jeg overkomme ved i stedet å publisere diktene av Jan Otto Fauske som jeg trofast og pliktoppfyllende har tatt vare på i Anarkisirkuset...og presentere dem som mine egne...:)

    Nu gjelder det bare om å få et seriøst forlag til å utgi dem...diktsamlinger er jo ikke noe man velger å nedverdige ved å utgi på egen hånd...selv om den godeste Fauske, uvitende om sitt fabelaktige talent, benyttet et såkalt Vanity forlag.

  24. Poe

    Btw ... lever du ennå Roar???

    Ser Duterte nå har lovet å henge alle vesterlendinger som kritiserer den nye fabelaktige politikken hans for reduksjon av folketallet i det kraftig overbefolkede Filippinene ... og du har jo som vanlig gått frimodig ut i media og diverse nettsteder med de avvikende meningene dine om det som foregår i landet.

  25. Poe

    I tilfelle sikkerhetsmorderne til Duterte allerede har kommet på sporet av deg er du hjertelig velkommen til å søke poltisk asyl her i Polen!

    Sjekk hva man får for 5000 kr her:

    https://www.otodom.pl/oferta/dom-wolnostojacy-310-m2-ID3dn46.html#gallery%5B18%5D

    Selv flyttet vi inn i et hus på landet ca 30 km utenfor Warszawa for tre dager siden for samme sum pr.måned...eiendommen har svær inngjerdet hage der vi kan dyrke hva vi vil, snart skal vi skaffe høner og kaniner ... huset har fire soverom og to bad og er fullt møblert og utstyrt med alt fra TV til oppvaskmaskin til all slags bestikk etc etc etc...det var bare å ta med tannbørsten og flytte inn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *