Kommentarer til: Min kamp

Av: Ken Jensen

Ken Jensen — Mon, 15 Mar 2010 00:17:18 +0000

Den stymperen blir aldri begeistret for noe som står å finne mellom stive permer, med mindre det er selvrealiserende New Age-vås. Håh-håh!

Av: Landgaard

Landgaard — Sun, 14 Mar 2010 23:59:09 +0000

Fine greier, Ken. Jeg skrev ikke noen reell omtale av Min kamp 1 her, men mer en generell omtale av prosjektet, i motsetning til den notoriske omtalen av toer’n.

Forøvrig ypperlig at du finner og kommenterer gamle blogginnlegg når disse atter blir relevante.

Jeg ser for meg at du vil bli storbegeistret for Min kamp 2. Jeg hadde trodd Rolf også skulle bli det, men …

Av: Ken Jensen

Ken Jensen — Sun, 14 Mar 2010 22:53:37 +0000

Stian, har lest omtalen din på nytt etter at jeg endelig har somlet meg til å lese ferdig Min kamp 1. Må si meg like imponert som første gang. Boken er et lite mesterverk, og det er betraktningene dine også. Knausgård skriver forbannet godt. Av og til kronglete og hoppende, generelt og på setningsnivå, men du verden hvor bra det fungerer. Blir en liten pustepause, så tar jeg neste bind fatt.

Av: Landgaard

Landgaard — Mon, 26 Oct 2009 22:33:52 +0000

Spectatia: Har faktisk sett det innlegget ditt før. Personlig har jeg lest The Fountainhead, som på tross av sine karaktermessige svakheter er en liten pageturner. Atlas Shrugged har jeg et par ganger begynt på, men de skrekkelige personklisjeene stanser meg hver gang.

Det motsatte av åndsmennesker? Tja, newagere, kanskje. Hoho.

Av: Spectatia

Spectatia — Mon, 26 Oct 2009 17:45:25 +0000

Kombinasjonen av uttrykket “gå i dass” og Ayn Rand i samme kommentar er slett ikke dum:

http://spectatia.blogspot.com/2008/07/bok-i-gott-sllskap-atlas-shrugged.html

Ellers deler jeg din oppfattning om de forskjellige typer av åndsmennesker og deres syn på hverandre. Det er bare et veldig morsomt ord, åndsmennesker. Hva kan det motsatte være, tro?

Av: vel

vel — Mon, 26 Oct 2009 10:18:19 +0000

Javel. interessant det der du.

Av: Landgaard

Landgaard — Mon, 26 Oct 2009 10:07:25 +0000

Vel, i min ungdom og omgangskrets betydde/betyr "herredagen" omtrent det samme som "fyren", på en litt kvasiformell måte. Altså ikke i denne betydningen.

Av: vel

vel — Mon, 26 Oct 2009 09:52:57 +0000

Hva legger du i uttrykket “herredagen”?

Av: Landgaard

Landgaard — Sun, 25 Oct 2009 22:28:43 +0000

Hehe. Vel, åndsmennesker er sikkert en blandet gjeng, de også. Leste utdraget fra herredagen Thure Erik Lund, og jeg tenkte umiddelbart: Ikke alle åndsmennesker går i dass over verdens elendighet, men de åndsmenneskene som gjør det, betrakter gjerne de åndsmenneskene som ikke gjør det, som ikke-åndsmennesker.

Forøvrig er det noen som er uenig i din forutsetning. For eksempel objektivistene. Ayn Rand sa selv at en forutsetning for kunst var at den var opptatt av hvordan verden – eller mer spesifikt, mennesket – burde være. At poenget med litteratur var å portrettere idealet. Derom strides de lærde.

Av: Spectatia

Spectatia — Wed, 21 Oct 2009 06:59:42 +0000

Å, er det sånn åndsmennesker tenker! Jeg trodde det var sånn som dette:

http://kunst.no/fest/omgivelser/Lund.php

Neida, tull til side. Takk for interessante refleksjoner! At forfatteren er opptatt av hvordan verden er, og ikke hvordan den burde være, er nå etter min mening en forutsettning for at det skal bli en god bok.