Men jeg registrerer at du bruker mange forskjellige navn. Det er ikke meningen at man skal tro du er flere personer, vel?

Generelt virker det som om høyresiden liker boken bedre enn venstresiden gjør. (Avisanmelderne befinner seg selvfølgelig i overveiende grad på venstresiden.) Og det på tross av at Ayn Rand får seg en nesestyver gjennom skildringen av Richard Celius. Men det er også dem på høyresiden som mener at både Rand og Richard er blitt uredelig fremstilt i boken …

For min del fant jeg trekantdramaet Kant-Rand-Nietzsche mer interessant enn bokens hovedpersoner. Den filosofiske spenningen er skildret bedre enn det personlige dramaet IMO, men ikke i skjemmende grad. Du fremstilller Objektivismens læresetninger bra og riktig, selv om Richard blir en parodi på hvordan en rasjonell egoist ville bære seg ad. Likefullt, jeg har vel også truffet en og annen Richard…

Hovedpersonens forkastelige adferd speiler etter mitt skjønn meget godt en praktisk anvendelse av Nietzsches tanker, og i slutten av boken forlater han jo disse ideene for å velge livet som et helt menneske. På samme måte fører Kants ideer Nikolai i ulykken. I filmen The Rope har Hitchcock beskrevet på en glimrende måte hvordan praktisering av FEIL ideer (og ikke ideer generelt som anmelderen i Adressa synes å mene) fører til ulykke, og boken oppnår mye av det samme. Jeg er meget spent på hva som skjer videre i Winthers liv og ikke minst tankeliv. Jeg kommer definitivt til å kjøpe og lese neste nummer…

Herrer i åndenes rike er min første roman, og i den måtte jeg skrive av meg en del ting som presset på og ville ut, om meg selv, om Nietzsche, om universitetet og om filosofien. Dette gjorde muligvis boken utilgjengelig for de brede lag av befolkningen, selv om jeg i det lengste håpet at den skulle treffe et større publikum, at media skulle gjøre mer ut av den, at flere ville se alvoret i den, men det skjedde ikke. Intet vondt sagt om Helene Uri, men hennes De beste blandt oss er en lettvekterroman uten de vyer som min bok har, selv om den riktignok tar visse “forskermyter” på kornet, og den tok landet med storm. Man skjønner hva folk vil ha.

Jeg vil nok alltid skrive om de tingene som opptar meg, men jeg tror at jeg er blitt kvitt en del kjepphester med den første boken, og at jeg kan ta skrittet inn i andreboken med større frihet enn før. Det turde bli spennende.

Det er din første roman? Jeg tror det går fremover med deg. Jeg får håpe du ikke stagnerer i motvind. At du begynner å skrive dummere bare fordi at det er noen dumme folk som i en dum stund har tenkt ut noe dumt, og misjonerer denne dumheten ut til en frisk og oppegående befolkning.

Men jeg hører da rykter. Kanskje går det på samme måte med meg, som med Christian Winther. Mennesket er blitt reprodusert i evigheter. Vi er kopier av kopier. Noen kopier er dårligere enn andre. Skal det skje noe stort i ens verden, må det et krafttak til. Det nytter ikke bare å være en kopi. Det nytter ikke!

Etter julehandelhøytiden er det intet salg å snakke om, dessverre. Men boken lever videre i diverse bibliotekutlån rundt om i det ganske land, og det er fint å vite.