Hopp til innhold

Krig på universitetet

Det er brutt ut krig på Universitetet i Tromsø i kjølvannet av Herrer i åndenes rike. På en måte er det fiksjon som blir til virkelighet, for romanen beskriver nemlig en lignende utvikling på denne ærverdige institusjon.

Det er brutt ut krig på Universitetet i Tromsø i kjølvannet av Herrer i åndenes rike. På en måte er det fiksjon som blir til virkelighet, for romanen beskriver nemlig en lignende utvikling på denne ærverdige institusjon.

Nå er det riktignok ikke med meg dette har begynt, for disse problemene har dypere røtter. Men med Kvalitetsreformen ble frontene tilspisset, og min roman var tydeligvis gnisten som fikk konflikten til å flamme opp i offentlighet, både i studentavisen Utropia og landsdelsavisen Nordlys.

I Nordlys kom først Filosofiinstituttets krig mot masterstudentene av professor Rossvær ved selvsamme institutt. I denne artikkelen fant han bedrøvelig mange likhetstrekk mellom det portretterte universitetet i Herrer i åndenes rike og den faktiske situasjonen på UiTø i dag. Dette fikk imidlertid tretten av de ansatte ved Institutt for filosofi til å reagere sterkt på professor Rossværs debattform.

7. september ble Rossvær intervjuet i Nordlys om situasjonen. Hans meningsmotstandere fikk også ytre seg. (Ligger dessverre ikke på nett.)

Utropia tok opp tråden i siste nummer (13. september). Lederen, titulert Gjeninnfør instituttdemokratiet, kommenterer konsekvensene av Kvalitetsreformen i et mer generelt perspektiv, men benytter også anledningen til å støtte Rossvær. I samme utgave ble flere universitetsansatte intervjuet om sitt syn på den nye styringsmodellen, hvor lederne ved instituttene angivelig har fått mer makt på bekostning av instituttstyrene: Effektivitet på bekostning av demokrati. Krangelen i Nordlys mellom de filosofiansatte ble også belyst: Lydighetsplikt.

Rene debattinnlegg var det også plass til: Professor Rossvær kritiserte både instituttleder Måseide og dekan Nafstad (som også kommer fra Institutt for filosofi) i Den triste sannhet om Måseide og Nafstad. Instituttleder Måseide tok i Fakta versus fiksjon til motmæle mot enkelte av mine uttalelser fra portrettintervjuet Fakta og fiksjon på lørdag i forrige utgave av Utropia, og dekan Nafstad imøtegikk Rossværs påstander i Feilaktig om kollega.

Og i går var universitetslektor Roar Anfinsen ute med et fyldig motsvar til Rossvær i Nordlys: Den store fortellingen om de fæle tidene ved Universitetet i Tromsø.

Jeg tror ikke vi har sett det siste av disse tildragelsene, men ett er sikkert: Dette ville Nietzsche ha likt.

Facebook

21 kommentarer til “Krig på universitetet

  1. Sexy Sadie

    Hvorfor bedrives det intriger og maktspill på slike institusjoner, hvorfor kan de ikke heller konsentrere seg om det de skal gjøre, nemlig kunnskapsformindling og forvaltning og forskning?

  2. Nagel

    Moro. Selv tror jeg ikke dette blir noen total war, siden Rossvær ser ut til å bli totalt overkjørt av flertallet. Det er en interessant hersketeknikk å kjøre opprop i avisen, det bidrar til å isolere dissidenten totalt.

    Men det kan jo selvsagt også være slik at han _er_ alene om sine standpunkter.

  3. Stian M. Landgaard

    Sexy Sadie: Skal jeg svare som nietzscheaner, ville jeg si: Fordi alle alltid søker makt, og hvis de fornemmer at den beste måten å oppnå makt på består i å bedrive intriger og maktspill, gjør de heller det.

    Problemet består vel generelt i at enkelte finner det uutholdelig å bedrive kunnskapsformidling og forvaltning og forskning under visse vilkår, og dermed gjør de opprør. Historien har mange eksempler på det. Det skjer i både stort og smått.

    Nagel: Jeg tror ikke Rossvær er alene. Det finnes andre som også står på hans side, men de har foreløbig ikke gått ut med sine synspunkter. Nå er det lenge siden jeg har vanket der oppe, men hvis jeg vandrer en stund i korridorene, treffer jeg nok på en eller annen som kan fortelle meg mye som ikke har stått i avisene.

  4. Stian M. Landgaard

    Isobel: Hehe, jeg skjønner hva du sikter til. Jeg sa følgende:

    Jeg hadde ingen intensjon om å skrive en kvinnehatende roman, men noe av Nietzsches filosofi kan kanskje oppfattes som kvinnehatende ut ifra et moderne synspunkt, siden han forbinder kvinnelighet med svakhet og mannlighet med styrke, og da blir det slik.

    Og intervjueren tilføyet:

    Det er i forbindelse med en av disse hallusinasjoner at Landgaard må gi meg rett i at boka hans kanskje er noe misogyn, all den tid han har skrevet de fleste kvinneskikkelsene inn i den noe utdaterte hore/madonna-dikotomien.

    Jeg er ikke helt enig i denne fortolkningen. Det er sant at Christian har et noe dikotomisk syn på kvinner, men samtidig er det jo forholdsvis vanlig for menn å ha det, selv om de ikke innrømmer det. Jeg mener altså ikke at dikotomien er utdatert, men at noen nok kan oppfatte den som misogyn.

    Dessuten betrakter jeg ikke Nietzsches filosofi som misogyn bare fordi han trekker opp skillelinjer mellom menn og kvinner i samsvar med deres natur. Derimot foregår det mye såkalt positiv diskriminering på universitetet, hvor kvinner blir foretrukket for å "utjevne prosentandelene". Dette er noe som Christian (og jeg) er sterk motstander av. Og jeg mener forøvrig at det er kvinnebejublende snarere enn kvinnehatende å ikke ville forskjellsbehandle kjønnene på en slik kollektivistisk måte.

    Nagel: Det var en god idé. Jeg ser du har installert det hos deg selv. Må se på det så snart som mulig. 🙂

  5. Isobel

    "Det er sant at Christian har et noe dikotomisk syn på kvinner, men samtidig er det jo forholdsvis vanlig for menn å ha det, selv om de ikke innrømmer det."

    Hvordan vet du at der er så vanlig hvis ingen innrømmer det? Er du tankeleser eller kanskje projiserer du dine holdninger over på andre? I min omgangskrets klarer menn å se kvinner som individer og ikke kun som kjønn. Det er kanskje annerledes i Nord-Norge. 😉

    "Dessuten betrakter jeg ikke Nietzsches filosofi som misogyn bare fordi han trekker opp skillelinjer mellom menn og kvinner i samsvar med deres natur."

    Hva mener du med samsvar med deres natur? Hva er isåfall natur, hva er oppvektsvilkår og miljø? Hvorfor forandrer det som blir ansett som feminint/maskulint seg med tid og kultur?

  6. Stian M. Landgaard

    Det er selvsagt annerledes nord for moralsirkelen. Men jeg tenker på generelle holdninger man finner i litteraturen, i spørreundersøkelser, og sogar også i en og annen fortrolig samtale. Eller kanskje jeg bare projiserer mine egne holdninger over på andre. 🙂

    Når det gjelder kvinner og natur, tenker jeg på de grunnleggende biologiske funksjoner og det man kan utlede av dette. Det er en lang diskusjon hva som er natur og miljø, men jeg mener at feminint/maskulint ikke forandrer seg så mye med tid og kultur. Det er to forholdsvis grunnleggende kategorier, selv om det naturligvis er mange som har lyst til å bryte ut av dette forholdet. Det får de gjøre som de vil med.

  7. Isobel

    "Når det gjelder kvinner og natur, tenker jeg på de grunnleggende biologiske funksjoner og det man kan utlede av dette."

    Kom gjerne med eksempler her.. Jeg visste ikke du var ekspert på biologiske funskjoner altså.

    "Jeg mener at feminint/maskulint ikke forandrer seg så mye med tid og kultur."

    Ja, at du mener dette har jeg skjønt. Lesing av skjønnlitteratur ble i sin tid sett på som maskulint og uegnet for kvinner, men nå anses det som feminint. 😉

  8. Isobel

    Huff, slike diskusjoner er egentlig fryktelig trettende..

    Jeg er sannsynligvis mye bedre i matematikk og i å rotere romlegemer enn deg, men det gjør meg ikke mer maskulin enn deg. Du behersker språklige uttryk bedre enn meg, men du er ikke mer feminin enn meg. Håper du tar poenget mitt her. Eller så kan vi være enige om å være uenige 🙂

  9. Stian M. Landgaard

    Ja, diskusjoner som dette er som regel svært trettende, for man vet allerede hva argumentene går ut på, og hvor de vil ende. Jeg tror nok ikke vi blir helt enige, men de grunnleggende biologiske funksjoner som jeg tenkte på, er: bli gravid, føde, amme.

    Mitt grunnleggende poeng er dog: Hvorfor bli skuffet over forfatteren fordi hans bok betegnes som misogyn? Har forfatteren plikt til å skrive politisk korrekt? That said, les gjerne boken selv og gjør deg opp en mening om innholdet. 🙂

  10. Isobel

    Hva med kvinner som ikke kan bli gravide, er de mindre feminine i dine øyne? Ikke alle kan amme heller. 😛

    Det er åpenbart at holdningene som formidles i boken er dine egne, Stian. Derfor kan man bli skuffet over forfatteren. Jeg tror uansett temaet i boken er litt for snevert til at det har interesse for meg. 😉

    Redigere, redigere..

  11. Nagel

    Hmz. Man turde aldri ta intervjuer og anmeldelser for god fisk. Da jeg leste Herrer, slo deg meg slett ikke at den var misogyn. Men så leter ikke jeg med lupe etter den slags, noe man kan få inntrykk av at anmelderen i Utropia gjorde.

  12. Stian M. Landgaard

    Isobel: Vil man kverulere, er det ikke vanskelig å få det til. Jeg snakker selvsagt om den paradigmatiske kvinnen, ikke om hver enkelt kvinne. Det er altså ikke snakk om hvem som er mer eller mindre feminin, men om hva som er paradigmatiske trekk ved kvinnen som kjønn. So there.

    Holdninger som formidles i boken, kan være mine, slike jeg eksperimenterer med, eller slike jeg ikke har noe sans for, men vil legge i munnen på en eller annen karakter for å skape dramatikk og konflikt. Hva vet jeg? Det er derfor direkte tåpelig å bli "skuffet over" forfatteren, særlig når man hverken kjenner ham eller har lest boken.

  13. Isobel

    Jeg regner med du skjønte at jeg KUN refererte til holdningene hovedpersonen har. Christian er "idealbildet" av forfatteren. Nå syns jeg det er direkte tåpelig å ikke skjønne at når man skriver om en person så direkte tett opp til egen person så vil man automatisk sammenligne. Sorry, men sånn er det bare.

  14. Susie

    Hei igjen.

    Misogyn-pissogyn. Drit nå i det! Trodde denne kommentarlenka skulle handle om "krig på universitetet", som forfatteren så herlig dramatisk formulerer det? Men ja, jeg er faktisk tilbøyelig til å støtte Nagel her - Utropiajournalisten var VELDIG opptatt av å lese boka ut fra en (grøss) kjønnspolitisk grunninnstilling. Men finnes det ingen der ute (her inne?) som har tanker om situasjonen på IFI/universitetet generelt? Må vi ikke bare slå fast at Pitbull-Viggo er en fighter, uansett hva man ellers kan kritisere ham for? 🙂

  15. Stian M. Landgaard

    Isobel: Et slags idealbilde på enkelte områder, ikke nødvendigvis en tro kopi, hvilket de fleste som har lest boken OG kjenner meg, kan attestere. Du scorer null på begge de punktene, så jeg forstår liksom ikke helt hvorfor du skal bli skuffet eller nære andre besynderlige følelser om meg i denne sammenheng. Men gjør som du vil. Du har sikkert din agenda du må følge.

    På den annen side har Susie selvfølgelig rett i at akkurat denne tråden bør handle om krigstilstanden på universitetet, og jeg vil derfor henstille til alle om å knytte sine kommentarer opp mot blogginnlegg hvor disse kommentarene eventuelt kan høre hjemme. Ikke vær redd for å kommentere gamle innlegg; kommentarene er like synlige på forsiden uansett. Så hvis noen plutselig vil krangle på hårsleiken min, kan de for eksempel kommentere Bilder fra lanseringen av Herrer i åndenes rike.

    Så til krigstilstanden. Jeg kjenner ikke personlig de faktiske forhold på universitetet for tiden, siden jeg stort sett oppholder meg andre steder. Min kritikk stammer fra egne opplevelser halvannet år tilbake. Men jeg tror at uansett hvem som har rett, og hva som er rett, er det veldig bra at dette oppgjøret endelig er kommet. Det er tydelig at misnøyen har ulmet lenge, og istedenfor et vedvarende, krypende ressentiment får vi nå høyreiste kamprop og knyttede never. Intet kan være bedre enn dét.

  16. Isobel

    "nære andre besynderlige følelser om meg i denne sammenheng. Men gjør som du vil. Du har sikkert din agenda du må følge."

    Jeg regner med det om besynderlige følelser og agenda er en spøk fra din side. Noe annet ville vært absurd. Jeg er enig i at denne diskusjonen ble off-topic, og slutter dermed av her.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.