På den annen side er det vel en smule suspekt at du kommenterer anonymt, samtidig som du gir tydelig uttrykk for at du vet godt hvem både KJ og jeg er, og ikke minst hvilken relasjon som hersker oss imellom.

At KJ valgte å gi den ut under psevdonym sier kanskje noe om at også han satte spørsmålstegn ved dens litterære kvalitet…? Eller kanskje han var redd den skulle skade hans øvrige forfatterkarriere? Som vel forøvrig har uteblitt…?

En syk mann og hans tanker ble utgitt av forfatteren selv, så det var ingen redaksjon som lot den gjennomgå kvalitetskontroll. I den grad vi har trykkefrihet, kan vel hvem som helst utgi hva som helst, så lenge de vil betale for det selv.

Det er vel ingen av de sitatene jeg har gjengitt, som er spesielt morsomme, men det finnes flere historier i boken som ikke later til å være skrevet for å provosere, men derimot tjener som fiffige skråblikk på livet. Heri ligger det en del humor, synes jeg. Men folk har jo forskjellig humor også.

Og hva i all verden er morsomt?