Vi vil selvsagt gå helt over til den nye plattformen så snart som mulig, men jeg har sagt til Arve at jeg vil ha noen flere funksjoner på plass først, og det er disse jeg venter og håper på nå:

1. Titler over spaltene i midten. “LBs vekting” og “Nye innlegg”.
2. “Antall lesere” bør være lett tilgjengelig informasjon på ALLE innlegg, ikke bare på dem som vises i spalten under “Aktuelle innlegg” (helst bør det alltid stå under tittelen på innlegget eller noe sånt, også når man søker og finner innlegg i arkivet. Alle vil nemlig vite dette tallet.
3. Tydeligere skille mellom kommentarfelt og innlegg. Kanskje med forskjellig farge. Dette synes jeg er veldig irriterende. Jeg må alltid lete og lete etter hvor kommentarene begynner under et innlegg.
4. “Hjem”- og “Til toppen av siden- knapper under kommentarfeltet for enklere navigering.
5. Bloggarkiv som viser innleggene i rekkefølge, de nyeste først.
6. Alle annonsene byttes ut. (Vi har allerede fire nye for fire aktuelle bøker klare. Jeg vil ha åtte annonser, fire for krim og fire for skjønnlitteratur.)

Vil gjerne vite om det er andre ting du som erfaren blogger savner på den nye plattformen. Har du ideer, er det ting du gjerne skulle ha hatt der, må du ikke nøle med å nevne dem.

“Nei, jeg har skrevet og utgitt tre bøker, og alle er merkelig nok blitt kjøpt inn til bibliotekene. Den første en skjønnlitterær roman, Dvergen og isfuglen, den andre en dokumentarroman og den tredje en krimroman.”»

Det jeg skrev ovenfor, medfører riktighet, noe du først benekter, så bekrefter. Jeg vet at du har skrevet tre bøker, men jeg sa at du har skrevet én krimroman, og det er rett, noe du vedgår selv. Stians roman ble også, merkelig nok, kjøpt inn til bibliotekene. Gid hvilken bombe at det gjelder dine bøker også! Jeg ser kun to muligheter: 1) du var full da du skrev dette; 2) du har liten erfaring med hvordan forlagsverdenen fungerer.

Kulturforlag? Hvis du mener pornoforlag, er svaret én. Neste verk blir på et ordentlig forlag.

«Azimut tar på seg badebuksa og rusler barbrystet ned til stranden, mens de innfødte, vakre pikene står i skyggen under palmene og stirrer henført og beundrende på den flotte, muskuløse kroppen og den vakre, selvsikre mannen som stuper ut i bølgene under den varme, tropiske sola.

Latteren hans sender et gys av kåthet opp gjennom de smale, smekre pikekroppene.»

Jøss, ler han under vann? Ikke rart det går et gys gjennom barnekroppene.

Hva kjennetegner en person som har tapt en debatt? Svar: En person som tyr til røverhistorier og navneforvrengning (Ken Klumsen).

Du har selv spadd graven, Roar. Så, rull deg ned i den nå. Flink bisk!

Uheldigvis er dette innstikket, Ajax Edit Comments, etter det jeg vet, utelukkende designet for WordPress. Men kanskje arve5 vet om noe tilsvarende for Blogger?

Hahahahahaha…

Azimut tar på seg badebuksa og rusler barbrystet ned til stranden, mens de innfødte, vakre pikene står i skyggen under palmene og stirrer henført og beundrende på den flotte, muskuløse kroppen og den vakre, selvsikre mannen som stuper ut i bølgene under den varme, tropiske sola.

Latteren hans sender et gys av kåthet opp gjennom de smale, smekre pikekroppene.

“Stian er heller ingen FORFATTER, for han har bare utgitt én bok, som ikke engang er KRIM. Roar Sørensen, derimot, har utgitt én krimroman og har ambisjoner om å skrive flere”
Ken Klumsen.

Nei, jeg har skrevet og utgitt tre bøker, og alle er merkelig nok blitt kjøpt inn til bibliotekene. Den første en skjønnlitterær roman, Dvergen og isfuglen, den andre en dokumentarroman og den tredje en krimroman. Og hva var det forresten Morten Olsen skrev i Klassekampen om min skjønnlitterære roman, Dvergen og isfuglen? Å, jo: “Forfatteren klarer å rive meg med i denne boken på en slik måte at det nesten skremmer (…). Den griper meg, og jeg nøler ikke med å anbefale den på det sterkeste.”

Nå er jeg gang med den fjerde, som blir nok en skjønnlitterær roman. Gjør dette meg til en skjønnlitterær forfatter, og ikke en krimforfatter?

Jeg tråkker aldri i noen salet, Ken Klumsen, men mine fiender vasser i den dag ut og dag inn.

Si fra hvis dere vil ha mer juling. Jeg deler gladelig ut til verdig trengende.

Stingo er jo en følsom fyr som har mistet sin sønn og sørger over ham i den grad at han ikke lenger har lyst til å leve. Han er full av galgenhumor og er så langt fra en helt som man vel kan komme. Ellers er Magellans kors preget av politikk, skildring av fattigdom, sosiale skjevheter, det er en krimhistorie med veldig lite action, nesten ingenting, bortsett fra helt på slutten, men likevel med masse driv, en “pageturner av de sjeldne”, som en anmelder skrev. Boka er dessuten helt blottet for klisjeer og dårlig språk. Ja, noen anmeldere har berømmet det gode språket. Til og med Aftenposten måtte motstrebende innrømme at forfatteren skrev “ganske godt”. Det kan jo ha vært en grunn til at VG (og en av Norges mest erfarne anmeldere) ga den terningkast 5. Hvem vet, kanskje den funker ganske bra som krim.

Men sånn er det når man i stedet for bøker leser parodier.

Ja, jeg leste et kapittel i Herrer… der hovedpersonen løper omkring i en bygning. Må ha vært noe du eller noen andre hadde lagt ut på nettet. Det var akkurat som å lese dårlig krim. Noe jeg ikke oversetter. Jeg oversetter fagbøker og av og til god krim.

Når Landgaard har oversatt 10 romaner eller fagbøker, og skrevet og utgitt MINST to bøker, kan han kalle seg oversetter og forfatter. Dette vet han godt selv.

Var det da ellers noe? Jo, det er forskjell på å lese 10-15 bøker i året og 50. Det siste er ikke å anbefale for en som ønsker å bli en stor forfatter.

(Slanke og Pelle fortjener et eget kapittel, så de klovnene får vi diskutere en annen gang.)

Stian er heller ingen FORFATTER, for han har bare utgitt én bok, som ikke engang er KRIM. Roar Sørensen, derimot, har utgitt én krimroman og har ambisjoner om å skrive flere, i motsetning til Stian, som ikke har planer om å skrive noen, og det er TANKEN som teller, ergo er Roar verdens beste forfatter, mens Stian bare er en ussel, talentløs stymper. Hører du, Stian, gå og legg deg! Kvinnen har talt!