Jeg tenkte å fleske til med et nytt spørreinnlegg om forfatteryrkets ontologi, som jeg var så kjent for i 2006, da jeg var ny i gamet. Fremdeles regner jeg meg som relativt ny i gamet, halvveis i bok nummer to og greier, og det jeg av og til funderer på:
Når har en forfatter fri?
(Les resten på Forfatterbloggen.no)
Siden man må logge inn på Forfatterbloggen for å kommentere der, har jeg åpnet for å kommentere teasere i denne bloggen også.
off. ja. skjønner hva du mener. når har en blogger fri??!
Enkelte bloggere, som du og jeg, ser ut til å ha ofte fri. 😉 Vampus, derimot, har aldri fri. Jeg skjønner ikke hvor de tar det fra. Men nå tjener ikke jeg penger på min blogg, så jeg har ikke det økonomiske incentivet.
For meg går egentlig bloggerkarrieren hånd i hånd med forfatterkarrieren, dvs. den delen av forfatterkarrieren som orienterer seg utover, ikke innover. Akkurat nå er jeg i innoverfasen, arbeidende med førsteutkast som ska toppa heile driden, på ein måde.
vi har ikke fri, vi skulker
lykke til videre med arbeidet
En forfatter har alltid fri. Han er fri til å styre sitt eget liv, til å lage sine egne rutiner i hverdagen (forutsatt at han skriver noenlunde på fulltid), til å ta seg pauser når han trenger det og til å vie seg fullstendig til inspirasjonen når han trenger dét.
På den andre siden er en forfatter alltid på jobb, og ideer og inspirasjon kan komme på de mest ubeleilige tidspunkt. Og en forfatter har aldri fri fordi han må bruke selvdisiplinen sin i hverdagen i mye større grad enn mennesker som er i jobber der tidsrammene de arbeider innenfor bestemmes av andre enn dem selv.
Leste det lengre innlegget ditt først etter jeg hadde kommentert. Trøtt som jeg er (- hadde filmkveld med en kompis til i tretida i natt -) fikk jeg ikke med meg at det var en link midt oppi det hele.
Ida: Du vet hvordan det er. Alltid/aldri fri-paradokset har opptatt en del av min tankekraft i det siste.
Det er kun i de perioder jeg ikke skriver overhodet, at jeg virkelig føler at jeg har fri, sist gang sommeren 2008. Ja, jeg føler faktisk at jeg har mer fri når jeg kun jobber i bokhandel på heltid, enn når jeg forsøker å skrive roman.
Slitsomt å bruke hodet. 🙂